Miljøjubel
«Hummer-entusiast» Frederic Hauge er fra seg av begeistring over hummerinitiativet.
– Jeg kan snakke i mange timer med deg om hummer og hummeroppdrett, sier miljørebellen i Bellona. Den samtalen skal vi spare leserne for. Men Hauge er iallfall klar på én ting:
– Fra et miljøståsted er det veldig interessant og positivt å bruke spillvann til denne typen maritim produksjon.
Selskapet Norsk Hummer investerer nå 50 millioner kroner i et oppdrettsanlegg for hummer på Tjeldbergodden.
På Mongstad er allerede et pilotprosjekt i regi av Statoil, NTNU og Sintef i gang, hvor spillvannet prøves ut i hummeroppdrett.
4 x vekst
Hummer vokser tregt i kaldt norsk sjøvann, men ved å øke vanntemperaturen til rundt 18 grader firedobles veksttakten i den kritiske tidligfasen i forhold til vanlig norsk havtemperatur.
Innen knapt tre år vil hummerne ha utviklet seg fra egg til spiseklare delikatesser til en pris på opptil 300 kroner kiloet.
Olje og havbruk sammen
Hvis det går som prosjektleder Signy Midtbø Riisnes i Statoil håper, vil det finnes et oppdrettsanlegg tilknyttet alle Statoils store landanlegg langs kysten; både på Snøhvit, Tjeldbergodden, Aukra, Mongstad, Kollsnes og Kårstø.
– Oljenæringen og kystnæringen kan ha gjensidig nytte av hverandre. Å utvikle anlegget vårt på Mongstad til å stå på flere bein vil styrke oss, samtidig som det kan gi grobunn for annen industri, sier Midtbø Riisnes til Teknisk Ukeblad. Statoil skal ikke drive med oppdrett selv, men ønsker partnere med kompetanse på havbruk.
Millioner av hummere
Dette signalet får administrerende direktør Arne Tyssø i Norsk Hummer AS til å juble.
Han gir overfor Teknisk Ukeblad uttrykk for at det de siste årene har vært svært vanskelig å få Statoil med på hummer-ideen.
Helt siden 1997 har han arbeidet for å skaffe kapital til en storskala hummerproduksjon i tilknytning til Statoils raffineri på Tjeldbergodden. Først i fjor løsnet det. Da bladde investorer opp 50 millioner kroner, og i sommer starter byggingen av verdens første storskala oppdrettsanlegg for hummer.
– I sommer begynner vi å bygge på Tjeldbergodden. For at det skal bli butikk, må det produseres millionvis av hummere, sier Tyssø til Teknisk Ukeblad.
Utfordringen er å fôre hummerne. Siden de er kannibaler, må hver hummer ha sitt eget kammer. Norsk Hummer har utviklet et automatisert fôringssystem som gjør det mulig å drive kostnadseffektivt.
Gir levende fôr
Men for å få den gode smaken norsk hummer er kjent for, er det nødvendig at fôrets innhold er så likt det naturlige som mulig.
Det er nettopp dette forsker Jan Ove Evjemo arbeider for å få til. Hos Sintef Sealab i Trondheim ligger gytende hummere på rekke og rad.
Evjemo følger de mange tusen eggene med argusøyne. Når eggene er klekkeferdige, skal de små delikatessene fôres opp med levende dyreplankton. Inntil hummerne er en måned gamle vil de nemlig ikke spise pellets, men tar kun til seg levende planktonorganismer.
Evjemo sørger for at fôrorganismene blir så ernæringsmessig lik hummernes naturlige byttedyr som mulig. Dette sørger for at veksten på larvene blir god og forutsigbar, og overlevelsesraten på larven er over 90 prosent.
