KVIKKLEIRE

Hemmelig forlik etter kvikkleireskredet som krevde tre liv på Sørum

Norsk Gjenvinning-selskaper ble saksøkt av forsikringsselskap etter gravearbeid.

140.000 kubikkmeter leirmasse raste ut på Sørum i 2016.
140.000 kubikkmeter leirmasse raste ut på Sørum i 2016. (Foto: Remi Presttun/NTB Scanpix)

Norsk Gjenvinning-selskaper ble saksøkt av forsikringsselskap etter gravearbeid.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Dagen før skredtragedien på Gjerdrum den 30. desember 2020 gikk forsikringsselskapet Gjensidige til sak mot selskapene Norsk Gjenvinning M3 og datterselskapet Asak Massemottak. Bakgrunnen var kvikkleireskredet på Sørum i 2016 som krevde tre menneskeliv.

Etter planen skulle de ha møtes i retten nå i begynnelsen av oktober. Men rettssaken ble avblåst etter at partene i vår ble enige om en hemmelig forliksavtale.

Bakgrunnen for søksmålet, var gravearbeid som ble gjort i området før skredet.

Tre døde

Tre arbeidere fra Litauen omkom da 140.000 kubikkmeter leirmasse raste ved Asakveien i tidligere Sørum kommune 10. november 2016. 

NGI konkluderte med at bakkeplanering var den direkte årsaken til skredet.

Gjensidige krevde i saken regress for utbetalte forsikringsoppgjør etter kvikkleireskredet. Også Tryg Forsikring var motpart i saken.

Asak Massemottak

Norsk Gjenvinning M3 driver med utvikling og drift av massemottak for rene og forurensende masser. Asak Massemottak er deres heleide datterselskap.

På nettsidene til Norsk Gjenvinning, så heter det at Asak Massemottak er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Gjenvinning m3, grunneiere, Statens Vegvesen og Sørum kommune. «Målet er å gi lokalsamfunnet en oppgradert og trygg vei, samtidig som lett forurensede masser tas ut av kretsløpet på en trygg og sikker måte», skriver de.

TU har nå fått innsyn i rettsdokumenter som viser at Gjensidige og de saksøkte selskapene ble enige bak lukkede dører i Lillestrøm i mai 2021.

«Det ble oppnådd enighet mellom partene, som inngikk utenrettslig forlik», skrev dommeren i rettsmeklingsprotokollen 12. mai. Da hadde representanter for forsikringsselskapene og Norsk Gjenvinning-selskapene tilbrakt store deler av dagen i rettsmekling, går det frem.

Søksmålet ble først omtalt av DN i januar, men forliket er hittil ikke kjent.

Taushetsplikt om forlik

Gjensidige vil nå ikke kommentere utfallet av saken. Kommunikasjonsdirektør i Gjensidige, Øystein Thoresen skriver til TU at han ikke kan kommentere siden forliksavtalen er underlagt taushetsplikt.

I januar bekreftet Thoresen til DN at kravet i saken var på rundt fem millioner kroner, som tilsvarte Gjensidiges utlegg i forsikringsoppgjøret etter dødsfallene og skader på infrastruktur.

– Vi fant en årsakssammenheng mellom raset og gravearbeidene som ble utført. Når vi mener noen har ansvaret, går vi videre med saken og krever regress. Det er vi forpliktet til på vegne av kundene og eierne våre, uttalte Thoresen til DN da.

Politiet opprettet en undersøkelsessak etter kvikkleireskredet, men den ble henlagt. Konklusjonen var at det ikke var grunnlag til å reise en straffesak etter skredet i Sørum.

Rapporten fra NGI ble utarbeidet som sakkyndig uttalelse for Øst Politidistrikt i forbindelse med saken. NGI-rapporten var fremlagt i stevningen, viser et rettsdokument.

– Tragisk ulykke

Daglig leder Ingrid Bjørdal i Norsk Gjenvinning M3 bekrefter forliket og at det er underlagt taushetsplikt.

– Raset på Asak i 2016 var en tragisk ulykke, og vi har stor medfølelse med de etterlatte. Saken med Gjensidige har blitt forlikt mellom forsikringsselskapene, og det er godt for de involverte parter å kunne legge denne triste saken bak oss, skriver Bjørdal i en e-post til TU.

Tre personer omkom i kvikkleireskredet på Sørum i 2016. Foto: Cornelius Poppe/NTB Scanpix

Til DN har hun tidligere pekt på at raset på Asak ble grundig etterforsket av politiet, som konkluderte med at det ikke forelå noen straffbare forhold. Hun mente det ikke var grunnlag for et eventuelt krav fra Gjensidige.

– Ikke er vi rett mottaker av et eventuelt krav, og det foreligger heller ikke ansvarsgrunnlag, skrev hun i en e-post til avisen i januar.

Erkjenner ikke ansvar

Forsikringsselskapet Tryg er ordknappe om utfallet av saken. 

– Tryg har ingen kommentarer til forliket utover at forliksavtalen ikke innebærer noen erkjennelse av ansvar fra NG-selskapenes side, svarer Ole Irgens, kommunikasjonssjef i Tryg Forsikring Norge i en e-post.

Før meklingen tok Tryg forbehold om at det i begrenset grad var grunnlag for forlik. De viste til det som kom frem i tilsvaret fra Norsk Gjenvinning-selskapene, går det frem av et rettsdokument.

Ingen av partene har besvart TUs spørsmål om hvilke utbetalinger de eventuelt er blitt enige om gjennom forliket.

Etter skredet var Asak Massemottak stengt en periode. I 2017 ga myndighetene klarsignal for å åpne mottaket igjen. «Massemottaket var ikke involvert i skredet, men ligger i nær tilknytning», het det i meldingen som ble sendt ut fra Norsk Gjenvinning før åpningen.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå