NYE KAMPVOGNER

Holdt tett om at de ikke får 21 viktige kampvogner til å virke: Her feirer de at leveransen er «ferdig»

Forsvaret skal krangle med Rheinmetall i over en måned om vesentlig brikke i Hærens største investering.

CV90-leveransen feires på Rena 26. april 2019. Men oppklaringsvogna var ikke klar.
CV90-leveransen feires på Rena 26. april 2019. Men oppklaringsvogna var ikke klar. (Foto: Eirik Helland Urke)

Forsvaret skal krangle med Rheinmetall i over en måned om vesentlig brikke i Hærens største investering.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

26. april 2019 var en festdag på skytefeltet i nærheten av Rena i Østerdalen.

Forsvaret feiret at de hadde mottatt samtlige 144 nye og oppgraderte CV90 stormpanservogner i det som regnes som Hærens største enkeltinvestering noen gang. Nå er alle kampvognene på plass og Hæren er klar til kamp i kveld, var budskapet.

– Fem nye varianter av CV90 er tilført våre avdelinger og er i operativ bruk, hevdet daværende hærsjef Odin Johannessen i sin tale.

Dette var en sannhet med visse modifikasjoner. For mens pompøs musikk strømmet ut og hele den nye CV90-familien skulle komme rullende opp mot publikum, var det klart også for alle utenforstående som kan telle at ett av de nye familiemedlemmene manglet.

Kampvognen som glimret med sitt fravær, kalles oppklaringsvogn (OPV). Disse er bestilt i 21 eksemplarer, noe som utgjør 15 prosent av de norske CV90-ene. Snart ett år etter avslutningsfeiringa er disse fortsatt ikke klare.

Det som heller ikke kom frem under festdagen i fjor vår, var at Forsvaret en måned tidligere hadde saksøkt Nøtterøy-bedriften Rheinmetall Norway, tidligere Vinghøg, som skulle levere et helt sentralt sensorsystem til de 21 vognene.

Les også

Vraket kontrakt

Bakgrunnen for søksmålet var at Forsvaret året før hadde hevet kontrakten verdt rundt 300 millioner kroner med Rheinmetall Norway. Årsaken var angivelig at forsvarsteknologibedriften ikke har fått sensorsystemet Vingtaqs II til å fungere sammen med kampvognene etter flere år med utvikling.

Til høsten møter Forsvarsdepartementet den tradisjonsrike bedriften på Nøtterøy og deres tyske eiere i industrigiganten Rheinmetall i retten. I over én måned skal de blant annet krangle om hevingen av kontrakten var rettmessig. Forsvaret krever også erstatning og penger tilbake.

– Søksmålet gjelder Rheinmetalls kontrakt om leveranse av Vingtaqs II til Kampvognprosjektet. Staten hevet kontrakten i 2018 på grunn av vesentlig forsinkelse. Rheinmetall har bestridt hevingen, skriver advokat Simen Skjold Søgaard hos Regjeringsadvokaten i en e-post til Teknisk Ukeblad.

– Så lenge saken går for retten finner vi det ikke riktig å kommentere ytterligere, fortsetter han.

Forsvarsdepartementet viser til regjeringsadvokaten og ønsker ikke å kommentere saken.

Viktig brikke i det nettverksbaserte forsvaret

Dette er en illustrasjon av CV90 OPV fra tidlig i Kampvognprosjektet. Foto: BAE Systems Hägglunds

Oppklaringsvognene skiller seg fra de andre stormpanservognene ved at de har en sensormast som kan heves inntil seks meter. Planen tidligere i kampvognprosjektet var å plassere Vingtaqs II, som består av elektrooptiske sensorer og en integrert radar, på toppen av masta.

Sensorhodet kan konfigureres med ulike typer sensorer, for eksempel til målbelysning for heimende våpen eller innhenting av informasjon fra stridsfeltet.

OPV er en viktig brikke i det nettverksbaserte forsvaret, sammen med integrerte kampsystemer (ICS), tredje generasjon digital arkitektur som gjør at for eksempel sensordata kan deles mellom CV90, det nye K9 Vidar-artilleriet og etter hvert nye stridsvogner.

Nye CV90 er blitt beskrevet som «Hærens F-35» på grunn av evnen til å samle inn og dele informasjon som forgjengerne ikke hadde. I forbindelse med kampvognprosjektet ble det også bestilt flere Vingtaqs II-systemer for mulig integrasjon på hjulgående kjøretøy.

Vingtaqs-systemet lages av Rheinmetall Norway, tidligere Vinghøg, som holder til på Nøtterøy. Sensorene ble integrert på en CV90 allerede i 2008, som en del av forprosjektet til kampvognanskaffelsen, har selskapet tidligere opplyst.  

Frykter at Forsvaret er blitt skadet

TU har kontaktet Rheinmetall Norway, som overlater til de tyske eierne å svare på våre spørsmål. Eierne, som også er saksøkt, mener at Forsvaret ikke hadde rett til å heve kontrakten.

– Forsvarsmateriell erklærte kontrakten med Rheinmetall Norway hevet i mai 2018, basert på at leveringen av overvåkningssystemene ville skje senere enn partene hadde forutsett i kontrakten, svarer informasjonssjef Oliver Hoffmann i det tyske selskapet.

CV90 stormpanservogn under seremonien på Regionfelt Østlandet for snart et år siden. Foto: Eirik Helland Urke

Han understreker at de kun kan svare kort, nå som det pågår rettslige forberedelser.

Hoffmann forteller videre at Rheinmetall Norway har avvist hevingen. Rheinmetall mener Forsvarsmateriells oppsigelse ikke hadde tilstrekkelig grunnlag i faktum og lov.

– Forsinkelsene i prosjektet skyldtes hovedsakelig mangel på klare og omfattende kravinstruksjoner for selskapet og kan dermed ikke rettferdiggjøre Forsvarsmateriells heving, skriver han.

– Vi er overbevist om at vi kan forsyne kunden med en teknisk overbevisende løsning, orientert etter brukerens behov, fortsetter han.

Hoffmann forteller videre at de har forsøkt å finne en minnelig løsning med Forsvarsmateriell.

– Vi frykter at kundens kontraktsoppsigelse ikke bare har forårsaket skade på de væpnede styrkene på grunn av en ytterligere forsinkelse i levering av viktig utstyr. Vi ser også at norske skattytere har blitt skadet på grunn av de økte kostnadene den norske staten vil måtte bære, samt den norske arbeidsstyrken på grunn av tapet av en større ordre som ville blitt utført av et selskap med base i Norge, skriver han.

Les også

Tradisjonsrik bedrift

Forsvarsteknologibedriften på Nøtterøy ble startet på 1950-tallet under navnet Vinghøg og eies i dag av den tyske forsvarsgiganten Rheinmetall AG.

Rheinmetall/Vinghøg har også deltatt i andre deler av kampvognprosjektet: Med 81 mm bombekaster og som del av gruppa som har levert kampsystemer – integrasjon av sensorer, våpen og kommunikasjonsnettverk, sammen med Kongsberg Defence Systems og Thales Norway. Dette er imidlertid ikke en del av søksmålet.

Selskapet har stått bak annen viktig forsvarsteknologi. For eksempel var det Vinghøg som på 1990-tallet tok fram den første versjonen av den fjernstyrte våpenstasjonen Protector RWS som senere ble videreutviklet og industrialisert sammen med Kongsberg og Forsvaret. Den er nå solgt i rundt 20.000 eksemplarer til 23 nasjoner.

 

Her er tidlige versjoner av alle de fem medlemmene i den norske CV90-familien på fabrikken i Sverige. Fra venstre: Stormingeniørvogn, stormpanservogn, multirolle/bombekastervogn, oppklaringsvogn og stridsledelsesvogn. Nå er alle i drift, unntatt oppklaringsvogna. Bilde: Nils Bjuggstam

Oppgraderingen

De opprinnelige 104 norske CV9030 MkI ble bestilt i 1994, og i 2012 ble det besluttet å erstatte dem med nye fra produsenten BAE Systems Hägglunds som holder til i Örnsköldsvik, mellom Umeå og Sundsvall på den svenske østkysten.

Mer ildkraft og beskyttelse

  • Det er mer og smartere pansring i de nye vognene
  • Den ekstra beskyttelsen og øvrig nytt utstyr gjør at nye CV90 Mk III har økt ni tonn i vekt, fra 26 til 35 tonn, sammenlignet med dagens Mk I
  • Dieselmotoren er også oppgradert slik at effekt/vekt-forholdet fortsatt er 17 kW/t
  • Norge var for øvrig første nasjon til å benytte gummibelter i denne vektklassen
  • 30-millimeter­maskinkanonen er beholdt, men den bistås av langt bedre sensorer, siktemidler og oppgraderte tårn
  • I tillegg er det manuelle maskingeværet som følger kanonen, erstattet av et elektrisk koaksialt maskingevær
  • Øverst sitter Protector-våpenstasjonen (RWS) fra Kongsberg som kan utstyres med 12,7 mm maskingevær eller 40 mm granatkaster
  • En del av Kampvognprosjektet handlet om gjenbruk: Tårnene på 103 CV90 ble oppgradert med ny innmat og supplert med sju nye, slik at det ble 110 CV90 Mk III med tårn. tillegg ble skrogene fra 34 vogner gjenbrukt på tårnløse varianter.

De 144 norske vognene som ble levert fra september 2015, omtales som CV90 MkIIIb. Denne har tredje generasjon elektronisk arkitektur som blant annet tillater deling av sensordata. Her er det også støtte for integrerte droner. Den mer høyreiste profilen med Protector RWS på taket er den mest synlige endringen på nye og gamle stormpanservogner.

Kort oppsummert byr på de nye CV90-ene på bedre beskyttelse, framkommelighet og ildkraft enn sine forgjengere. Mens maskinkanonen er den samme som før, bistås den av langt bedre sensorer, siktemidler og oppgraderte tårn.

De termiske sensorene er to generasjoner nyere, mens det nå også er kameraer som gir mannskapet 360-graders sikt. Rettesystemet, det som får tårn og kanon til å rotere, er kraftigere og det manuelle maskingeværet som følger kanonen er erstattet av et elektrisk koaksialt 7,62 mm maskingevær.

Hæren har gått fra å operere én type CV90 til en kampvognfamilie med fem forskjellige medlemmer. Majoriteten, 74 stykk, utgjøres av stormpanservogner som har samme rolle som før. De har en besetning på tre og plass til åtte infanterister bak i stridsrommet. I tillegg kommer 15 stridsledelsesvogner, 16 stormingeniørvogner, 16 bombekastervogner og etter hvert altså 21 oppklaringsvogner.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå