Byggekonflikt om Vettre skole
Asker kommune er i konflikt med entreprenøren som har bygd Vettre skole. Skolen til drøyt åtti millioner kroner sto ferdig for to år siden, men konflikten om kvaliteten på bygget pågår ennå.
Asker kommune mener bygget ikke er for dårlig isolert flere steder, og har derfor fått termografert store deler av bygningen for å skaffe dokumentasjon.
Entreprenøren har gjort noen utbedringer, men prosjektleder Randi Solberg i Asker kommune er likevel ikke fornøyd med arbeidet som er utført. Kommunen er nå i forhandlinger med entreprenøren for å finne en løsning i saken, opplyser Solberg til Teknisk Ukeblad.
Slik unngår du lekkasje
Her er et forslag til passus i en kontrakt hvor du sikrer at bygget ikke har luftlekkasjer ved overlevering.
«Bygningens tetthet skal måles før overtagelse. Til grunn skal legges NS-EN 13829. Se også byggforskseriens 720.035, måling av bygningers lufttetthet. Trykkmetoden. Det skal ikke være luftlekkasjer gjennom de enkelte hoveddelene av bygningen. I store rom kan målingene utføres med bygningens ventilasjonssystem som angitt i den eldre standarden, NS-INSTA 130, tillegg C.
Alle utvendige bygningsdeler skal termograferes i forbindelse med tetthetsprøvingen. Alle lekkasjer skal tettes uten kostnader for byggherren. Det må være tilstrekkelige temperaturforskjeller ved termograferingen. Det vises til NS-EN 13187, forenklet prøving med varmekamera. Se også byggforskseriens 720.032, termografering av bygninger.»
Mange nybygg er nemlig alt for dårlig isolert.
– Her ser vi at det trekker kaldluft ved gulvet. Vindsperren og diffusjonssperren er for dårlig, konstaterer byggingeniør Karl Håkon Grimnes.
Han har spesialisert seg på termografi, og Teknisk Ukeblad får være med når han gjør etterkontroll av Vettre skole i Asker.
Skolen sto ferdig for to år siden, men er langt fra tett, avdekker Grimnes med sitt termografiapparat.
Langs gulvlista siger kaldlufta inn. Nå har han satt på ventilasjonsanlegget så kraftig at undertrykket i bygningen tilsvarer frisk bris. Slik avslører han utetthetene i bygget.
– Her har snekkere brukt silikon på utsiden av gulvlista, sier Grimnes og rister på hodet.
Unngå hull i jakka
– Silikonen faller av etter få måneder, og det blir like utett igjen, konstaterer han.
Byggingeniøren mener mange entreprenører og snekkere er for opptatt av innvendig isolasjon, og for lite opptatt av vindsperrer.
Han sammenligner det med å kle på seg en tjukk genser, men ha store hull i vindjakken.
– Tenk etter: En hullete genser under en hel vindjakke er ingen fare. Men en hel genser under ei hullete jakke blir fort kaldt. Det samme prinsippet gjelder for hus – det er svært viktig at vindsperren er god nok, formaner han.
Flere sjekker nybygget
Ifølge Grimnes er det mer og mer vanlig at byggherrer tar inn en passus i kontrakten om at bygget skal termograferes ved overlevering, for å dokumentere eventuelle utettheter.
– Dette blir mer vanlig, spesielt i offentlige bygg og store næringsbygg, ifølge Grimnes.
Det nye sykehuset i Lørenskog (Nye Ahus) har blant annet en slik avtale i kontrakten. Dette er grunnen til at entreprenøren Skanska har hyret inn Grimnes for å termografere underveis i byggeprosessen.
– På denne måten unngår Skanska ubehagelige overraskelser når bygget skal leveres. Det er mye dyrere å rehabilitere bygget etter at det er levert enn å gjøre det riktig underveis i prosessen, påpeker Grimnes overfor Teknisk Ukeblad.
Statsbygg vurderer
Statsbygg utelukker ikke at termografi kan bli rutine ved overlevering av bygg i framtiden. I dag finnes det imidlertid ingen slik rutine, opplyser avdelingsdirektør Morten Ryjord i Statsbyggs faglige ressurssenter til Teknisk Ukeblad.
I løpet av året vil Det Norske Veritas innføre sertifisering av byggtermografører. I dag finnes ingen mulighet til å sjekke termograførers kompetanse og erfaring. Et godt tips er derfor å spørre etter referanser.
For privatpersoner er imidlertid kostnaden ved termografering en stor ulempe. Det koster gjerne 20.000 kroner å dokumentere om huset er dårlig isolert.
