Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Med Canadas statsminister Mark Carney ved sin side beskrev EUs mest sentrale politiske leder et Europa som både er mer sårbart og sterkere enn noensinne.
– Disse to utsagnene kan virke motstridige, men er begge sanne. Og de reflekterer de ekstraordinære tidene vi opplever. En kompleks tidsalder med store muligheter og store farer, som alle land må navigere, sa Ursula von der Leyen.
Den svært etterlengtede talen i Strasbourg vil bli lagt merke til for å ha lansert en rekke nye initiativer. For eksempel ideen om et eget europeisk sikkerhetsråd, som skal kunne møte sammensatte trusler som ikke helt når opp til definisjonen av krig, som sabotasje og valgpåvirkning. Ikke minst inviterte hun Carneys Canada inn i unionen som «assosiert medlem», en hittil uprøvd tilknytningsform.
I tillegg skal kloke hoder samles til en ny europeisk kongress, som skal tenke ut en ny visjon som kan inspirere nye generasjoner av europeere. Kongressen er inspirert av samlingen filosofer, forskere og politikere som ble holdt i 1948.
Selv om sikkerhet og geopolitikk var den klare røde tråden, betyr det på et mer operasjonelt nivå å løse utfordringer knyttet til klima, miljø og energi.
– Europa kan ikke forbli en industriell stormakt dersom energiprisen forblir strukturelt for høye, sa kommisjonspresidenten.
– For klimaendringene var dette sannhetens sommer. Nesten ingen deler av kontinentet vårt ble skånet. I Belgia ble en flere århundrer gammel myr brent til en ødemark av aske, fortsatte hun.
Brannslukkingsflåte
Blant de fremmøtte i parlamentet i Strasbourg var familien til den danske piloten Rune Kyndal. Piloten døde mens han bekjempet skogbrann i Hellas.
– Rune ga sitt liv for å redde andre. I dag står hele Europa i hans gjeld, sa Von der Leyen til Runes mor og brødre.
Hun har bedt flere av kontinentets mest erfarne brannmannskaper og redningsarbeidere om å komme med nye forslag for å styrke europeisk respons på den økende skogbrannfaren. Et forslag er å danne en egen europeisk brannslukkingsflåte, som kan flyttes dit det er behov. Europa har i dag en mindre slik flåte som bistår land som trenger det, og den består av flere fly og helikoptre.
Von der Leyen listet også opp de voldsomme konsekvensene av hetebølgen som rammet Europa i sommer. 12 millioner tonn med avlinger ble tapt, og mer enn 35.000 mennesker døde tidligere enn ventet som følge av ekstremvarmen.
– Det kan ikke bli noen gjentakelse av denne sommeren. Det er hvorfor vi snart vil presentere en europeisk hetebølgeplan, kunngjorde hun.
Denne planen skal sikre bedre varslingssystemer, bedre helseberedskap og tilpasning av bylandskap og kjøleinfrastruktur.
Vanninitiativ
Planene vil bygge videre på arbeidet med klimatilpasning som kommisjonen er i gang med. I slutten av oktober skal det legges frem et nytt rammeverk for hvordan Europa skal tilpasse seg og bygge beredskap.
En del av arbeidet handler om å sikre tilgang på vann.
– Vi kjenner risikoen som vannmangel utgjør for våre bønder, energi og verdikjeder. Allikevel så går nesten en av fire liter tapt på grunn av lekkasjer fra europeiske rør. Så bortkastet, sa Von der Leyen og lovet et eget europeisk vanninitiativ.
Hun understreket videre at konsekvensene av klimaendringene setter forsikringssystemet vårt på prøve. Kun 25 prosent av tapene fra ekstremvær er dekket av private forsikringsselskaper. For å adressere dette problemet vil kommisjonen sette opp en egen «klimaforsikringsallianse».
Kritiske råvarer og Arktis
Kommisjonspresidenten var også opptatt av å håndtere den voksende avhengigheten av kinesiske varer.
– Noen sier at det andre Kina-sjokket kommer. Men det er allerede her, sa Von der Leyen.
Kommentaren setter tonen for de pågående handelsforhandlingene mellom Kina og EU. Flere tunge aktører i Brussel har tatt til orde for at EU må sette makt bak kravene, og i praksis risikere en tollkrig med verdens nest største økonomi.
Et av de mest akutte punktene er Kinas dominans av verdikjedene for kritiske råvarer.
– Vi er mer enn 80 prosent avhengig av Kina for mange kritiske råvarer. 90 prosent for noen sjeldne jordarter, advarte den tyske toppolitikeren.
Hun lover nå å etablere et eget europeisk selskap for kritiske råvarer. Det vil i så fall være første gang på lang tid at europeiske land går sammen for å etablere en felles statlig bedrift. Selskapet skal bidra med å få tilgang på og lagre kritiske råvarer som trengs for elbil-, databrikke- og batteriindustrien.
Canada blir en svært viktig partner i det arbeidet. Verdens nest største land er rikt på ressurser. Von der Leyen håper de kan bruke den nye tilnærmingen til Arktis i EU som ett springbrett.
– Vi skal gjøre Arktis til vårt flaggskip-prosjekt, sier hun.
Samtidig konkretiserer hun planene for Europas store infrastrukturprosjekt, Global Gateway. Det skal bygges en såkalt «Midtkorridor» gjennom Kaukasus til Sentral-Asia. Prosjektet likner på en europeisk rival til det kinesiske Belte og vei-initiativet.
Vil sikre Europas råvaretilgang via Narvik
