Resirkulert plast

Her smelter Snøhetta-arkitekten plast for å gi den ny verdi

Stian Ekkernes Rossi har stått med armen nede i søppelkasser for sjekke hvor mye av søpla i sentrum som er engangskopper. Alt for å gjøre resirkulert plast verdifullt.

Arkitekt Stian Rossi har sitt eget laboratorium i en container utenfor Snøhettas kontorer på Vippetangen.
Arkitekt Stian Rossi har sitt eget laboratorium i en container utenfor Snøhettas kontorer på Vippetangen. (Bjørnar Øvrebø, Snøhetta)

Stian Ekkernes Rossi har stått med armen nede i søppelkasser for sjekke hvor mye av søpla i sentrum som er engangskopper. Alt for å gjøre resirkulert plast verdifullt.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

I en containeren på kaikanten i Oslo jobber arkitekten Stian Rossi med å resirkulere og forme plast i veldig liten skala.

Rossi forteller at han blir kalt Plast-Stian av kollegene i Snøhetta etter at han installerte seg i containeren utenfor Snøhettas kontorer på Vippetangen.

Plastlaboratorium i container utenfor Snøhettas kontorer på Vippetangen. Foto: Snøhetta

– Nå er det mange som går rundt og plukker plast, men dersom plasten hadde vært verdifull, da er jeg helt sikker på at industrien hadde gjort jobben for oss. 

Plast på materialbørs

Rossi er arkitekt, men har brukt snart ett år på å teste ut hvordan resirkulert plast oppfører seg.

– Brukt plast blir ofte sett på som verdiløst søppel. Men dersom plast hadde vært ansett som verdifullt, ville det i seg selv bidratt til å gjøre forsøplingen mindre. Da kunne brukt plast blitt omsatt på en materialbørs, og blitt brukt som en ressurs videre, sier Rossi.

Smelter og presser plast

Målet med prosjektet «PLAST» er å skape nye, bærekraftige produkter ved hjelp av innovasjon som tar utgangspunkt i materialegenskapene i plast.

I containeren tester Rossi og noen kolleger ulike plastkvaliteter som de smelter og former.

– Vi gjør det for å kunne forstå mer av materialet og designe på riktig måte til riktig formål. Vi mener at plasten kan gå mange runder til, sier Rossi.

Han mener at det mangler kunnskap om plast som materiale, og at økt kunnskap vil være med på å gjøre plast attraktiv til gjenbruk, og dermed hindre at plast forsøpler hav og land.

Plast som treverk

– Formålet har vært å gi plasten verdi. Det er mange måter å gi plasten verdi på. Når vi smelter plasten og jobber med materialet skjønner vi hvordan det beveger seg eller oppfører seg. Det er som å jobbe med treverk, der det er forskjell på hvordan eik, furu, eller valnøtt beveger seg, sier Rossi.

Gjennom arbeidet blir han kjent med hvilken plast som egner seg til det han skal designe.

Enkelte plasttyper er mykere enn andre, og blir mer bevegelige. Spesifikke plasttyper egner seg for eksempel som stolrygg.

Laboratorium på kaikanten

Inne i containeren er det etablert et plastlaboratorium hvor de går grundig til verks.

For eksperimentets skyld og for å forstå hele prosessen lagde de en kvern som granulerer plasten. Nesten alle plastprodukter er merket med hva slags plast den er laget av. Da har de sortert etter plasttype før de har begynt å granulere. Plast som ikke er merket, kan skilles gjennom bad i ulike væsker, der noen typer flyter og noen synker.

– Som oftest bruker vi plast vi kan kjenne igjen på resirkuleringsmerket, men i teorien kunne vi lagt inn en prosess der vi sorterte plasttyper ved hjelp av ulike prosesser, sier Rossi.

Rossi bruker en komfyr til å smelte plasten før de former den i presse, som oftest er laget av treverk. De har også brukt sprøytestøp, der de har helt granulat ned i en trakt, varmet det opp og sprøytet det ut i en form.

Færre engangskopper med Oslokoppen

Snøhetta har startet flere samarbeid om gjenbruk av plast med ulike virksomheter.

Et av samarbeidene er med en møbelprodusenten Nordic Comfort Products på Hemnesberget i Nordland. De har bedt Snøhetta designe stoler for barneskolen. Materialet skal være resirkulert plast. Også et internasjonalt samarbeid er i emning.

Smeltet plast får plass på veggen i containeren. Foto: Kjersti Flugstad Eriksen

Et annet samarbeid har de kalt Oslokoppen. Målet er å finne en løsning på alle engangskoppene som fyller offentlige søppelkasser. 

En typisk kaffe latte-engangskopp er laget av papp, men foliert med plast innvendig. I tillegg er lokket av plast.

Hva som kan være løsningen, vil Rossi ikke røpe ennå. Men prosessen er godt i gang.

Engangskopper fyller søppelkassene

Den begynte med at Rossi og noen kolleger stakk hendene ned i søppelkasser i sentrum.

– Vi gikk fra Oslo S til Grünerløkka og sjekket søppelkasser, sier Rossi. 

– Det var en enkel måte å anslå omfanget av engangskopp-problematikken på. Vi tok ut alle engangskoppene og anslo volumet av engangskoppene i forhold til det totale søppelvolumet. Engangskoppene utgjorde mellom 40 og 60 prosent av innholdet i en søppelkasse, sier Rossi.

Plastproduksjon

  • For hver kilo plast som gjenvinnes sparer vi to kilo olje.
  • I løpet av et år vil hver person i Norge kvitte seg med rundt 15 kilo plast. Resirkulering sparer råvareutvinning, CO2-utslipp og energi.
  • Praktisk talt all ny basisplast blir produsert fra petrokjemiske (petroleumbaserte) utgangsstoffer, altså forbindelser som etylen, propylen, butener og butadien, som dannes ved cracking av petroleum. 

Kilde: Sortere.no og Store norske leksikon

– I tillegg opptar de et stort volum med luft, som bidrar til
hyppigere søppeltømming, og mye væske, som resulterer i vått søppel som skaper ytterligere problemer i verdikjeden.

Jobber med konseptet Oslokopppen

Når livet til en engangskopp sees i en tidslinje, er den i bruk som kaffekopp i kort tid. Den brukes den tiden det tar å drikke kaffen, kanskje et kvarter, mens det krever mye ressurser å lage den, og det krever mye ressurser å bli kvitt den etterpå.

– Her er det materiale som er for verdifullt til å bli brukt i så kort tid. Og det tar for lang tid før det blir brutt ned igjen, sier Rossi. 

Han sier at de ikke har kommet fram til et ferdig konsept ennå, men prosjektet kalles Oslokoppen. Det er tett mellom kaffesjappene i Oslo, og i 2019 er Oslo Europas miljøhovedstad

– Vi begynner ganske lokalt, og så kan vi oppskalere. Vi må prøve å designe et system som passer for Oslo. Siden Oslo blir miljøhovedstad neste år, håper vi på et samarbeid med kommunen. 

Systemer for resirkulering av plast

Susie Jahren, SINTEF Foto: SINTEF

Forsker Susie Jahren ved SINTEF er ekspert på bærekraftig polymerteknologi. Hun mener at økonomi er en viktig nøkkel når resirkulert plast skal vinne over såkalt virginplast.

Det aller beste, mener hun, er lage systemer og teknologi som fungerer uavhengig av statlig styring. 

– Hvis man ser økonomien i det, er det potensiale for stor økonomisk gevinst i å beholde og bruke effektivt de ressursene man har, sier Jahren.

Ser søppel som designfeil

Hun mener at å produsere plastprodukter som kastes rett og slett er noe vi må slutte med. 

– Den eneste årsaken til forsøpling er at vi produserer søppel. Og søppel er en designfeil. Materialet har en verdi. Vi må slutte å kaste det, sier Jahren.

Søppel er en designfeil. Materialet har en verdi. Vi må slutte å kaste det

Design er et av flere premisser som må oppfylles for å gjøre bruken økonomisk lønnsom. Ifølge rapporten The New Plastics Economy er det må det endringer til på tre ulike områder, og design er et av dem. Uten fundamentale endringer i design og innovasjon vil 30 prosent av plastinnpakking aldri bli gjenbrukt eller resirkulert.

Designdrevet innovasjonsprogram

Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) er en støtteordning for innovasjon og verdiskapning i norske bedrifter.

Snøhetta fikk 540 000 kroner i DIP-midler, og har bidratt med det samme i timer til prosjektet.

Målet med prosjektet var i første omgang å finne ut hvordan de kunne bruke resirkulert plast som en ressurs.

DIP-programmet finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og ledes av DOGA i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. Siden 2009 er det blitt delt ut om lag 61 millioner kroner til 147 prosjekter.

I år mottar 15 norske innovasjonsprosjekter totalt 7,5 millioner kroner.

Pengene skal brukes til å støtte den kritiske idéutviklingsfasen, et område som ellers ofte blir forsømt i nyskapingsprosjekter.

Kilde: DOGA

– For det første må kvaliteten opp. Det skjer blant annet gjennom bedre kontroll av plasten i designfasen. Da må vi planlegge ikke bare for produktets første fase, vi må også tenke neste fase, sier Jahren. 

Å planlegge for neste fase betyr å ha en plan for gjenbruk. Plasten som først skal først brukes i en stol, genser eller en mobiltelefon, skal ha en verdi når produktets liv er over. 

Gjenbruk ikke hele løsningen

Noen materialer egner seg ikke for gjenvinning, som for eksempel flerlags materialer som inneholder en blanding av forskjellige plasttyper. 

Tilsettingsstoffer, som de brannhemmende egenskapene til et bildekk - de trenger du ikke i en plastkopp. Å farge plasten kan også begrense etterbruken. Plast uten farge er lettere å gjenbruke. 

Men Jahren understreker at gjenbruk er ikke hele løsningen for å få ned verdens plastforbruk. 

– Sirkulærøkonomi er det viktigste tiltaket for å stoppe kranen for alt det søppelet vi produserer. Det er også viktig å redusere forbruk. Vi må finne andre ordninger, som returordninger og at man leier, sier Jahren.

Internasjonalt samarbeid mellom bedrifter

Hun tror også at det er viktig å få til et internasjonalt samarbeid mellom industri som har større mengder plast å gi til gjenvinning, og de som er interessert i å kjøpe.

Plastgranulat inn, smeltet plast ut, i Snøhettas containerverksted. Foto: Kjersti Flugstad Eriksen

– Hvis noen får til et slikt samarbeid, skjer det litt tilfeldig. Så spørsmålet er hvordan vi kan få dette til å skje i stor skala. Vi trenger et sted å utveksle informasjon, sier hun.

  Hvis en bedrift i Fredrikstad kan fortelle at de har plast av en viss type, fortelle hvilken mengde det er og når den blir tilgjengelig, slik at en bedrift i Nederland kan kjøpe den, da får vi et marked, sier Jahren. 

Billigere å kjøpe ny plast

Stian Rossi hos Snøhetta mener at det er et problem at mange av dem som bruker plast i produksjonen ikke mener at resirkulert plast er like bra som ny.

Et annet problem er at det er billigere å kjøpe ny plast enn å bruke gammel.

– Rent politisk bør det diskuteres om dette burde reguleres, så det blir mer attraktivt å resirkulere plast. 

– Rent politisk bør det diskuteres om dette burde reguleres, så det blir mer attraktivt å resirkulere plast. 

Et siste problem, mener Rossi, er at det finnes så mange plasttyper at det gjør gjenbruken vanskelig.

– Det finnes for mange plasttyper, og mange av dem har ganske like egenskaper. Det kompliserer og fordyrer gjenbruksprosessen.

– Hvis vi hadde brukt fære ulike typer plast, ville det gjort resirkuleringen mye enklere, mener Rossi. 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå