E-ons kullkraftverk Maasvlakte kan bli renset med norske statsmidler. - Feil bruk, mener Sintefs Nils A. Røkke. (Bilde: E-ON)

ROTTERDAM CAPTURE AND STORAGE DEMONSTRATION PROJECT

Her er kullkraftverket som kan få norsk statstøtte

Undergraver norske naturgassinteresser, mener CCS-ekspert.

I går ble det kjent at regjeringen vil bevilge 125 millioner kroner til et fullskala renseanlegg i Europa gjennom neste års statsbudsjett. Hvilket anlegg pengene skal brukes på er ikke endelig avgjort.

Budsjettforslaget peker imidlertid ut et konkret CO2-håndteringsprosjekt i tilknytning til et splitter nytt kulkraftverk i Rotterdam, som det mest modne blant totalt tre modne CO2-fangstprosjekter i Europa.

Demoprosjekt

I Rotterdam er planen å rense totalt 1,1 millioner tonn CO2 fra en av enhetene til E-ons nye kullkraftverk Maasvlakte (1100 MW). Det er tilsvarende mengde CO2 som skulle fanges fra Mongstad-anlegget.

Det planlagte renseanlegget Rotterdam Capture and storage demonstration project (Road) skal få en effekt på 250 MW og skal fange CO2 ved hjelp av et ettermontert aminanlegg (Fluor Daniel Econamine-prosessen, journ.anm).

Deretter skal gassen komprimeres og transporteres 25 kilometer via en ny rørledning ut i Nordsjøen, hvor den lagres i et tomt gassfelt.

"Sorry Norway, you didn't make it": Verdens første fullskala CO2-renseanlegg er i gang

Vanskelig finansiering

Partnerne i prosjektet er den tyske energigiganten E-on og franske GDF Suez, mens selskapet TAQA Offshore skal stå for injisering og lagring av CO2.

Selskapene har møtt store, økonomiske utfordringer i arbeidet med gjøre renseanlegget lønnsomt. Tross flere bevilgninger fra EU-kommisjonen er økonomien fortsatt ikke på plass, blant annet på grunn av lave CO2-kvotepriser og europeiske nedgangstider.

Regjeringen har sent svar til EUs forskningssatsing Horisont2020 om at Norge vil et av flere land som bidrar med økonomisk støtte for dekke finansieringsgapet - selv om det ikke er noen garanti for at det er akkurat dette anlegget som blir valgt.

Arbaflame: Dette kan erstatte kull i kullkraftverk

CO2 fra en av enhetene på Maasvlakte skal transporteres 25 kilometer ut i Nordsjøen og lagres i et nedstengt gassfelt. Eon

Kortsiktig finansiering

De to andre modne CO2-håndteringsprosjektene, som regjeringen peker på i budsjettforslaget, er Shells CCS-prosjekt for gasskraftverket Peterhead i Scotland, og kullkraftverket White Rose i Yorkshire

– Rotterdam-prosjektet er det mest aktuelle anlegget. Her er de i prinsippet klare til å starte engineeringarbeidet når finansieringen er på plass, sier Sintefs klimadirektør Nils A. Røkke.

Hvorvidt Rotterdam-anlegget noengang blir realisert er høyst usikkert. En hovedutfordring skal ifølge Røkke være at den planlagte finansieringspakken bare sikrer fem års drift av anlegget.

– Road-prosjektet er viktig for Europa. Det mangler imidlertid en levedyktig, langsiktig forretningsmodell. Det er litt betenkelig, sier Røkke.

Les også: Her er kullkraftverket som skal renvaske polske energigiganter

– Må rense i Norge

For snart ett år siden skrinla den blå-blå regjeringen prosessen med å etablere et fullskala anlegg for CO2-fangst og lagring i Norge. I gårsdagens budsjettforslag varslet regjeringen at den gjenopptar arbeidet med å finne et egnet sted for et norsk fangstanlegg.

Samtidig sier regjeringen at den vil sikre minst ett fullskalaanlegg innen 2020, men konkluderer ikke med om det blir i Norge eller utlandet.

Røkke mener bruk av norske statsmidler til rensing av et europeisk kullkraftverk vil være i strid med norske interesser.

– Man kan stille spørsmålstegn ved om kullkraft med CO2-håndtering i praksis er i konkurranse med norske interesser. Norge er et gasseksporterende land, og en satsing i utlandet må vær i samsvar med våre strategiske interesser, sier Røkke, og presiserer samtidig at det er viktig at flere CCS-anlegg blir bygget.

Trondheim  20130129Nils A. Røkke, klimadirektør, SINTEF under Enovakonferansen i Trondheim tirsdag.Foto: Ned Alley / NTB scanpix
Vil sikre norske gassinteresser: - Det er naturlig at vi har reelle aktiviteter for CO2-fangst og lagring innen gasskraft for å sikre verdien av naturgassen, sier Nils A. Røkke, klimadirektør i SINTEF. NTB scanpix

– Monner lite

Røkke mener i stedet Norge bør konsentrere innsatsen om CO2-håndtering for rensing av gasskraftverk i utlandet eller aller helst i Norge, fordi Norge en en storeksportør av olje- og naturgass.

– I forhold til norske klimamål så monner et CO2-håndteringsanlegg i utlandet veldig lite. Det adresserer ikke økte utslipp fra norsk petroleumssektor, og det finnes gode prosjekter i Norge som kan bidra til å redusere norske utslipp sier Røkke til Teknisk Ukeblad.

Røkke mener regjeringn egentlig har gitt opp målet om å etablere et CO2-håndteringsanlegg i 2020 i Norge.

– Regjeringen sier det ikke rett ut, men med dette tempoet får vi ikke realisert et håndteringsanlegg i Norge innen denne fristen, sier Røkke.

Røkke peker på gasskraftverket på Kårstø, som nå er varslet nedlagt, som et naturlig sted å etablere et anlegg for CO2-håndtering i Norge.

Les også: 12 karbonfangstanlegg er i drift. 9 nye er under bygging, 39 under planlegging

Ren gass til elektrifisering

På Kårstø mener Røkke regjeringen bør koble CO2-fangst med elektrifisering av olje- og gassaktiviteten på norsk sokkel.

– Hvis man hadde koblet kraftverket på Kårstø med CO2-håndtering, kunne man forsynt Utsira-utbyggingen med kraft/varme til gassterminalen på Kårstø og dermed redusert utslipp på 2,5 millioner tonn i året. Dette er et prosjekt som har løft over seg. Det fordrer imidlertid at aktørene har et attraktivt rammeverk. Her må staten spille en rolle, sier Røkke til Teknisk Ukeblad.

Bellona-leder Frederic Hauge er enig med Røkke. Han mener regjeringen må sørge for å gjøre norsk gass attraktiv i en framtidig energimiks, dersom regjeringen mener at norsk naturgass skal brukes på veien mot et europeisk lavutslippssamfunn.

– Det er en betydelig utfordring at CO2-håndtering kommer på kull og ikke gass. Hvis ser nasjonalt på det, og skal forsvare bruken av norske skattepenger, har Røkke helt rett, sier Hauge til Teknisk Ukeblad.

To alternativer

Slik Bellona ser det, er det to alternativer for Kårstø:

  • Bruke Kårstø til å elektrifisere Utsirahøyden med gasskraft renset for CO2, slik at sokkelen forsynes med ren kraft.
  • Bygge om det nedstengte Kårstø-anlegget til et Bio-CO2-håndteringsanlegg, som gjør at produksjonen blir såkalt karbonnegativ.

– På Kårstø er det allerede gjort et omfattende og viktig arbeid som har bidratt til å få fram nyttig kunnskap om ulike aspekter ved å etablere fullskala CO2-håndteringsanlegg. Samtidig ville vi utviklet teknologi som sikrer norsk gass en rolle i framtiden, sier Hauge.

I forslaget til statsbudsjett for 2015 foreslår regjeringen også å bruke mer av EØS-midlene til å støtte europeiske prosjekt for CO2-håndtering.

Les også:

Sintef: – Vi jobber som besatt med karbonfangst

Kald CO2-fangst kan redusere prisen med 30 prosent

Kopierer lungene for å fjerne opptil 95 prosent av CO2-utslippene