Kortsiktig profitt hindrer utviklingen av den gode byen med hyggelige uterom, parker, folkevrimmel, mangfold i funksjoner og botilbud. Dette blir bare visjoner som forsvinner i horisonten. Det er presidenten i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), Gudmund Stokke som mener dette.
I dag er det rundt 100 høyhus i Oslo. Etatsdirektør Ellen S. de Vibe i Plan- og bygningsetaten går inn for videre høyhusbebyggelse i hovedstaden. Det gjør ikke alle.
Argumentene for å bygge høyhus var disse: Forsterke byens form og lesbarhet, bruke høyhus for å symbolisere modernitet, bidra til økt tetthet, arealeffektivitet og variert boligtilbud. Meldingen ligger nå til politisk behandling.
Mange motforestillinger
Stiftelsen Byens Fornyelse var uenig i konklusjonene. De anbefalte retningslinjer som utvetydig setter stopp for flere høye hus. Høyhus vil virke negativt på byens sosiale og estetiske kvaliteter. Ikke bare ekstra høye hus er til sjenanse. Også blokker på fem-seks etasjer kan få dramatisk negativ effekt i et område med småhus.
Aksjon Stopp Blokk krever i et leserinnlegg i Aftenposten Ellen de Vibes avgang. Aksjonen mener hun er på kant med mesteparten av Oslos befolkning.
Gudmund Stokke uttalte nylig i et foredrag at NAL ser på det offentliges utnyttelse av viktige tomter som et stort problem. I stedet for rimelige, samfunnsmessige løsninger skal tomtene gi mest mulig penger.
Høyest mulig hus og tettest mulig mellom husene. Bjørvika, Tjuvholmen og Vestbanen i Oslo ble nevnt som eksempler. Han ser på dette som en reell fare for at mulighetene til å skape en god by forsvinner. Det er verken politikerne, menigmann eller fagfolk som bestemmer. Det er pengene!
Ikke bedre utnyttelse
Både Byantikvaren og Riksantikvaren har gått kraftig ut mot høyhus. Riksantikvar Nils Marstein skrev i Dagbladet at generelt gir ikke høyhus høyere utnyttelse enn andre typer bebyggelse. De gir andre kvaliteter og problemer. Høyhus gir bokvaliteter for de få på toppen, særlig i form av utsikt. Men det går på bekostning av de mange nede på bakken. De må slite med miljøeffektene.
Høyhus gir mer utrivelige uteområder. Marstein vil heller utvikle byens naturgitte kvaliteter: byen mellom fjorden og marka.
Nok høyhus
Flere bypolitikere vil løse Oslos tomtespørsmål ved å bygge høyhus. Men forskerne Lene Schmidt og Jon Guttu ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) lar seg ikke overbevise. De konkluderer med at det er stor usikkerhet forbundet med satsing på høyhus i Oslo.
Blokkene kan øke problemene med lokalklima og forurensning. Det blir et tilbud bare til utvalgte deler av befolkningen. Og først og fremst: Høyhus er helt unødvendig for å realisere målene for bygging av boliger og kontorlokaler i hovedstaden. F
olk vil ha bakkekontakt, avskjermet gårdsrom og kunne " gå på Rimi i tøfler"! Dessuten er NIBR-forskerne kritiske til at spørsmål om brann og andre former for sikkerhet i slike boligtårn overhodet ikke er vurdert i utredningen.
Også tilhengere
Ordfører Per Ditlev-Simonsen er tilhenger av høyhus. Han ønsker mer nytenking omkring arkitekturen i Oslo der få spennende bygg er reist etter krigen.
Peter Batta i Huseiernes Landsforbund mener også at høyhus er et spennende supplement til dagens bebyggelse. Men de må være få og stå sentralt og konsentrert. Beboere i utskjelte høyhus sier selv at de trives.
