Kombinasjonen av feildimensjonerte lydanlegg og lokaler med harde flater i bygg som ikke er beregnet for treningsstudioer, har ført til varige hørselsskader blant instruktører og kunder. For noen år siden målte lydkonsulent Espen Hansen toppverdier på 120 desibel under trening. Alle nivåer over 120 desibel resulterer øyeblikkelig i en varig hørselsskade.
Hansen har bakgrunn som elektriker, elektronikk-tekniker, lydtekniker og programingeniør. Han er innleid som uavhengig konsulent av treningskjeden Sats for å bistå i utformingen av nye treningsstudio og foreslå tiltak som kan bedre forholdene i eksisterende lokaler.
Mer oppmerksomme
Høy musikk hører med i treningsstudioene. Særlig mot slutten av gruppetreningstimene ønsker instruktørene høy partystemning, med tung bass dunkende rytmisk i mellomgulvet for å presse ut de siste svettedråper. Da Hansen startet kartleggingen for noen år siden, opplevde han mer støy og grøtete lyd enn inspirerende musikk i lokaler der akustikken ikke var tilpasset denne bruken.
– Det er ikke gjennomført noen systematisk helseundersøkelse blant aerobicsinstruktører som har holdt på noen år. Men instruktørene er blitt mer oppmerksomme på hørselsskader. Som et apropos har de faktisk fått varige skader i balansesystemet, blant annet på grunn av mye hopping på hardt underlag, i tillegg til hørselsskadene de allerede har, sier Espen Hansen.
Oppdra instruktørene
– Et av virkemidlene har vært å lære instruktørene hvordan de skal kontrollere lydnivået selv. De fleste skjønner at det faktisk dreier seg om deres egen helse og har begynt å dempe musikken. Men vi har installert en kompressor/limiter i mange av de i alt 73 Sats-studioene som gjør at de bare kan spille opp til et visst nivå. Dette er helt standard utstyr som brukes av lydteknikere på konserter og lignende, forteller Hansen.
Også fysiske forhold i rommet gjør at lydnivået kan senkes. Bedre akustikk hindrer støyplager. Mye kan gjøres med lydabsorberende tiltak i lokaler som er ferdig innredet, men helst vil Hansen være med når lokalene planlegges på tegnebrettet, da er det enklere og billigere å gjøre tiltakene. – Det er positivt at de faste arkitektene som Sats bruker, er blitt mer og mer klar over hva som bør gjøres av forebyggende tiltak, sier Espen Hansen.
Skråstilte, tykke plater av isolasjonsmateriale trukket med stoff er satt opp flere steder nå. Platene fungerer som lydabsorbenter og absorberer uønskede refleksjoner i rommet. Ofte er treningsstudioene veldig store rom med speil og andre harde flater, noen med stor takhøyde. Når kontrollert akustikk kombineres med et godt lydanlegg og plassering av høyttalerne i forhold til akustikken/ rommets form, kan lydnivået holdes på et forsvarlig nivå.
Måler etterklang
Jo mer lydabsorberende materialer, desto bedre, understreker Hansen. Men han legger til at det er nødvendig å vite hvordan ulike materialer fungerer i forhold til hverandre; kjenne til hvordan lyd egentlig oppfører seg i rommet.
– Vi tar ofte et lydmessig “fingeravtrykk” av rommene etter internasjonale normer. Da måler vi etterklangstiden flere steder i rommet med avansert utstyr, sier han.
I det nye Sats-senteret på Storo, som åpnet i begynnelsen av februar i ombygde lokaler, har noen tak fått lydabsorberende spaltepanel. Veggene mot aerobicsalene bør etter Hansens mening ha doble, adskilte stenderverk med isolasjon og gipsplater. Betongtaket der er trukket med løsthengende, isolert filt. Tynne himlingsplater i direkte kontakt med betongkonstruksjonene har nesten null verdi i denne sammenhengen.
Flanketransmisjoner
– De fleste steder har vi problemer med ventilasjonskanaler og gjennomgående bygningskonstruksjoner. Vi setter opp lydfeller i ventilasjonskanaler på utsiden av rommet som støyer, og vi bygger inn søyler og andre konstruksjoner som ellers gir såkalte flanketransmisjoner. Harde støt, for eksempel når tunge vekter slippes i gulvet, gjør at selv tykke betongvegger settes i svingninger og forplanter lyd til helt andre deler av et bygg. Dette må vi forebygge allerede i planleggingsfasen i byggeprosjektet, understreker Hansen.
Da Sats etablerte seg på Aker Brygge, måtte de unngå å spre støy til et restaurantlokale i etasjen over. De valgte løsninger i vegg- og takkonstruksjoner med skjøter og sammenføyninger som hindrer lydforplantning. I tilsvarende lokaler i underetasjen i en boligblokk på Kolbotn får Sats klager fra leietakerne over at de hører musikk “i hele huset”.
På vegne av treningskjeden Sats er Espen Hansen i ferd med å utvikle en ny type instrument som viser kunder og instruktører hvor høy lyden faktisk er og hva det enkelte desibelnivå innebærer av risiko for varige hørselsskader. En prototyp er klar for installering i Sats Spektrum i Oslo til sommeren. – Alle kan ha nytte av å få visualisert at for eksempel 90 desibel i én time ikke er skadelig, men at 100 desibel i én time er skadelig, sier Espen Hansen.