Her bygges Russlands største betongplattform

NAKHODKA, RUSSLAND: En svær betongkoloss med noe som kan se ut som et russisk flagg på deler av den, synes på lang avstand.

I en stor tørrdokk troner det som er i ferd med å bli Russlands største betongplattform – Sakhalin I for Exxon Neftegaz.

Gimmick

Når vi kommer helt innpå strukturen, ser vi at det som tilsynelatende var malt på som russisk flagg, faktisk er en del av en forskaling.

Forskalingselementene er imidlertid malt i de rette fargene. De skjuler også en hemmelighet.

– En gimmick, innrømmer Steinar Myrset, prosjektleder for Sakhalin I Arkutun-Dagi i Kværner.

Gimmicken har imidlertid skaffet dem mye oppmerksomhet og sikkert godvilje fra både lokale og sentrale myndigheter. Godvilje har de nok av andre grunner også.

– Vi har 97 prosent russisk materialinnhold her. Vi har skaffet en hel rekke lokale bedrifter gode jobber, totalt 92 prosent av arbeidsinnsatsen er gjort av russere, påpeker Steinar Myrset.

Krever innhold

For russerne er både arbeidsplasser og kompetanseoverføring viktig. Myndighetene krever minst 60 prosent russisk innhold i oljeprosjekter.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Oppretter egen serviceavdeling for å levere totalløsninger til industrien

– Velger de betongplattformer, får de langt mer, sier Myrset med et smil.

Ledig plass

Han og Kværner jobber hardt for få flere kontrakter på betongplattformer. Exxon Neftegaz-plattformen nærmer seg fullførelse. I løpet av vinteren skal dokken fylles med vann.

Til sommeren er det uttauing til feltet og plassering på havbunnen, 15 kilometer utenfor den nordlige delen av øya Sakhalin, i Okhotsk-havet.

Da er det ledig kapasitet i dokken i Nakhodka.

– Vi eier ikke denne, har bare leid den. Men vi kan gjerne leie oss inn igjen, den er spesialdesignet for dette, sier Myrset.

Heftig klima

Dokken ble anlagt i 2003–2004. Da fikk daværende Aker kontrakt på bygging av to betongplattformer til feltutbyggingen ved nordenden av øya Sakhalin.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Storskala havvindpark i Sverige skal drive et av Europas største prosjekter for grønt hydrogen

Pussig nok heter de to første prosjektene Sakhalin II.

Utenfor Sakhalin, i Okhotsk-havet, er vintrene lange og tøffe, is over halve året, kraftig vind og bølger og is i konstant bevegelse.

Hyppige jordskjelv hører også med til faktorene det må planlegges for.

Jordskjelv og is

Russerne og deres amerikanske partner Exxon har tro på at betong tåler klimaet. Det har også Kværner.

De bygger gjerne flere betongplattformer – enten det er ved Nakhodka-verftet eller om det blir på et nytt i nordvest, ved Murmansk eller Arkhangelsk.

– Russerne er svært dyktige. Vi var tvilende til at vi ville finne noen lokale selskaper som kunne sveise rustfritt stål, og til de kvaliteter vi krever. Etter omfattende trening og investering i underleverandørers personell, viste dette seg ikke å være noe problem. Kvaliteten ligger godt over gjennomsnittet. Det er faktisk noe av det beste jeg har sett, sier Myrset.

Mye stål

Selv om plattformen bygges i betong, er det over 19.000 tonn armeringsstål i strukturen. På toppen av det kommer mekanisk utrustning.

Hvert av de fire betongbeina er pakket med utstyr. Svært mye må lages i rustfritt stål. Plattformen skal stå på feltet i minst 40 år, og den skal enkelt kunne fjernes. Da må utstyret være intakt.

– Hvert bein er som en spagetti med rør og utstyr som skal holde i hele plattformens levetid, påpeker Myrset.

Sikkerhet på alvor

Før vi kommer så langt som til å møte Steinar Myrset og andre på prosjektet, må vi igjennom en sikkerhetsinnføring.

En 20 minutters videoinstruksjon må alle som skal inn på verftsområdet gjennom. Skal du jobbe her, er det opp til flere dager på skolebenken, litt avhengig av arbeidsoppgaver og ansvar.

Prosjektet startet opp i Oslo i 2008. Sikkerhetsansvarlig Mehmet Oktayer har vært med hele tida.

– Sikkerhet er bygget inn i hele prosessen. Det er en investering, sier Oktayer.

Han er overbevist om at Sakhalin I-prosjektet har langt bedre sikkerhetsstatistikk enn noen andre tilsvarende prosjekter, og løper for å finne dokumentasjon på påstanden.

Logistikk og planer

I mellomtiden bedyrer Myrset at investeringen i god planlegging er en suksessfaktor.

Ikke bare fordi byggeplassen ligger så langt øst du kan komme i Russland og i et lite utviklet område, men også fordi djevelen ligger i detaljene.

God jernbaneforbindelse og dypvannskai for skipsanløp har vært vesentlig for å bringe inn utstyr.

– God planlegging og at vi har 20–30 av nøkkelfolket fra planleggingsperiode med oss gjennom hele prosjektet, får vi igjen i både bedre sikkerhet og smidigere gjennomføring, sier Myrset.

Mange nordmenn

På topp har Kværner hatt 150 utlendinger med til verftet i Nakhodka. 100 av dem har vært norske. Nå trappes prosjektet ned fram mot 1. desember.

Da vil bare en håndfull være igjen. På topp jobbet 2.500 med støping og utrustning.

Støpingen startet i fjor vår. Siste kubikkmeter betong ble vibrert ned i armeringen i september i år. 1. desember er betongplattformen så å si ferdig og demningen som holder Stillehavet ute, kan graves bort.

1. juni taues betongen ut, etter at vann først er pumpet ut av ballasttankene og luft er pumpet inn under skjørtet.

Sakte flyter den opp og passerer en meter over bunnen av demningen og ut på dypt vann i havnebassenget. Den 1010 nautisk mil lange turen til feltet kan begynne.

Slik er planen, som ble laget i 2008-2009.

Lokal opplæring

– Det er ikke bare norske ingeniører som har vært med fra starten. Vi har hatt med russere og dem som skal utføre oppgavene på byggeplassen med i planleggingen. Den investeringene får vi igjen med en faktor på 10 når vi er her på byggeplassen, sier Myrset.

Kværner legger vekt på å lære opp lokalt ansatte og innleide. Lønningene er relativt lave og Kværner sikrer seg en lojal arbeidsstokk som står klar dersom det blir flere oppdrag i framtida.

– Vi har både leid inn og ansatt mange av de vi brukte på bygging av Sakhalin II-plattformene fra 2003–2008. De kjenner oss og våre rutiner. dessuten er de svær flinke og lærer raskt, sier Myrset.

I september lå prosjektet seks uker foran skjema. Steinar Myrset roser alle ansette for innsatsen.

Ulykke

Etter to års arbeid uten en eneste frværsskade, måtte HSE-ansvarlige Oktayer i sommer innse at ulykker ikke er helt uunngåelige.

– Vi hadde ett dødsfall for fire måneder siden. En stillasarbeider falt ned og døde. Arbeidet ble stanset i tre dager mens tre instanser gransket ulykken, sier Oktayer.

Han opplyser at det er fem-seks barrierer som skal hindre en ulykke. Det går på alt fra rutiner til utstyr og opplæring. Mennesket er den viktigste faktor.

Holdningsarbeid

Undersøkelsene viste at arbeideren ikke hadde festet en stillasdel i begge ender. Selv om han hadde alt sikkerhetsutstyret på seg og festet krok i røret, skled festekroken av den enden som ikke var festet.

– Vi må hele tiden jobbe med de ansattes holdninger. Det viser seg gang på gang et mennesket er det svake ledd, sier Oktayer.

Nede i den store tørrdokken står den 100 meter brede og 136 meter lange betongkassen som utgjør fundamentet på Arkutun-Dagi-plattformen.

I bunnen

Et stålskjørt langs kanten av betongen skal presses ned i sjøbunnen på feltet, på 30 meters dyp. Opp til toppen av de fire betongbeina er det 55 meter.

Ifølge planen til Exxon Neftegaz, skal det koreanske verftet DSME levere dekket til plattformen i 2013.

I ett stykke skal det 50.000 tonn tunge anlegget flytes over skaftene og senkes ned på betongskaftene, som nå er prydet med det russiske flagget.

Patenter og hemmeligheter

Men bit for bit fjernes nå forskalingselementene som utgjør flagget. Forskalingen er en de patenterte hemmelighetene Kværner ikke vil avsløre for mye av.

En annen er betongblandingen i sonen der is vil stå og gnage. Det er bak “flagget” denne betongen befinner seg.

– Vi utviklet en ny betongblanding og måtte utvikle forskalingen samtidig, avslører Myrset.

Spesialbetong

Betongen er spesialutviklet for å motstå tusenvis av kilometer is som vil passere og dunke borti plattformen årlig.

Forretningsutvikler Mikhail Puliaevskii i Kværner er svært stolt av teknologiutviklingen som er gjort for å bygge Sakhalin I-plattformen.

– Nært samarbeid mellom Kværner og norske og russiske forskningsmiljøer ligger bak her, sier Puliaevskii.

Partnere

I Norge er det SINTEF som har vært deltaker sammen med Kværners egen betongekspertise.

I Russland har VNIIG i St. Petersburg og Hydrotex i Vladivostok vært viktige partnere på betongteknologi.

Les også: Ny vår for betongplattformer