De to løpene i henholdsvis Sollihøgd- og Bukkesteinshøgdtunnelen (til sammen 4,2 kilometer x 2) er sikret med 78.000 bolter i lengde fra 3 til 6 meter.
![Dagens fylkesvei 5310 med utsikt mot nord. Marinaen i bakgrunnen.](https://images.gfx.no/undefinedx/2857/2857306/3-mot_nord.jpg)
Her kommer det ny vei med opp mot 20 meter høye skjæringer
Tung sikring
Ute i dagen er alle bergskjæringene sikret med nesten 8500 bolter inkludert festebolter for nett og om lag 25.000 kvadratmeter nett mot steinsprang og ras.
![Nordcad AS](https://images.gfx.no/80x/2868/2868769/Nordcad%2520Logo.png)
![](https://images.gfx.no/cx0,cy167,cw2000,ch667,2000x/2868/2868767/Bilde_Impedans-og-refleksjoner_new.jpg)
![Her ved Bjørkåsen i Bærum er det høye og lange skjæringer som gjør sikringsbehovet omfattende. <i>Foto: Kjell Wold, Statens vegvesen</i>](https://images.gfx.no/290x/2809/2809327/Bergsikre%2520skjaring.jpg)
Innimellom er skjæringene også påført fiberarmert sprøytebetong mot forvitring og utvasking av det mest oppsprukne berget.
36 meter høy skjæring
Høyest av alle skjæringene på E16-strekningen mellom Skaret i Hole og Bjørum i Bærum rager den 36 meter høye og mer enn 800 meter lange skjæringen i Bjørkåsen. Området ligger mellom de to tunnelene og mellom Brenna og Skoglund bru.
Her står det også et fanggjerde langs skjæringstoppen som skal fange opp eventuelt nedfall fra fjellskråningen ovenfor. Skjæringene langs ny E16 har en samlet lengde på om lag 4,2 kilometer inkludert sideveger og utgjør et areal på vel 50.000 kvadratmeter.
![Behovet for bruk av nett og bolter i skjæringene tas i samråd mellom byggherren Statens vegvesen, konsulenter og entreprenøren Skanska. <i>Foto: Kjell Wold, Statens vegvesen</i>](https://images.gfx.no/580x/2809/2809326/Bergsikre%2520bolt%2520nett%2520gjerde.jpg)
Spesiell geologi
-Geologien er spesiell med nær flattliggende lavabergarter vekslende med soner av oppsprukket, løst berg som representerer den gamle terrengoverflaten mellom de ulike lavastrømmene, men ikke vanskeligere enn at vi har god kontroll på sikringsbehovet, forteller ingeniørgeolog Terje Kirkeby i en pressemelding fra Statens vegvesen.
Noen av disse sonene er fortsatt synlige i skjæringene, mens de i tunnelene er godt dekket til. Sonene kunne følge tunnelene over lange strekninger og ofte kreve tung sikring med kamstålarmerte sprøytebetongbuer utover mer normal sikring med bolter og sprøytebetong. – Vi har også krysset gjennom steile forkastninger og gangbergarter både ute i dagen og i tunnel, som faktisk har vært et mindre problem enn de flatliggende grensesonene, forteller Kirkeby.
Store vannmengder
![Geir Brevik i Statens vegvesen t.v. og Mario Mühlmann i Norsk Bergsikring (NBS) vurderer sikringsbehovet i skjæringen ved Isi bruer i bakgrunnen. <i>Foto: Kjell Wold, Statens vegvesen</i>](https://images.gfx.no/290x/2809/2809325/Bergsikre%2520duo.jpg)
Sprekker og hulrom i lavabergartene ga innimellom store vannmengder. Derfor er det gjort omfattende forinjeksjon med sement i tunnelen for å tette berget rundt tunnelene slik at vann og myrer over tunnelene kan opprettholdes slik de var før anleggsarbeidene startet.
Behovet for bruk av nett og bolter i skjæringene tas i samråd mellom byggherren Statens vegvesen, konsulenter og entreprenøren Skanska. - Vi må være trygge på at det ikke er rasfarlig å kjøre på vegen når den åpner, forteller Kirkeby.
Tredjepartskontroll
I tillegg til omfattende fjellsikring legges vegen også i behørig avstand til de høye og nesten loddrette skjæringene. Geir Brevik er teknisk byggeleder på tunnel og fjellskjæringer i prosjektet og forteller at fjellsikringsarbeidet skjer i tett dialog med geologisk ekspertise både hos byggherren, entreprenøren og konsulenten.
![Innovasjon Norge](https://images.gfx.no/80x/2828/2828923/df17d6fe-c2a4-45b1-ada6-7cd31fc3c531.png)
![Trer frem med omstilling som innstilling](https://images.gfx.no/1000x333/2831/2831537/innovasjonnorge.png)
For å være ekstra trygge på at fjellsikringen gjøres opptimal utføres det også en såkalt tredjepartskontroll av ekstern ekspertise.
![Verdens første skipstunnel kan være ferdig i 2030 dersom dagnes tidslinje følges. Skip på opptil 20.000 bruttotonn kan seile gjennom den 1,7 kilometer lange tunnelen.](https://images.gfx.no/undefinedx/2856/2856686/Bildeillustrasjon%252006A%2520Kj%25C3%25B8depollen.jpg)
Stad skipstunnel legges snart ut på anbud