Hittil har man klart å holde spinat og rotgrønnsaken pastinakk ferske etter frysing, og man har også sett lovende resultater på jordbær. (Bilde: Colourbox)

LUND

Holder frukten fersk etter frysing med elektrisk støt

Ny svenskutviklet metode kan gi oss ferske, norske jordbær midt på vinteren.

Forskere ved den tekniske høgskolen i Lund har utviklet en metode som gjør at cellene i frukt og grønnsaker overlever etter opptining. Metoden har nylig bitt patentert, skriver høgskolen i en pressemelding. Metoden gjør også at grønnsakene kan fryse i lengre tid uten å bli dårlige.

Dermed kan det hende at vi snart kan nyte ferske jordbær midt på vinteren.

Elektrisk støt

– Problemet med frysing er at grønnsaken kollapser når den tines. Vi klarer å holde cellene i live uten kunstige tilsetningstoffer, slik at grønnsakene er ferske også etter tining, forteller Frederico Gomez, som er næringsmiddelforsker ved den svenske høgskolen, til Teknisk Ukeblad.

Metoden består av to steg. Først legges grønnsakene i en beholder, og luften suges ut. Deretter pumper man inn en spesiell løsning som trekkes inn i grønnsakenes struktur når lufttrykket blir gjenopprettet.

Deretter blir grønnsakene tilført elektrisk støt som danner små hull i cellestrukturen og lar løsningen trekke inn. Grønnsakene kan så fryses, etter å ha hvilt i noen timer.

Løsningen hindrer at cellene blir sprengt i stykker av iskrystaller, noe som skjer når man legger spinaten i fryseren.

Les også: Nå vil de gjøre mer ørken grønn

Finnes i insekter

Blant ingrediensene i løsningen er trehalose, et disakkarid som ligner maltsukker, og er svært vanlig i naturen. Blant annet finnes stoffet i insekter, sopp og ulike gresstyper, og gjør at disse kan overleve vinteren.

Gomez forteller at det er flere ingredienser i løsningen, men ønsker ikke avsløre disse på dette tidspunktet.

Ideen ble klekket ut for fire år siden av Gomez' kollega, Petr Dejmek, professor i næringsmiddelteknikk. Fredrico Gomez og hans studenter fikk i oppdrag å teste om ideen til Dejmek holdt. Gomez hadde nemlig allerede forsket på hvordan hvordan planter, blant annet gulrøtter, overlever minusgrader.

Les også: Her skal Oslo-avfallet bli til flytende biogass

– Bra for miljøet

Hittil har man vist at metoden virker godt på spinat og rotgrønnsaken pastinakk, og man har også sett lovende resultater på jordbær.

Metoden fungerer ikke like bra på alle grønssaker, som poteter og ruccola, ifølge pressemeldingen. Forskerne er ikke sikre på hvorfor, men tror at det kan handle om gener og varierende celletetthet.

Neste steg er å skalere opp teknikken. Forskerne har dannet selskapet Optifreeze AB, og planlegger å bygge opp et pilotanlegg for å benytte metoden i større skala, i samarbeid med en ikke navngitt næringsmiddelprodusent.

– Målet vårt er at dette skal fungere i stor, kommersiell skala. Denne metoden gjør at frukt og grønnsaker kan lagres i lang tid, og ved å kutte i transport vil det være bra for miljøet, sier Gomez.

Les også:

Tidenes tørreste materiale

Norsk teknologi gjør det enklere å få ut energi fra avfall

20.000 liter vann går med til produksjon av én kilo biff