Henrik O. Madsen: Brenner for det kalde

Henrik O. Madsen har en enkel forklaring på hvorfor han i 1982 begynte i Det Norske Veritas: Norsk vinter!

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Vi trenger folk som raskt kan tilpasse seg til nye prosjekter og teknologier

– Den minnet meg på oppveksten på Grønland, sier Madsen med et smil.

– Og så var det veldig mye spennende forskning her, da!, legger han til.

Forskningen er nok det som ligger ham nærmest hjertet. Merkelig da at sjefen for forskningsavdelingen ikke er en del av konsernledelsen.

– Nja-ei, jeg vil ikke si det, sier dansken før han sprekker opp i et enormt glis. – Både Tor (Svensen, visekonsernsjef, red.anm.). og jeg er helt gale etter forskning. Det holder med oss to, da er jo forskningen godt nok representert, sier han.

Forskningen var nok en noe større drivkraft enn den vakre desemberdagen han var på intervju i 1981. En tidligere professor på universitetet der Madsen underviste, jobbet i DNV og nevnte at det norske selskapet var et spennende sted for en forskningsinteressert doktorand som han. Det skulle vise seg å være riktig. Madsen fikk jobbe med spesialfeltet strukturell mekanikk og sikkerhet i konstruksjoner.

Hall of Fame

Den 57 år gamle dansken har blitt kjent med hele DNV-systemet via ulike jobber i konsernet. Han har både rukket å være regionsjef i Danmark og Japan. Han har vært leder for offshore- og sertifiserings- virksomheten samt ansvarlig for strategi- og forretningsutvikling for den maritim virksomhet. Et professorat i strukturell mekanikk ved det tekniske universitetet i København har han også rukket å få med seg.

I 80-årene jobbet han med strukturelle pålitelighetsanalyser for primært offshorekonstruksjoner. Han gjorde seg bemerket langt ut over Norges grenser. I 2002 ble han valgt inn i the United States Offshore Energy Center Technology Hall of Fame for sitt arbeid.

Fotball?

– Det er han veldig stolt av, sier en sentralt plassert kilde. Samme person bommer imidlertid stygt når han mener Madsen ikke er så glad i ski og fotball.

Akkurat det med ballspill, stemmer nok. Madsen er ikke så godt orientert om den klassiske bataljen Norge – Danmark i VM-kvalifiseringen.

– Min kone og jeg er glade i å gå på ski, sier dansken, som selvsagt også lærte det på Grønland.

Seks år av oppveksten fra han var to til han ble åtte, tilbrakte han på Grønland. Det har satt sine spor, ikke bare i norske skiløyper. Han er glødende opptatt av kalde farvann og Arktis.

– Miljøet i Arktis er så sårbart. Vi må være godt forberedt og være sikker på at vi vet hva vi gjør før vi åpner for oljevirksomhet i Barentshavet og i arktiske strøk. Vi arbeider med Russland om felles standarder og regler, sier Madsen og berømmer Norge og Russlands gode samarbeidsklima i nordområdene.

Nobel og verden

Madsen har stukket hånda inn i et vepsebol og pirket i norsk stolthet. I februar skrev han en kronikk i Aftenposten og ba Norge sette sammen Nobelkomiteen med bredere geografisk spredning. Bakgrunnen var at forholdet mellom Kina og Norge ble iskaldt etter at fredsprisen skulle tildeles Li Xiaobo.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Schneider Electric lanserer ny elbillader

– Norge og Kina hadde svært gode relasjoner. Det var så mye positivt som foregikk. Handelsavtalen var millimeterne fra å bli skrevet under. Verdensutstillingene ga også Norge en god "standing" i Kina. Det var en ulykkelig situasjon, sier Madsen.

Han forter seg å legge til: – Jeg kritisere ikke Nobelkomiteen. Jeg vet, og den vestlige verden vet, at komiteen ikke er et politisk verktøy. Men hadde komiteen hatt en internasjonal sammensetning, ville ikke komiteen blandes sammen med offisiell norsk politikk av kinesere eller andre fra kulturer som ser helt annerledes på verden.

Sett i ettertid beklager Madsen at han i samme artikkel nevnte at DNV-ansatte mistet lisensen. Det gjaldt 150 ansatte og like mange underleverandører som fikk inndratt lisens for å utstede ISO-sertifikater.

– Jeg skulle ikke blandet kortene. Det virket som jeg sytet over at vi mistet arbeid. Det var ikke poenget, selv om norsk næringsliv straffes hardt for noe den er ute av stand til å påvirke, sier Madsen. DNVs øvrige 750 ansatte i Kina, som klasser skip og kontrollerer skip, er ikke berørt.

Ekstra fornærmelse

Han håper norske myndigheter kan ta initiativ til å myke opp forholdet, men uten å legge seg flat og unnskylde fredspristildelingen. – For kineserne virket det nesten like fornærmende at Norge bare trekker på skuldrene og sier "det går nok over", påpeker Madsen.

Han mener både nordmenn og kinesere mangler evne til å sette seg inn i den andres situasjon og bedriver useriøs kritikk av hverandre. DNV har ansatt en sosialantropolog som skal hjelpe selskapet til å unngå kulturelle feiltrinn i minefelt.

DNV er en stiftelse. Det er ingen kapitalinteresser eller personer som er ute etter å berike seg selv. Det er DNVs visjon om å sikre mennesker og verdier med teknologi, standarder, klasseregler og systematikk som er drivkraften til de ansatte, poengterer Henrik O. Madsen.

Uavhengighet og prestisje

DNV har derfor ingen store økonomiske interesser av å smiske for kineserne, eller noen andre for den saks skyld.

– Vår uavhengige stilling blir godt mottatt. Det er den som gjør at vi kaprer mange oppdrag, sier Madsen og trekker spesielt frams amerikanske myndigheters kontrakt med DNV for å granske utblåsningsventilen (BOP-en) til Deepwater Horizon.

– Det er et prestisjeprosjekt. Vi fikk den etter en anbudskonkurranse, men det var ikke på grunn av lav pris, sier han med et dansk smil og retter seg litt opp i stolen.

Han forteller at Høyre-leder Erna Solberg og en Ap-statsråd har uttalt at det alltid er så godt å besøke DNV for da får de alltid høre usminkete versjoner av sannheten. – Vi har ingen skjult agenda og økonomiske interesser av å forfekte spesielle standpunkter, understreker Madsen.

Miljøengasjert

Den joviale dansken snakker seg varm om skipsfart som må ta miljøansvar, vår avhengighet av kull og olje som vil fortsette i overskuelig framtid, og om miljø. Han bedyrer at miljøengasjementet til DNV ble vekket lenge før Kyoto. – Miljø henger sammen med våre kjerneverdier, å sikre mennesker og verdier.

Madsen er stolt over DNVs rolle som den største aktøren til å godkjenne klimakvoter innenfor CDM -systemet., det vil si at bedrifter og land kan kjøpe seg inn i miljøprosjekter i utviklingsland som kutter utslipp der, i stedet for å gjøre dyre og lite effektive tiltak i hjemlandet. Madsen avviser at CMD-systemet er avlat for de rike.

– Det er veldig viktig at vi kan vise til at CMD-prosjektet virkelig er det det gir seg ut for, det vi si addisjonalitetsprinsippet, sier Madsen.

Det er jo ikke noe vits for eksempel Norge og kjøpe kvoter fra et vannkraftprosjekt i Kina, dersom kraftverket hadde blitt bygget uansett. Den fornybare energien skal erstatte fossilt brennstoff.

– Problemet nå er at det svindles rundt kvotehandel for eksempel med moms, men ikke innen områder DNV er involvert i, sier Madsen.

Skipsfartens ansvar

Madsen og DNV er overbevist om at skipsfarten må ta et kraftigere miljøgrep. Det krever heller ikke noen nye, tekniske revolusjoner.

– Frakt av varer på skip er det desidert mest miljøvennlige når det gjelder utslipp av drivhusgasser. Likevel er det mye å hente. Shipping står for tre prosent av klimagassutslippene. Det kan reduseres med 20–30 prosent svært lett over en 10-års periode. All teknologi er tilgjengelig, påpeker DNV-sjefen.

Han tenker blant annet på LNG til framdrift av nye skip. Men også for skip i drift, er det mye å hente.

– Optimalisering av motorer, skrog og drift og enkle tiltak kan gjøres nå. Vi har snart ECA-områder i hele verden. Skipsfarten må få ned utslipp, sier Madsen, som vrir seg litt i stolen når vi spør om ikke IMO er en treg instans som ikke tør å ta miljøgrep.

Diplomatisk svarer han: – IMO er raske med krav til lavere svovelinnhold, SOx, NOx- og partikkelutslipp og på ballastvannhåndtering, sier Madsen.

Sette seg mål

Men han er enig i at du ikke vinner IMO-ballet ved å kjempe hardt for CO2-krav.

– Shipping er en internasjonal virksomhet og IMO betoner at CO2-kravene må gjelde i hele verden og for alle skip. Vi må finne gode løsninger som ikke blir urettferdige for de fattige landet/landene, sier Madsen.

Han skjeler til flyindustrien og mener de gjør det riktige i å sette langsiktige, klare mål.

– Vi kan kreve CO2-nøytral vekst i internasjonal shipping fram til 2030 bare ved å benytte dagens teknologi. Deretter kan vi love 50 prosent reduksjon i utslippene i perioden 2030 til 2050. I løpet av de nesten 20 årene fram til 2030, har vi utviklet så mye ny teknologi, at reelle reduksjoner er mulig, hevder den forskningsgale dansken.

Dobbeltmoral og batteri

Selv om Madsen har jobbet mye med oljeindustrien, ser han fornybar energi som et viktig felt framover. DNV mener Europa må bygge ut kraftnett – smartgrid og supergrid – på kryss og tvers, på land og til havs. Vindkraft og annen fornybar energi skal kunne sendes dit det er behov.

Det er vesentlig for at Norge skal bli en sentral nasjon for å løse energiproblemer i Europa.

– Norge bør være batteri for Europa. Bruk fornybar energi til å pumpe vann tilbake i magasiner på natta og når etterspørselen er lav, sier Madsen.

Han smiler litt skjevt og rister lett på hodet når vi nevner norsk motstand til gasskraftverk her i landet, mens vi eksporterer gass til europeiske gasskraftverk. Han mener det er dobbeltmoralsk når vi så kjøper strøm tilbake, som er produsert i kullkraftverk.

– Alle andre steder i verden er gass sett på som miljøvennlig, men ikke her. Bortsett fra på skip. Der er Norge veldig ivrig på at alle andre må bruke LNG, påpeker dansken.

Sårbarhet

Når han først kommer inn på temaet moderne skip med LNG, slår det ham også at skipene blir mer og mer kompliserte. Maskinrommet og skipsbrua er krydret med dataskjermer og IT-systemer.

I et større perspektiv er Madsen riktig bekymret for IT-sikkerheten og sårbarhet.

– Åpner du panseret på bilen din, er det ikke noe du selv kan gjøre. Elektronikk og IT er helt vesentlig for alt vi gjør og er avhengige av. Derfor blir IT-sikkerhet enda viktigere og DNV jobber for å utvikle sikkerhetsstandarder også inne dette området, sier Madsen.

Bonus til alle

Selv i finanskrisens dønninger i fjor, klarte DNV seg godt. Selv om målet ikke/ikke er å øke overskuddet for å tilfredsstille eieren, gir overskudd handlingsrom til mer forskning og utvikling av medarbeidere.

– Bonuser og lønninger i millionklassen er ingen drivkraft for å jobbe i DNV, understreker Madsen. Det kan mange ansett skrive under på.

– Det er ingen som velger DNV for å få høyest lønn, sier en ansatt.

Han og alle andre kan likevel glede seg over 100 millioner kroner i bonus for 2011.

Styret i stiftelsen har besluttet å gi alle ansatte, uansett stilling, en bonus for 2010 som tilsvarer om lag en ukesløn, kan Madsen avsløre.