I Laufenburg i Nord-Sveits har selskapet Flexbase startet byggingen av et gigantisk flytbatteri – det skal få en energilagringskapasitet på 2,1 GWh og en effekt på 1,2 GW. Ifølge Flexbase blir det verdens største og kraftigste flytbatteri.
Målet er å lagre store mengder fornybar energi fra sol- og vindkraft og å bidra til å stabilisere både det sveitsiske og det europeiske strømnettet.
I motsetning til litiumionbatterier, som lagrer energi i elektroder, bruker flytbatterier elektrolyttvæsker til å lagre energi. To separate elektrolytter – en positiv og en negativ – oppbevares adskilt i eksterne tanker. Disse væskene pumpes gjennom en elektrokjemisk celle på hver sin side av en membran. Når batteriet lades, avgir den positive elektrolytten elektroner, mens den negative elektrolytten tar opp elektroner. Når batteriet utlades, går prosessen i motsatt retning.
27 meter under bakken
For å lagre 2,1 GWh kreves svært store tanker, og i Laufenburg graves det nå en 27 meter dyp grop som er lengre enn to fotballbaner. Oppå tankene skal det plasseres cellestabler. Over dette skal det bygges et teknologisenter, som skal romme et KI-datasenter, kontorer og laboratorier.
Å integrere kjempebatteriet i et teknologisenter er mulig takket være en av teknologiens grunnleggende fordeler: sikkerheten. I motsetning til litiumionteknologien kan flytbatterier for eksempel ikke begynne å brenne.
Den sveitsiske nyhetstjenesten SWI Swissinfo opplyser at batteriet skal tas i drift i 2029 dersom alt går etter planen. Nyhetstjenesten oppgir også et svært bredt kostnadsspenn for prosjektet, mellom 1 og 5 milliarder sveitsiske franc, tilsvarende rundt 12 til 60 milliarder kroner.
Selv om Flexbase sikter mot verdensrekord, ligger Asia foreløpig i tet når det gjelder å installere store energilagre med teknologien. Ny Teknik skrev for eksempel om et flytbatteri på 100 MW/400 MWh som ble koblet til strømnettet i kinesiske Dalian i 2022, noe som da var rekord. To år senere rapporterte Energy Storage News om en ny rekord på 175 MW/700 MWh i kinesiske Ushi.
Snart kan varmepumper også lagre varme – og fordele den når det trengs
