(Bilde: Camilla Aadland)
(Bilde: Camilla Aadland)
FYSJ: Leder i Norsk Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv, liker ikke tanken på laboratoriedyrket kjøtt. (Bilde: Fanaposten)
(Bilde: Camilla Aadland)
(Bilde: Camilla Aadland)
(Bilde: Camilla Aadland)

Her lages fremtidens kjøtt

  • Industri

– Fy flate kor ekkelt, er miljøverner Kurt Oddekalvs første reaksjon når han får høre om laboratoriedyrket kjøtt.

– Laboratoriedyrket kjøtt er noe av det mest ufyselige og naturstridige jeg kan tenke meg, fortsetter han.



Men for dem som nå prøver å dyrke frem kjøtt, er det nettopp miljøet som er hovedgrunnen.

– Utgangspunktet er et rent ønske om å bidra til å utvikle produksjonsteknologi som minsker menneskets fotavtrykk på kloden. Det er en veldig miljødrevet satsning, sier professor Stig W. Omholt ved Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås (UMB).

Les også: - Dyr bensin? Spis mindre!

Glasskjøtt

Han leder en organisasjon som skal få forskningen på in vitro kjøtt i gang for fullt. In vitro er latin, og betyr i glass. In vitro kjøtt er kjøtt som dyrkes frem fra celler i et laboratorium.

I dag jobber forskere i Nederland, Singapore, USA og Norge med dette.

– Vi bruker opp store landareal til dyreproduksjon i dag. Dette er et forsøk på å ta bioteknologien på alvor, ettersom det er urealistisk at vi alle blir vegetarianere. Produksjon av in vitro kjøtt er det mest potente vi ser, det gir størst miljøgevinst, dyrevelferdsgevinst og det er muligheter for volum som monner, sier professoren.

Omholt fikk ideen i 2005, og oppdaget fort at han ikke var alene om den.

Les også: Kjøttprodusentene frykter ikke lab-kjøtt:



Også Churchill

I 1932 sa Winston Churchill: Om femti år har vi sluttet med det absurde i å gro en hel kylling kun for å spise brystet eller vingen, gjennom å få disse delene til å vokse separat under et passende medium.

Selv om han hadde feil tidsperspektiv, kan grunntanken bli en realitet.

– Det foregår enorm forskning på feltet stamcellebiologi internasjonalt, som utvikler kunnskap som trengs for å realisere dette. I tillegg har vi feltet "tissue engineering", eller vevsingeniørkunst, som går på å lage kunstige organer, forteller Omholt.

Men få driver med forskning på in vitro kjøtt i dag.

– Det er ikke på agendaen til offentlige forskningssteder. Vi er helt i startfasen, forteller han.

Les også:

Kjøttkonferanse

Tidligere i år samlet Omholt forskere fra hele verden til en konferanse om in vitro kjøtt på Ås.

– Konklusjonen var at dette lar seg gjøre, og at vi bør gå videre med det, sier professoren.

Utfordringen nå er å stable finansiering på beina, slik at forskningen på in vitro kjøtt kan komme i gang for fullt.

Les også: Biff gir CO2-eksplosjon

Vanskelige muskler

På Ås er det professor i immunologi Tor Erling Lea og post doc. Charlotte Kleveland som er i gang med forsøk. Lea tar utgangspunkt i en spesiell type stamceller fra navlestreng hos gris.

Disse kan dele seg svært mange ganger uten stimulans. Det betyr noen få griser med tiden kan gi nok celler til å dekke hele verdens kjøttforbruk i ett år. Lea jobber med å prøve å få cellene til å utvikle seg til muskelceller, og altså kjøtt.

– Vi har isolert slike celler fra navlestreng, og har vist at vi kan dyrke dem til fett og bindevevsceller. Vi prøver nå å manipulere dem til muskelceller, men har ikke kommet helt dit ennå, forteller Lea.



Grisefødsel

Parallelt jobber han med et alternativt system for å produsere cellene.

– Vanligvis vokser de på plastoverflater i flasker, men det er lite hensiktsmessig når vi vil skalere opp produksjonen. Vi ønsker å produsere så mye som mulig på så liten plass som mulig, sier han.

Lillejulaften i fjor var Kleveland med på grisefødsel i grisehuset på Ås. Da fikk hun med seg nok navlestrenger til at de kan forske på in vitro kjøtt i lang tid fremover. I dag står cellene i et inkubatorskap og vokser.

– Antall celler dobles en gang i døgnet, avhengig av dyrkingsbetingelsene. I løpet av en måned får vi et veldig høyt antall celler, sier Lea.

En viss smak

– Men hvordan vil in vitro kjøtt smake?

– Det gjenstår å se. En biff består av muskelfibre, blod, bindevev og fett, som bidrar til smak og konsistens. Jeg tror dette vil smake annerledes, det inneholder jo ikke blod. Men cellene som dyrkes kan utvikles til andre typer, som fett og bindevev, og kanskje kan dette kombineres til et produkt som har tekstur og en viss smak, sier Lea.

I tillegg kan laboratoriedyrket kjøtt bli sunnere enn vanlig kjøtt.

– Man vil blant annet få kontroll over fettsammensetningen. Dessuten vil produksjonen foregå sterilt, og på den måten vil vi kunne unngå matforgiftninger knyttet til produksjonsmåten, sier han.



Om fem år?

Det er to store utfordringer som må løses for at du og jeg skal få laboratoriedyrket kjøtt på bordet. For det første må noen faktisk greie å produsere noe som ligner på kjøtt, som egner seg for industriell produksjon.

For det andre må det lages et cellekultur-medium som kan brukes i store kvanta, som cellene kan fôres med.

– Det siste er en stor utfordring, men ikke så stor som den første. På kjøttsiden er det mer uklart. Det å lage et ferdig muskelorgan ligger et stykke frem. Ingen har greid det ennå, det er noen fundamentale ting vi må løse først, sier Omholt.

Det å lage en 3D-struktur som cellene kan vokse i, er én av dem. Men i mellomtiden er det mulig å lime sammen 2D-cellekultur og lage kjøttfarse som for eksempel kan konkurrere i hamburgermarkedet.

– Der kan vi påvirke smaken, og kanskje komme så langt at det blir riktig smakelig, sier Lea.



Kilopris: 3,6 millioner dollar

Med dagens produksjonsmetoder ville en biff på 250 gram kostet 900 000 amerikanske dollar. – Utfordringen er å finne produksjonsmetoder som gjør at prisen blir sammenlignbar med vanlig kjøtt, sier Omholt.

– Hvor langt frem er det til vi har laboratoriedyrket kjøtt klart?

– Hvis vi virkelig gikk inn for dette, og samlet de beste forskerne på feltet, kunne vi hatt et pilotanlegg klart om 5-10 år. Ellers så må vi basere oss på at noen har flaks, svarer professoren.

De to professorene tror ikke in vitro kjøtt vil konkurrere ut vanlig kjøtt fra dyr.

– For meg hadde idealet vært at vi hadde tvunget frem et ordinært kjøttmarked hvor dyrene ble tatt vare på og behandlet forsvarlig, og at vi hadde in vitro kjøtt som et lavpristilbud i tillegg, drømmer Omholt.

En million dollar

Dyrevernorganisasjonen PETA vil gjerne gjøre sitt for at vi slutter å spise kjøtt fra dyr, og har tilbudt en million dollar til den første som klarer å lage in vitro kyllingkjøtt og selge det i butikker innen juni 2012.

Kravet er at kjøttet ligner på vanlig kjøtt, og at vinneren har klart å selge det til en sammenlignbar pris i minst ti stater.

– Mennesket trenger ikke å spise kjøtt i det hele tatt. Men siden mange nekter å bli kvitt sin kjøttavhengighet, er PETA villig til å hjelpe dem å få tilgang til kjøtt som ikke skaper lidelse og død, skriver organisasjonen på sine hjemmesider.

På Ås har de hørt om prisen, men jobber ikke for å vinne den.

– Vi smilte og spøkte første gang vi hørte dette. Med dagens finansiering har vi ikke mulighet for å lage kyllingkjøtt innen 2012. Uansett er 5-6 millioner kroner ikke nok til at vi legger alt annet til side for å vinne prisen, sier professor Tor Erling Lea.