Utvalgsrapporten har høstet mange kommentarer. Noen uttrykker frykt for at dagens kommunale og fylkeskommunale eierskap vil opphøre. Flere kommuner er bekymret for en statlig overtakelse av vannfall og vannkraftanlegg uten at de skal få noen form for kompensasjon. Få foreslår imidlertid løsninger som er bedre enn utvalgets forslag og som ivaretar mange kryssende hensyn til staten, kommuner og fylker og det som må antas å være Norges forpliktelser til EØS-avtalen. EØS forutsetter at vi behandler alle aktører likt.
Energibedriftenes landsforening (EBL) representerer så vel offentlige som private kraftselskaper. Energibedriftene forvalter verdier for 200-250 milliarder kroner, og er den største næringen i fastlands-Norge. Vårt standpunkt er klart når det gjelder overføring av verdier fra dagens eiere til staten. Grunnloven tilsier at et slikt inngrep erstattes krone for krone.
I det politiske ordskiftet fremstår nasjonal kontroll og styring med naturressursene som en viktig rettesnor – hvilket er et synspunkt det faller lett å sympatisere med. Utfordringen er å balansere fornuftig ressurskontroll med en god forvaltning som tilgodeser verdiskaping og langsiktig, norsk eierskap.
Industri, tjenesteytende næringer og ikke minst husholdningene, er avhengige av en pålitelig energiforsyning. En videreutvikling av norsk kraftindustri spiller en viktig rolle for den nasjonale forsyningssikkerheten. Det er derfor positivt at Hjemfallsutvalgets flertall foreslår å gi dagens energiverk insitamenter til videre drift. Hele utvalget ønsker at eierne skal beholde en andel av de verdiene kommuner og fylker møysommelig har bygget opp.
Det er verdt å merke seg at hele utvalget også åpner for utleie – noe som kan dempe et eventuelt ”salgspress”. Det er videre av stor betydning at konsesjonsperioden før hjemfall blir lang. Utvalgets flertall foreslår 75 år. Jo nærmere man kommer det tidspunkt hvor verdiene skal overføres staten, desto mindre motiverte vil kommuner med slunkne kasser bli til å koste på investeringer for å opprettholde forsyningssikkerheten. Det vet vi fra tidligere tilfeller av hjemfall, hvor anlegg er overlevert i en utilfredsstillende stand.
EBL har ment at nasjonal kontroll best kan ivaretas gjennom fornuftige konsesjonsregler. Slik styres andre næringer og slik kan også energiforsyningen reguleres. Imidlertid er det et politisk flertall for en eller annen form for hjemfall. Det må også aktørene ta hensyn til. I et så viktig spørsmål for hele nasjonen, blir det viktig å finne frem til en løsning som favner bredt. EBL og energibedriftene vil søke å bidra til en slik løsning.
