Bakgrunn
Norsk kraftforedlende industri har hatt politikerbestemte og svært gunstige kraftavtaler. Avtaler tilsvarende nesten 20 TWh (nesten 20% av Norges kraftproduksjon) går ut i perioden frem til 2011. EØS-avtalen stenger for forlengelse av slike avtaler. Industrien selv hevder kraftpriser fastsatt i det åpne kraftmarkedet vil knekke store deler av Norges kraftforedlende industri, eller medføre at den flyttes ut av landet. Selv om omfanget av en slik nedbygging er noe uklar, bekymrer dette politikerne.
PIL har foreslått en løsning hvor det etableres et eget marked for industrikraft. De foreslår etablering av et eget selskap for industrikraft, som håndterer den delen av produksjonen som er tiltenkt industrielt formål. På kommersielle vilkår skal da de industrielle aktørene konkurrere om denne kraften, men da frikoblet fra kraftprisene i privatmarkedet og markedet forøvrig.
Hun avfeide alt som smaker av "særtiltak" som løsning for norsk industri.
Dette gjorde ikke jobben lett for partikollega Ivar Kristiansen, som på bortebane dagen derpå skulle forsvare regjeringens syn i industrikraftsaken.
Tilbake som vinner sto PIL’s adm. dir. Stein Lier Hansens forslag om å etablere et eget marked for industrikraft.
Vattenfalls innlegg om at kraftproduksjonen i Norden vil øke mer enn forbruket, og at kraftprisene derfor vil holdes lave, påvirket ikke avslutningsdebatten under konferansen. Tvert om var det bare Høyres Ivar Kristiansen, og en lokal RV-aktør i salen, som trodde at markedet kunne løse industriens kraftutfordringer.
Flankeangrep
Representantene for det rødgrønne alternativet, med Øystein Djupedal i spissen, godt støttet av Frp’s Kenneth Svendsen på motsatt flanke, hamret inn påstander om regjeringens passivitet.
PIL’s forslag om å skille markedet for industriell kraft fra resten av kraftmarkedet, fikk støtte fra flertallet i debatten. Hensikten er å unngå at strømpriser styrt av privat forbruk knekker industrien.
Payback
Hovedproblemet, ESA-godkjenning av et slik forslag, kan ifølge forslagsstillerne løses ved at industrien gir motytelser til samfunnet i bytte mot lav kraftpris. Motytelsene kan være å levere tilbake kraft når det er underskudd i markedet, og å bidra med mer miljøvennlig produksjon av materialer og halvfabrikata enn andre alternativer.
