En bonde på en åker i nærheten av Jerash i Jordan tidligere denne måneden. Jordan og flere andre land i Midtøsten har vært rammet av tørke i vinter. FN frykter at matprisene på verdensmarkedene kan øke som følge av tørken. (Bilde: REUTERS)

FNS KLIMAPANELS 6. RAPPORT

Her er lekkasjene fra den nye rapporten til FNs klimapanel

Advarer mot at det vil bli vanskeligere å drive landbruk.

Klimaendringens konsekvenser for verdens matproduksjon kan ha vært undervurdert. Ny forskning tyder på at hetebølger og tørke vil skape alvorlige problemer for jordbruket i mange land.

Om én uke presenterer FNs klimapanel (IPCC) en ny, omfattende rapport om konsekvensene av klimaendringene.

Her skjerpes advarslene om hva som kan skje med den globale matproduksjonen, ifølge lekkede utkast som har vært omtalt i flere medier.

Bakgrunnen er ny forskning som tyder på at det blir vanskeligere å drive landbruk mange steder i verden de neste tiårene.

11 prosent lavere produksjon

Én gruppe forskere konkluderte i fjor at verdens jordbruksproduksjon i 2050 kommer til å være 11 prosent lavere enn den ville vært uten klimaendringer.

Samtidig vil jordas befolkning og etterspørselen etter mat øke kraftig.

Mange års overforbruk av ferskvann kan forverre vannmangelen som ventes å ramme en rekke viktige jordbruksområder.

– Det er ingen tvil om at problemene som klimaendringene kan påføre landbruket, er blitt undervurdert, sier forskningsdirektør Nils Vagstad i Bioforsk.

Les også: EU-kommisjonen går inn for 40 prosent klimakutt innen 2030

– Fått mer kunnskap

Både fagfolk og medier har rettet oppmerksomheten mot andre sider ved klimaproblemet, ifølge Vagstad. Selv om stigende havnivå kan få svært alvorlige konsekvenser, frykter han en enda verre situasjon hvis matproduksjonen rammes hardt.

Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen, framholder at vi gradvis har fått mer kunnskap om klimaendringenes konsekvenser for jordbruket.

Det siste tiåret har det vært en rekke ekstreme hetebølger og tørkeperioder i Nord-Amerika, Europa, Russland og Australia. Følgene for jordbruket har i flere tilfeller vært dramatiske.

– USA hadde en veldig varm og tørr sommer i 2012. Da ble store deler av mais- og hveteavlingene ødelagt, sier Furevik.

FN anslår at 825 millioner mennesker i utviklingsland er underernært i dag.

I en periode med svært høye matpriser rundt 2008 økte antallet med over 40 millioner, delvis som følge av at avlingene sviktet i Australia og flere andre land.

Les også: I disse norske byene kan havet synke

– Verre enn vi trodde

De kraftige hetebølgene i senere år har overrasket mange forskere. Samtidig er det bred enighet om at menneskeskapt global oppvarming sannsynligvis har bidratt til utviklingen.

– Klimaendringene har i dette tilfellet skjedd raskere enn modellene våre tilsa. Ekstremene er blitt så mye mer ekstreme enn man trodde bare for noen år siden, sier Furevik.

Klimamodellene tyder på at tørkeperiodene og hetebølgene vil forverre seg de neste tiårene. I så fall vil også utfordringene i jordbruket bli større. 

– Trusselen mot matproduksjonen er den alvorligste konsekvensen av klimaendringene i forholdsvis nær framtid, mener Furevik.

Han får støtte fra Vagstad, som frykter at matmangel kan utløse uro og krig hvis ikke den globale jordbruksproduksjonen holder tritt med etterspørselen.

FNs klimapanels femte rapport: – Klimaforskerne kan ikke bli sikrere

Nye planter

Mens mange viktige jordbruksområder kan bli hardt rammet av økende temperaturer, blir effekten trolig positiv i en del nordlige regioner. I Norge ventes det at bøndene vil kunne tjene på klimaendringene.

En annen grunn til at man tidligere ikke var så bekymret for klimaendringene i landbruket, er at planter vokser raskere når CO2-innholdet i luften øker. Men det er høyst usikkert om denne effekten er sterk nok til å kompensere for hyppigere hetebølger og lengre tørkeperioder.

Vagstad peker i stedet på ny teknologi og nye praksiser i landbruket som kan gjøre det mulig å håndtere klimaendringene. 

Å avle fram nye planter som er mindre sårbare for sykdom, hete, tørke eller flom, blir avgjørende. Bedre tilgang til kunstgjødsel kan bli viktig i fattige land. Mye kan også oppnås ved å unngå svinn når mat produseres og fraktes.

– Vi er nødt til å satse på forskning og kunnskapsutvikling. I tillegg må kunnskapen ut til bøndene, understreker Vagstad.

Les også:

– Togradersmålet vil bli passert rundt 2050

- Temperaturen vil stige med fem grader innen 2100 hvis veksten i utslippene fortsetter