3D-printing av mat

Her utformer 3D-printere spektakulære matretter

Produsenten vil gjøre 3D-printer til et husholdningsprodukt.

Matprinter i aksjon ved Tines teknologilab.

Produsenten vil gjøre 3D-printer til et husholdningsprodukt.

Det er nok en stund til vi ser fetterne til R2D2 og 3CPO kokkelere seg fram til pallplass i Bocuse d'Or. Likevel er det et faktum at den danske kokken som vant årets kokkekonkurranse hadde brukt en slags slektning av dem, en 3D-printer til å lage former i silikon.

Men 3D-printere kan mer enn å presse ut silikongummi. De kan også forme matretter.

Tine sjekker ut all slags matteknologi

De fleste tenker nok på Tine som melk og ost, men konsernet holder seg også med en teknologilab hvor de tester ut ny teknologi innen ernæring på en lang rekke områder. De jobber for for hele verdikjeden – hos bonden, logistikk, produksjon, marked, salg og mat/ernæring.

For noen dager siden hadde de invitert spanske Natural Machines til hovedkontoret for å demonstrere hva 3D-printeren de lager, kan gjøre på kjøkkenet.

– Natural Machines er et seks år gammelt selskap med hovedkontor i Barcelona. Vi har satt oss fore å revolusjonere mye av det arbeidet som foregår på kjøkkenet med 3D-printere, sier matteknolog, Alba Martin.

Matteknolog i Natural Machines, Alba Martin, tror matprintere vil bli å finne i de fleste kjøkken i løpet av 10 til 15 år. Foto: Odd R. Valmot

Printeren som har fått navnet Foodini passer godt inn på et kjøkken. Hadde det ikke vært for den store fargeskjermen i fronten, kunne den bli tatt for en litt stor mikrobølgeovn. Den har et vindu hvor du ser kreasjonene bli til.

For det er kreasjoner det dreier seg om. Matprinteren må fylles med ingredienser før bruk, og så bygger den opp rettene på en så kunstferdig måte at selv en durkdreven kokk ville ha slitt med å gjøre det like bra.

Enkelt prinsipp

Inne i printeren finner vi fem beholdere i rustfritt stål. Det er sylindere med et stempel i den bakre enden og dyser fra 0,8 til 4 mm i tuppen. Maten som skal printes, fylles på sylinderne, og så ekstruderes den ut av dysene når stemplet presses ned. Typisk er de fylt med deig, puré, eller sjokolade. Men den kan også printe med små brokkolibiter, eller couscous. Det betyr at ingrediensene må prepareres og fylles i beholderne før printeren kan starte jobben.

3D-printeren fungerer ved at råvarene presses ut av en stålbeholder som påvirkes av et stempel. Foto: Odd R. Valmot

I motsetning til en vanlig 3D-printer eller en som skriver på papir, er det ingen kostbare materialer eller blekk som skal anskaffes. Man lager og fyller på råstoffene selv. Printeren står først og fremst for formgivningen. Man kan for eksempel laste inn en 3D-skanning av sitt eget hode, og skrive det ut i spiselig utgave.

En mekanisme i printeren henter en etter en av de fem beholderne med ingredienser, og setter dem inn i stempelmekanismen. Derfor er det mulig å bygge opp retter av inntil fem ulike råstoffer.  Alt som kan presses ut av dysene, kan printes. 3D-printeren kan også varme opp ingrediensene. Man kan koble maskinen til nettet, og hente ned oppskrifter - eller lage ingrediensene etter eget hode.

Profesjonelle maskiner

Foodini til 4000 dollar er ikke beregnet på vanlige forbrukere. Selskapet startet masseproduksjon av printeren i fjor, og har så langt laget og solgt 200 maskiner. Målet er å komme opp i en produksjon på 100 maskiner i måneden. De maskinene de har solgt hittil, har først og fremst gått til restauranter og sykehus.

– Det kan høres rart ut av sykehus kjøper slike, men noen pasienter kan bare spise veldig lett kost. Når de skal spise for eksempel puré av kyllingkjøtt, viser det seg at de spiser mye mer om de får retten printet ut slik at den ser ut som et kyllinglår, dandert med tomatpuré som ser ut som tomatskiver.

Selv om Foodini er et produkt for profesjonelle, regner Natural Machines med å lansere rimeligere modeller beregnet på forbrukere. De tror det er et stort marked blant hobbykokker som ønsker å kunne servere avanserte matkreasjoner.

– Slike maskiner øker friheten til den som lager mat. De kan lage individuelle retter til alle som skal spise, og de kan skalere rettene opp og ned etter hvor sultne folk er. Dette appellerer til mange som ønsker å skape noe på kjøkkenet. Folk kan selvfølgelig designe sine egne retter på en PC og laste dem opp til printeren, men vi jobber også med oppskrifter på nettet som gjør det enkelt å laste ned 3D-modeller av matretter, sier Martin.

Hun trekker fram som ekesmpel at det ikke alltid er lett å lage fylte småkaker. Med en slik 3D-printer, er det imidlertid bare å lade en beholder med kakedeig og en annen med f. eks. jordbærsyltetøy, og trykke på knappen. Det eneste som gjenstår er steking. Det kan ikke printeren ennå. 

Følger etter mikrobølgeovnen

Foodini-printeren kan raskt framstille småretter i ulike spiselige råvarer Foto: Odd R. Valmot

Natural Machines tror det vil bli med matprinteren som det var med mikrobølgeovnen. Den var ultrahightech når de kom, men i dag har nesten alle en. De tror at denne utviklingen kommer til å ta mellom 10 til 15 år - halvparten av tiden mikrobølgeovnen trengte for å bli vanlig hjemme hos folk.

Leder av Tines teknologilab, Sven Richard Magerøy Tønnessen, tror også matprinteren er et kommende kjøkkenredskap, og at den vil være langt raskere i vanlig bruk enn det Jon Bing fortalte om da han holdt foredrag for Tine i 2011:

–  Han så for seg at man skulle kunne printe mat fra molekyler, og produsere alle matingredienser lokalt. Det er nok et stykke lenger fram, men matprinting var det inspirerende å få demonstrert, sier Magerøy Tønnessen.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå