Den tyske konsulentgruppen har funnet at de to strekningene Oslo – Trondheim og Oslo – Göteborg sannsynligvis kan gi lønnsom drift med snitthastigheter på 250 km/h.
Også strekningene Oslo – Bergen gjennom Hallingdal og Oslo – Kristiansand – Stavanger kan bli lønnsomme, men for disse er vurderingene mindre grundige.
Tyskerne har tatt arbeidsplasser som skapes under utbyggingen og ringvirkninger både under byggefasen og senere med i betraktning. De norske lønnsomhetsvurderingene ser kun på billettinntektene og faller derfor dårligere ut.
Mer enn 300 milliarder
Men investeringene er enorme. For strekningen Oslo – Trondheim vil det kreve 57 milliarder kroner å bygge banen. I tillegg kommer 1,34 milliarder kroner for 12 togsett. Prislappen til Göteborg blir 11,9 milliarder kroner for banen og 1,12 milliarder for 10 togsett.
Oslo – Bergen krever 80 milliarder kroner via Hallingdal og 90 milliarder via Numedal. Ti togsett krever ytterligere en drøy milliard.
Fra Oslo til Kristiansand koster det 37 milliarder, så kommer ytterligere 37 milliarder for å fortsette banen til Stavanger. Her er det behov for ti togsett til en drøy milliard kroner.
Stavanger – Bergen vil komme på 88 milliarder kroner og krever kun seks togsett. Til sammen blir dette godt over 300 milliarder kroner.
Vinterdrift mulig
– Universitetet i Berlin har gjort en detaljert analyse av hva det må tas hensyn til for å kjøre togene under norske vinterforhold, både med utgangspunkt i tyske ICE-tog og franske TGV-tog. Det er fullt mulig, sier Dr.-Ing. Harry Dobeschinsky, lederen for konsulentgruppen.
– Dette er et av de viktigste spørsmålene, og det er komplisert, legger han til.
Jernbaneverket ser ikke de store utfordringene med togsettene.
– Det finnes en god svensk undersøkelse som sier at det må gjøres noen modifikasjoner på boggiene, og noe annet. Men det skal ikke by på store problemer, sier Lars Erik Nybø, prosjektleder for høyhastighetstog i Jernbaneverket.
Bratt
Siden høyhastighetsbanene kun skal frakte passasjerer kan togsettene klare en stigning på tre prosent.
– Det er overkommelig. Den private Haukelibanen har beregnet at om de også skal frakte gods må de ned i en stigning på 1,2 prosent, det blir langt vanskeligere å få til, sier utredningsdirektør Anita Skauge i Jernbaneverket.
Rapportene ligger tilgjengelig på jernbaneverkets nettsider.
Samferdselsminister Liv Signe Navarsete vil nå ha rapporten ut på åpen høring med frist 1. desember. De første signalene om hva regjeringen ønsker kommer i Nasjonal Transportplan 17. desember.
I 2009 vil Navarsete legge frem en stortingsmelding om høyhastighetstog.
Ikke statsbudsjett
Navarsete sier det er uaktuelt å finansiere en slik gigantutbygging over statsbudsjettet fra år til år. – Dette ser mer positivt ut enn det jeg hadde ventet ut fra tidligere estimater.
En prosjektfinansiering i en eller annen form tror jeg er eneste måten å finansiere dette på, sa samferdselsministeren.
Heller ikke drift og vedlikehold kan gå over ordinære budsjetter.
– Jeg tror vi må finne en løsning der togselskapet betaler for drift og vedlikehold, kanskje slik det er ordnet for flytoget, sier Skauge.
