Høyfrekvent bilprat

  • ikt

Blir EU-prosjektet Delta vellykket, kan tilsvarende funksjonalitet som Autopassbrikken bli en del av bilens grunnutrustning. DSRC, eller Dedicated Short Range Communication, heter teknologien som skal kommunisere alt fra betaling til veimeldinger til og fra kjøretøyene som passerer lokale antenner.

Dagens brikke, som har fått navnet Autopass i Norge, er først og fremst en kommunikasjonskanal mellom bilen og antennen. I Norge bruker vi denne kommunikasjonen for å betale bompenger. Et av målene med Delta er å etablere en felles standard for slik betaling i Europa. Meningen er at du skal kunne kjøre hvor som helst uten å måtte stoppe for manuell betaling. Systemet kan også brukes til å betale parkering og ferger, men kan også utnyttes til adgangskontroll i bedrifter.

Mange anvendelser

Når bilen kan kommunisere med lokale antenner på denne måten, er det også naturlig å utnytte systemet til langt flere anvendelser. Fremfor alt vil dette kunne bli en viktig kanal for det som kalles TTI, eller Traffic and Traveller Information. I motsetning til andre kommunikasjonsløsninger, som dekker større områder, vil slike systemer gi lokalbestemt informasjon til alle kjøretøyene som passerer antennen. Selv om global trafikkinformasjon på mobiltelefon eller digital radio er bra, trenger bilførerne først og fremt den helt lokale. Det kan dreie seg om alt fra farlige situasjoner som er oppstått, til elektroniske veiskilt.

Norske Q-Free er et av de ledene selskapene på slike systemer i verden, og selskapet er med som en av deltakerne i Deltaprosjektet.

- Når bilen passerer antennen i det som kalles veikantutstyret, så kan vi kommunisere med den rundt ti meter. Selv om den kjører fort, kan vi overføre ganske mye data begge veier, fordi dataraten i 5.8 GHz frekvensområdet er på 500 kbit/s, sier prosjektleder i Q-Free, Miloslav Benes.

Det blir mulig å laste ned langt mer informasjon enn den som bilen kan ta imot ved en passering. Stopper du under en antenne når du fyller bensin, kan du oppdatere bilens underholdningssystem med de siste poplåtene.

Varsling

Etter hvert som Europas veier dekkes av antenner som kan utveksle informasjon med bilene som passerer begge veier, oppstår en rekke nye muligheter. Hvis programvaren i de fleste bilene som passerer, sender informasjon om at vindusviskerne går er det svært sannsynlig at det har begynt å regne, og slik informasjon kan utnyttes til alt fra veimeldinger til værvarsling. Skrur alle på tåkelysene, kan det på samme måte sendes ut varsel om lokal tåke. På denne måten skal systemet bidra til å øke trafikksikkerheten. Bilførerne vil kunne få personalisert informasjon i sanntid etter hvert som de kjører. Bilførerne vil også få muligheten til å sende informasjon om noe uforutsett skulle oppstå og vil få en egen «hendelse»-knapp i bilen.

Mange vil nok tenke på storebror når et slikt system blir standardutstyr i bilene, men en av forutsetningene i prosjektet er at det skal være mulig å slå det av. Når bilen skal passere en bom, vil det fortsatt være mulig å betale kontant.

Datasystem på hjul

En moderne bil er på mange måter et rullende datasystem med mange prosessorer og en databuss til kommunikasjon. Det viktigste målet med Deltaprosjektet er å utvikle en standardisert arkitektur som tilpasser det nye kommunikasjonsutstyret til bilens øvrige elektroniske systemer.

For bilprodusentene betyr et slikt system at de vil kunne oppgradere programvaren i bilene utenom verkstedet. Kortdistanseradio vil på mange måter være det samme for bilen som internett for PC-en.

I forslaget som skal være ferdig om en måneds tid, er det foreslått et standardisert grensesnitt mellom radiodelen og bilens terminal. Det betyr at de som lager alle slags bilterminaler, fra de mest påkostede fargeskjermene i prestisjedoninger til de små og enkle som billige biler vil få, vil kunne utnytte signalene som kortdistanseradioen overfører. Standardiseringen er også et signal til utstyrsleverandørene om å konkurrere. I Europa er det tradisjon å samle seg om en felles standard før markedet slippes løs, slik som det skjedde med det digitale mobiltelefonsystemet GSM.