Først prøvde Mareva å inngå en joint venture med et indisk selskap. Men det gikk ikke spesielt godt.
– Det var svært vanskelig å forholde seg til det indiske selskapet. Kulturforskjellene var enorme, og vi hadde store problemer med å få dem til å gjøre ting på vår måte. Derfor startet vi heller et kontor med egne ansatte i India, sier Jan Velinov, direktør i Mareva.
Styrer fra Kongsberg
Marevas prosjektledere sitter hjemme i Norge og styrer prosjektene som utføres i India. Ifølge Velinov er dette den eneste arbeidsformen som fungerer på grunn av den store kulturkollisjonen.
– Indiske ingeniører er vant til andre arbeidsformer, men de er svært pliktoppfyllende og tilpasningsdyktige når de får definerte arbeidsoppgaver. Våre prosjektledere kommuniserer med ingeniørene flere ganger om dagen, minst to til tre timer hver dag. Dermed har vi hele tiden kontroll over framgangen i prosjektene, sier Velinov.Teknologiske løsninger som Skype har muliggjort denne arbeidsformen.
Ingen grunn til skepsis
Direktøren mener at norske selskaper har gode muligheter til å få hjelp fra utlandet nå når ingeniørmangelen er stor her hjemme. Og han mener det er trygt å sette ut oppgavene.
– Mange kunder har uttrykt skepsis mot å sette oppdrag ut til India på grunn av den usikkerheten og manglende kontroll som kan oppstå. Dette slipper de med vår løsning. Nå kan de forholde seg til et norsk selskap med en norsk prosjektleder. Og det er vi som har ansvaret for at jobben blir gjort, sier han.
Selskaper som henter arbeidskraft ukritisk fra ikke-vestlige land kan få seg en stor overraskelse. – De risikerer å få kultur og språkforskjellene midt i trynet.
Billigere arbeidskraft
Hva er fordelen med å bruke indiske ingeniører?
– Indisk arbeidskraft er langt rimeligere enn norsk. Derfor kan vi ta priser som ligger langt under konkurrenter i Norge. Dessuten er vi svært fleksible, og vi kan øke kapasiteten rimelig kjapt. De indiske ingeniørene er veldig interessert i å jobbe for internasjonale selskaper, sier Velinov.
Han berømmer også infrastrukturen i landet.
– Vi har bare hatt to korte brudd på linjene i løpet av det første året. Faktisk har det vært flere brudd her på Kongsberg.
Det er ikke alt som er billigere i India. – Vi betaler mer i husleie i India enn på Kongsberg. Datautstyr er også svært dyrt, sier Velinov.
