Hett for kjølig kompetanse

  • produksjon

I Askim ligger nemlig ett av Europas aller sterkeste kompetansesenter på matvarekjøling.

Norske miljøvennlige, kuldetekniske systemer holder maten frisk lenger i butikkene.

I sommer gnistret og skinte solen på land og sjø. Svabergene var dekket av svette og soltilbedende nordmenn.

Men mange butikkeiere svettet av bekymring. De fryktet for ferskvarene sine.

Uanmeldt kom næringsmiddelkontrollen og målte temperaturen i matvaredisker og hyller. I sommervarmen godtok de ikke at temperaturen oversteg +4 grader C i kjølevarene. Norske krav er fra -1 til +4 °C, de strengeste i Europa. Disse kravene var det vanskelig å holde for mange i sommer.

- Ingen butikker med våre nye kjølemøbler, Design 2100, fikk påtale på grunn av for høy temperatur, sier markedssjef Espen Myhre i Norild.

Unik hylle

Infiltrasjon av varm luft er det største potensielle energitapet i en kjølereol. Dersom butikken stabler varene feil eller har for lite varer, påvirker dette strømningsbildet i en tradisjonell kjølereol. Man får økt infiltrasjon av varm luft og varme varer. Myhre viser at med Norild-Hylla løser man dette problemet. Reolen kjøler tilfredsstillende selv om hyllene ikke er fulle.

Denne hylla er unik; ingen har maken. Med en ekstra bunn fungerer den som en luftkanal. Den kalde luften føres frem fra bakveggen og blåses ned i forkant av hylla foran varene på hvert plan og kjøler hyllebunn og varer.

Pålegg og andre varer som eventuelt henger på piggheng, er tradisjonelt mest utsatt for høye temperaturer. Nå er dette løst. Pigghenget er blitt det kaldeste stedet.

- Vi har tro på denne løsningen som det beste i dag for å sikre stabil temperatur i kjølereolene, sier direktør Knut Bakken i Norild.

- Flere har innført plastgardiner foran reolene for å bedre varetemperaturen. Det er egentlig en fallitterklæring og bør kun benyttes på eldre kjølereoler som en nødløsning. Gardinene kan motta bakterier fra kunder som henter varer, og kondens som renner ned på varene, er negativt, mener han.

Fremtidens løsning

Bakken leder 60 ansatte i Norild i Askim, derav 15 ingeniører og sivilingeniører.

- Når vi utvikler kuldemøbler til dagligvarebutikker, konsentrerer vi oss om kjøling - ikke frys. De største teknologiske utfordringene er på kjølereoler, og Norild har et av de sterkeste kompetansemiljøer på dette området, konstaterer Bakken.

I sommer fikk de den nasjonale miljøprisen Glassbjørnen for en patentert kuldeløsning til Coop Mega på Tøyen. Der ble all kuldeteknisk utrustning basert på mediene CO 2 og ammoniakk (NH 3) plassert i en standard 20 fots container. Denne løsningen reduserte energiforbruket med mellom 30 og 40 prosent. I tillegg slipper brukeren miljøavgift på kuldemedier, som i dette tilfellet ville vært ca.150.000 kroner.

To atskilte kuldeanlegg hindrer havari dersom en feil oppstår. Hvert anlegg består av et fryseanlegg (CO 2) og et kjøleanlegg (NH 3) som er bygget sammen til et kaskadeanlegg. Varmen fra CO 2 -anlegget (overføres via NH 3-anlegget til omgivelsene. Kjøleanlegget overfører kulden til reolene via kuldebærer, vann tilsatt etanol. Binæris (issørpe) ble også testet. Det er en god kuldebærer, men problemene med utstyr til denne type anlegg er foreløpig ikke løst. CO 2 som kuldebærer til kjøleutstyret er fremtidens løsning, ifølge Bakken.

Norsk montasje best

- Det svarer seg å montere systemene sammen i Norge, forsikrer Bakken. - Vi produserer etter samme prinsipp som bilindustrien med mange underleverandører. Delene pakkes kompakt, og transportkostnadene blir lave. Selve montasjen vil Norild ha kontroll over selv, sier han, og forteller at bedriften har utviklet en ny metode for å produsere og sette sammen kjølemøbler. Metoden er basert på miljøvennlige materialer, spesialprofiler og en enkel monteringsteknikk.

-Vi satser på det nordiske markedet. Da blir vi mindre sårbare for svingninger i Norge. Det er risikofylt når omsetningen øker for raskt i et marked. Å bygge sten på sten kan derimot sikre at Norild blir en sunn bedrift også de neste 50 årene, filosoferer en sprudlende administrerende direktør. Bedriften er 100 prosent eid av Glava AS, som har vært en langsiktig og solid eier.