Torsdag ble det kjent at Yara, Statkraft og Aker Horizons sammen skal lage en verdikjede for grønt hydrogen og ammoniakk i Norge. Yaras anlegg på Herøya er tenkt å være første prosjekt.
Prosjektet vil kreve omkring 450 MW kraft i året, i tillegg til de bruker i dag. Det betyr at anlegget totalt vil trenge inntil 4,4 terawattimer kraft i året.
– Industriparken lå an til å trenge 250 MW, om lag 2 TWh i året, allerede før Yaras planer. Det er helt på kanten av det vi har kapasitet til, sier Sverre Gotaas, daglig leder i Herøya Industripark.
Store prosjekter i Grenlandsområdet
– Det må skje ganske mye på nettsida for å få det til, så nettselskapet her har nok også fått en kraftig nyhet i fanget. Men dette er nok aktørene og nettselskapene i samtaler om, sier Gotaas.
Han har en lang liste med kraftkrevende prosjekter som ønsker å starte på Herøya:
- Elkems grafittproduksjon: 100 MW
- Yaras pilot-anlegg for hydrogenproduksjon: 30-40 MW (De 450 MW for fullskalaprosjektet kommer i tillegg).
- To bedrifter som vil lage syntetisk drivstoff: 100 MW
I tillegg har Google kjøpe en stor tomt i Skien, hvor de planlegger å bygge datasenter. Dette kan kreve 400 MW, ifølge Gotaas.
I tillegg ønsker Grenland Havn å bygge et industriområde på inntil ni kvadratkilometer, Frier Vest, rett over fjorden for Herøya. Drømmen deres er at Hydro, Equinor og Panasonic skal legge sin gigaskala batterifabrikk dit. Det kan bety et kraftbehov på 3-400 MW, ifølge Gotaas.
– Hjelper ikke med kraftoverskudd i Nord-Norge
– Så dette området aktualiserer debatten om hvorvidt vi har nok kraft i Norge, og at nettet må forsterkes. Jeg stiller meg tvilende til at man har nok kraft. Noen skal levere den også, og det hjelper ikke med kraftoverskudd i Nord-Norge når vi trenger den her, sier Gotaas.
Vedtatt politikk peker mot et kraftunderskudd
Sverre Gotaas, Herøya Industripark
Han har selv deltatt i arbeidet Prosess21, der en arbeidsgruppe fra prosessindustrien anslår at Norge kan komme til å mangle 56 TWh, altså mer enn tredel av dagens produksjon.
– Dette er selvsagt en gjetning på linje med andre tall, men vedtatt politikk peker mot et kraftunderskudd. Da blir ikke Norge et attraktivt sted å være for industrien, sier Gotaas.
Statkraft ikke bekymret
Christian Rynning-Tønnesen, konsernsjef i Statkraft, er derimot ikke bekymret for krafttilgangen til satsinger i Grenland. Statkraft er både med i Yara-prosjektet og de tilrettelegger Googles tomt i Skien.
– Det er klart at det kreves lokal oppgradering av strømforsyningen. Men Norden har et betydelig kraftoverskudd, så jeg er ikke bekymret for at det ikke blir nok kraft tilgjengelig.
Rynning-Tønnesen tror det meste vil løse seg med sterkere lokale tilkoblinger til sentralnettet.
– Vi har generelt et sterkt sentralnett i Sør-Norge, så våre ingeniører som ser på kraftflyten i Norge er ikke bekymret for at det ikke skal finnes kraft til denne satsingen.
Våre ingeniører er ikke bekymret
Christian Rynning-Tønnesen, Statkraft
Han minner om at kraftkablene til utlandet også kan brukes til import.
– Vi vil se lave kraftpriser i våre naboland i lang tid fremover. De har mye vindkraft og vil ha svært billig strøm i perioder. Det er mulig å øke kraftproduksjonen i Norge også, så jeg er ikke bekymret for kraftbalansen, sier Rynning-Tønnesen.
