LUFTFART

Her har Skunk Works startet byggingen av det nye overlydsflyet

Dersom Lockheed Martin og Nasa lykkes, vil X-59 bidra til comeback for supersoniske passasjerfly.

Ei maskin klargjøres for å frese den første komponenten til X-59 som etter planen skal fly om 2-3 år.
Ei maskin klargjøres for å frese den første komponenten til X-59 som etter planen skal fly om 2-3 år. Foto: Lockheed Martin

15 år etter at Concorde ble parkert for godt, pågår det for fullt en konkurranse om å konstruere nye sivile fly som er i stand til å fly raskere enn lydens hastighet.

En ekstra utfordring denne gangen, er at passasjerflyene ikke bare skal være supersoniske, de skal også være relativt stillegående.

Jomfruferd i 2021

Et nytt steg på veien mot dette målet ble tatt for noen dager siden, da Lockheed Martins utviklingsavdeling Skunk Works markerte at de har startet byggingen av det første X-59-testflyet på oppdrag fra Nasa.

– Dette er en spennende milepæl, ikke bare for oss, men også for flyselskaper og passasjerer som ønsker å halvere reisetida, sier prosjektleder Craig Nickol i Nasa i en pressemelding.

Overlydsfly har den ulempen at de sleper med seg sjokkbølger som for folk på bakken høres som høye smell når de passerer. «Sonic boom» kalles dette på engelsk.

Det har ikke vært sivile overlydsfly i drift siden Air France og British Airways pensjonerte sine Concorde-fly i henholdsvis mai og oktober 2003. Det er på det rene at dersom det ikoniske passasjerflyet skal få noen etterfølger, må dette problemet løses i tillegg til at flyet må være mindre kostbart i drift.

X-59 QueSST er en såkalt «Low-Boom Flight Demonstrator». Foto: Hand-out

Lockheed Martin (LM) har jobbet sammen med Nasa om denne typen teknologi i over et tiår. Det nærmer seg tre år siden forsvarskjempen vant den første designkontrakten innenfor prosjektet som kalles «Quiet Supersonic Technology» (QueSST). Tidligere i år ble LM tildelt en kontrakt verdt i overkant av to milliarder kroner der de skal bygge og teste det som nå heter X-59.

Målet er at flyet skal være klar for jomfruferd i 2021, ifølge Lockheed Martin.

Fjerne overlydsdrønn

Lockheed Martin oppgir at flyet er designet for å fly i en marsjhøyde på 55.000 fot i 940 miles i timen (1.512 kilometer i timen), noe som vil tilsvare rundt Mach 1,4.

En skalamodell av X-59 (åtte prosent) inspiseres etter en vindtunneltest. Foto: David C. Bowman NASA, Langley

QueSST-designet stammer i grove trekk fra tidlig 1990-tall og som det ble bygget videre på i N+2 Supersonic Validations Program i 2010-2013. Den lange, slanke flykroppen med fire sett vingeflater (canard, deltaving og hale med to sett horisontalstabilisatorer) er designet for å manipulere sjokkbølgene slik at de ikke skal sjenere noen på bakken. Nasa beskriver det som et mindre dunk som kan sammenlignes med lyden av ei bildør som slår igjen. 

Hvorvidt de lykkes, får vi svar på tidlig i testfasen. I første omgang er det et énseters eksperimentalt luftfartøy som bygges. Etter at ytelsen er testet skal flyet mot slutten av 2022 sendes på en turné rundt om i USA for å fly over bebyggelse og samle inn data for hvordan støynivået oppfattes av folk på bakken.

Som målestokk på hvordan støyen oppleves, bruker Nasa-forskerne i denne sammenhengen «Perceived Level decibel» (PLdB), der Concorde ifølge dem ligger på 105, mens grenseverdien for hva som anses som akseptabelt over land er på 75 PLdB.

I videoen under refereres det til designmålet for X-flyet som er en støyreduksjon med faktor 1000 sammenlignet med Concorde. Overlydsdrønnet fra denne oppgis til 90 a-veide desibel når det fløy i marsjhøyde, mens X-59 QueSST kun skal høres som 60 dBA.

X-59 QueSST-demonstrator

Flere kandidater

Det er mye flybyggerkunst som sitter i veggene hos Skunk Works i Palmdale, like nord for Los Angeles i California. Det var for eksempel her daværende RS-71 Blackbird ble vist fram offentlig for første gang for 54 år siden.

Slik vil X-59 se ut når det etter hvert rulles ut fra fabrikken i Palmdale, California. Foto: Lockheed Martin

Det er også en god tradisjon for raske X-fly: 14. oktober 1947 ble Charles «Chuck» Yeager den første til å gjennomføre en kontrollert flygning raskere enn lydens hastighet. Farkosten var rakettflyet Bell X-1 som oppnådde Mach 1,06 i plan flukt på 45 tusen fots høyde over det som i dag er flybasen Edwards i California.

Lockheed Martin/Skunk Works er involvert også i et annet prosjekt, nemlig Aerion AS2. Dette er et supersonisk privatfly som etter planen skal i lufta første gang i 2023, etter å ha blitt utsatt et par år. Målet er å krysse Atlanteren i overlydshastighet samme år.

Aerion har i tillegg med seg General Electric som motorleverandør og Honeywell som avionikkleverandør. For en måned siden ble det klart at det er GE Affinity, en videreutvikling av CFM56, som skal motorisere AS2. GEs første motor som satt på et supersonisk fly var for øvrig J79, som Lockheed F-104 Starfighter mer eller mindre var bygget rundt da jagerflyet ble tatt i bruk for over 60 år siden.

En annen aktør med lignende ambisjoner er amerikanske Boom Supersonic som i fire år har jobbet med å utvikle et passasjerfly som kan frakte rundt 50 passasjerer i en hastighet på Mach 2,2. Selskapet har blant annet Virgin Galactic og Japan Airlines med som samarbeidspartnere.

I første omgang skal Boom bygge ferdig et nedskalert testfly, en såkalt teknologidemonstrator som heter XB-1 «Baby Boom».  Da XB-1 ble avduket i Denver i november for to år siden, ble det sagt at demonstrasjonsflyet skulle fly i løpet av 2017. Dette ble senere utsatt til 2018 og deretter til 2019. Målet er å kunne sette en passasjerversjon i drift i 2025.