Wintershall Deas Toutatis

Hevder risikovurderingen er utdatert for den omstridte brønnen

Forsøker å stikke kjepper i hjulene for oljeselskap rett før borestart.

6611/1-blokken (rød ring), der Toutatis-brønnen skal bores, ligger ved inngangen til Vestfjorden I Lofoten.
6611/1-blokken (rød ring), der Toutatis-brønnen skal bores, ligger ved inngangen til Vestfjorden I Lofoten. (Foto: Oljedirektoratet)

Forsøker å stikke kjepper i hjulene for oljeselskap rett før borestart.

Denne høsten skal tyske Wintershall Dea bore Toutatis - en omstridt letebrønn sør for Lofoten. Bellona forsøker å få stanset boringen, som kan starte neste måned.

Upstream meldte tirsdag at brønnen kan bli utsatt, på grunn av behandlingen av en klage som Bellona samt Natur og Ungdom står bak. Klagen fra i sommer kan få oppsettende virkning, ifølge oljeavisen.

Bellona sendte tirsdag over 30 sider med tilleggsinformasjon til klagen, som oljeselskapet nå risikerer å måtte svare på – kort tid før borestart. Dokumentet ligger nå til behandling hos Klima- og miljødepartementet.

– Den nye informasjonen vil bli vurdert som en del av klagebehandlingen. Spørsmålet som Bellona reiser om oppsettende virkning vil også bli vurdert, sier statssekretær Atle Hamar i Klima- og miljødepartementet til Teknisk Ukeblad.

Ifølge oljeselskapet blir det borestart etter at riggen West Hercules blir ferdig med en annen brønn, sannsynligvis skjer det i siste halvdel av oktober.

Les også

Hevder søknaden er utdatert

Miljøorganisasjonen går til angrep både på oljeselskapet, DNV GL og forvaltningen i dokumentet.

De mener at utslippssøknaden har en rekke mangler, blant annet at den ikke bruker oppdatert informasjon og bruker «selektive og minimaliserende forutsetninger».

«Utslippssøknaden holder ikke den samme standard som tilsvarende søknader for norsk sokkel», hevder organisasjonen.

Det er DNV GL som står bak analysene av blant annet hvilke områder som kan bli rammet av en utblåsning fra Toutatis-brønnen. Bellona er sterkt kritisk til miljørisiko- og beredskapsanalysen som rådgivningsselskapet har laget, som fulgte med oljeselskapets utslippssøknad.

De mener den er basert på tildels utdatert informasjon: De hevder rådgivningsselskapets referanser i analysen har en snittalder på 20 år. Miljøorganisasjonen sammenlikner dette med 7 års snittalder for referansene til en tilsvarende analyse laget av rådgivningsselskapet Acona for Echino Sør-letebrønnen. Her ble for øvrig Equinor nektet å bore et sidesteg til brønnen.

Miljøorganisasjonen ber nå departementet vurdere om DNV GLs arbeid «viser en gjennomgående lav kvalitet i forhold til andre aktører, eller om dette er et enkelt-tilfelle».

Les også

«Kunstig lave utblåsningsrater»

De anklager også rådgivningsselskapet for å ha brukt kunstig lave utblåsningsrater i søknaden. Organisasjonen peker på at det er oljeselskapet er formelt ansvarlig for risikoanalysen.

«Utblåsningsraten som er beregnet for Toutatis er omtrent ti ganger lavere enn gjennomsnittet for andre miljørisikoanalyser fra i år», skriver Bellona til departementet.

Worst case-scenarioet er en utblåsningsrate på 4384 kubikkmeter per dag for overflateutblåsning.

– Vi synes det er merkelig at utblåsningsratene er satt så lavt, sier Frederic Hauge til Teknisk Ukeblad.

Miljødirektoratet la vekt på at boringen hadde potensielt lave utslippsrater, da de sendte klagen over til departementet for behandling.

Organisasjonen hevder også at brønnen ligger i et geologisk umodent område, fordi geologien i området ikke er tilstrekkelig utforsket.

– I sum gir søknaden et misvisende bilde av risikoen rundt boringen av Tautatis, mener Hauge.

Tekniske Ukeblad venter på svar fra DNV GL til Bellonas påstander.

– Svært politisert og ikke faglig avgjørelse

Bellona kritiserer også myndighetene.

De mener at området aldri burde vært tildelt gjennom TFO-ordningen, fordi det ikke oppfyller betingelsene. Organisasjonen mener området er geologisk umodent og ikke befinner seg i nærheten av eksisterende infrastruktur.

– Området skulle aldri vært tildelt gjennom TFO-ordningen, sier Hauge.

Han mener det var en svært politisert og ikke faglig avgjørelse.

TFO er en av to typer konsesjonsrunder på norsk sokkel. Ordningen ble innført i 2003 og innebærer årlige konsesjonsrunder i modne områder.

Frykter ikke ventetid

Oljeselskapet frykter ikke at departementet vil gi klagen oppsettende virkning.

– Vi er trygge på at departementet behandler saken på best mulig måte, skriver Kjetil Hjertvik, kommunikasjonssjef i DEA Norge.

De har ikke sett dokumentet Bellona nå har sendt til myndighetene.

– Vi har vært i kontakt med Bellona, men de har ikke ønsket å dele dokumentet og anklagene med oss. Dermed må vi vente med å svare på detaljene før vi får tilgang på dokumentet som en del av den ordinære saksbehandlingen, skriver Hjertvik.

– Vi forholder oss til at et bredt demokratisk flertall i Stortinget har åpnet dette området for petroleumsvirksomhet, og vi etterlever kravene myndighetene setter til virksomheten, fortsetter han.

Wintershall DEA må i tillegg forholde seg til en rekke ekstra strenge oljevernkrav fra myndighetene

– Sammenlignet med andre letebrønner på norsk sokkel, er Toutatis-brønnen teknisk sett en standard letebrønn, sier han.

– Vi har i tillegg valgt å legge inn ekstra tiltak på miljøsiden. Riggen vi har valgt er tett, noe som betyr at til og med regnvann blir samlet opp og renset. Brønnen er designet med tanke på robusthet og minst mulig utslipp av borekaks og vi bruker ikke miljøskadelige kjemikalier. På oljevernsiden går vi også utover de vanlige beredskapskravene, fortsetter han.

Klagen behandles fortsatt

Klima og miljødepartementet behandler fortsatt klagen fra Bellona. De har fått tilleggsinformasjonen fra Bellona og departementet bekrefter at den vil bli vurdert i forbindelse med klagesaksbehandlingen.

– KLD behandler saken så raskt som mulig, men kan ikke angi noe nærmere tidspunkt for avgjørelse, skriver Tone Hertzberg, kommunikasjonsrådgiver i Klima- og miljødepartementet. 

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå