Mangel på ammunisjon, nye fregatter, nye helikoptre, mer luftvern og flere soldater. Dette er blant de mest akutte behovene som forsvaret står overfor i årene framover. Men regningen vil bli høy.
Onsdag skal forsvarssjef Eirik Kristoffersen overlevere sine fagmilitære råd til forsvarsminister Bjørn Aril Gram (Sp). Rådene er med på å danne grunnlaget for den nye langtidsplanen for Forsvaret fra 2024 til 2027.
Rådene fra forsvarssjefen kommer i kjølvannet av rapportene fra Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen, som begge slår fast at Norge må skjerpe beredskapen vesentlig.
– Det norske forsvaret i dag har god kvalitet, men det er for lite, er for lite utholdende ved et langvarig angrep og sliter med tilstrekkelige forsyninger av grunnleggende behov som ammunisjon og drivstoff, sier forsvarspolitiske talsperson Hårek Elvenes i Høyre til NTB.
– Det er hevet over enhver tvil at Forsvaret må styrkes ytterligere for å møte nye sikkerhetspolitiske realiteter. Og regjeringen bør tidlig søke samarbeid med opposisjonen i Stortinget med tanke på et forlik i en svært viktig sak for landet, sier Elvenes videre.
Nye Seahawk-helikoptre til Forsvaret blir forsinket
Lekkasje
I et lekket utkast til rapporten, som NRK og Dagens Næringsliv har hatt tilgang på, ber forsvarssjefen om at bevilgningene til Forsvaret skal økes med 8 milliarder koner i året fra 2025. Dette er omtrent dobbelt så mye som regjeringen legger opp til å øke forsvarsbudsjettet årlig med i årene fram til 2026 for å nå Natos krav om minst 2 prosent av bruttonasjonalprodukt til forsvaret.
I begynnelsen av mai la Forsvarskommisjonen fram sin rapport der det ble slått fast at det var behov for omfattende fornyelse av kostbart materiell. I rapporten ble det trukket fram at forsvaret har behov for årlige økte bevilgninger med 40 milliarder kroner for å få dekket behovet for økt sikkerhet de neste årene.
Anslaget fra kommisjonen er ti ganger høyere enn hva regjeringen har innstilt på. I motsetning til regjeringens budsjett er heller ikke Norges militære bidrag på 7,5 milliarder kroner i året til Ukraina tatt med.
Så ikke på prosenten
Dagen før forsvarssjefens råd til regjeringen blir overlevert, regner kommisjonsleder Knut Storberget med at mange av rådene vil samsvare med kommisjonens tilrådninger.
– I arbeidet i kommisjonen så vi ikke mye på prosenter eller måltall fra Nato, men på hva Norge faktisk har for behov. Vi har heller ikke sett hen til hva Norge skulle måtte bidra med til krigen i Ukraina, sier Storberget til NTB.
Natos toprosentmål har blitt over tre milliarder «billigere»
Det ble pekt på at Norge blant annet bør investere i nye fregatter, luftvern og en ny brigade i Sør-Norge.
– Norge må for eksempel fornye sine maritime krefter og da må fregattene fornyes. Det koster mye penger, det vet man, sier Storberget videre.
Enighet mellom kommisjoner
I Stortinget sier Elvenes at det vil være en styrke for forsvarssjefens faglige råd dersom de sammenfaller med Forsvarskommisjonens anbefalinger.
På samme måte viser Knut Storberget til konklusjonene til Totalberedskapskommisjonen som tidligere forsvarssjef Harald Sunde overleverte til justis- og beredskapsminister mandag.
– Vi lever i en tid med store endringer og store konsekvenser. Og tiden for å prioritere sikkerhet og beredskap er nå. Vi trenger et taktskifte i vårt beredskapsarbeid, sa Sunde til Mehl.
Dette blir Sveriges første Nato-bidrag
