ARBEIDSLIV

Helseteknologi øker utgiftene

Veslemøy NestvoldVeslemøy NestvoldVeslemøy Nestvold
24. feb. 2003 - 08:01

I dag brukes avansert medisinsk teknologi til å bekrefte at pasienter er friske i stedet for å detektere sykdom.

Dette gjør vi uten å reflektere over problemstillingen, hevder sivilingeniør Bjørn Hofmann i sin nylig avlagte doktoravhandling med tema " Det teknologiske sykdomsbegrep - om sykdom, teknologi og verdier".

Utgiftsveksten i helsesektoren er femti prosent større enn veksten i øvrig økonomi i OECD-landene, og veksten er størst i vestlige land. I tillegg til å avkrefte sykdom får vi stadig mer avansert medisinsk teknisk utstyr til å redde liv. Avansert hjerte- og karkirurgi trekkes frem i OECD-rapporten som den viktigste grunnen til utgiftsøkningen i helsesektoren.

Teknologi er ikke verdinøytral

Hofmanns doktoravhandling innen medisinsk filosofi kommer med tankevekkende konklusjoner: Han mener teknologien styrer helsevesenet i den grad at den er med på å bestemme hva som er sykdom. Legges Hofmanns tanker til grunn, får teknologer et spesielt etisk ansvar med tanke på videre utvikling.

- De fleste teknologer og realister liker å hevde at teknologi er verdinøytralt. Dersom det hadde vært riktig, hadde alle kjørt rundt i samme type bil, og vi hadde bare brukt teknologi som var nyttig. Men det gjør vi jo ikke, understreker Hofmann, som er 1. amanuensis på Høgskolen på Gjøvik med bistilling innen medisinsk etikk på Universitetet i Oslo. I helsevesenet har det vist seg at vi gang på gang tar i bruk teknologi som ikke er nyttig.

- I dag er vi i den kinkige situasjonen at så lenge det finnes muligheter, må vi virkeliggjøre dem. Teknologien gjør oss i stand til stadig å detektere flere og lettere former for sykdom som vi ivrer etter å behandle fordi vi har teknologi som gir oss muligheter. Det gjør at vi opptar sykehussenger som strengt tatt ikke burde vært opptatt. Teknologien gir oss kunnskap som kanskje skader, og da blir retten til ikke å vite viktig. Teknologien har en hensikt eller funksjon som gjør den verdiladet, påpeker Hofmann.

Høy status

De mest populære retningene innen medisin er ofte knyttet til teknologi. Jo mer avansert utstyr, desto høyere status har spesialitetene. Psykiatri og geriatri er lavstatus.

- Jeg tror teknologene har mye å bidra med på sykehus, men det er på høy tid å få teknologene til å fri seg fra forestillingen om at teknologi er verdinøytralt. Som eksempel vil jeg nevne digitale billedhåndteringssystemer som innføres i stor skala. Dette gjøres uten at man vet om det gir redusert kostnad eller er til nytte for pasienten. Vi er for raske til å ta i bruk teknologi som ikke har dokumentert nytteeffekt, og i en knapp ressurstilgang trekker dette ressurser fra annet medisinsk utstyr som har dokumentert effekt.

Hofmann mener det kan forsvares at utgiftene øker dersom nytten øker tilsvarende. Problemet er at vi ikke vet - og at vi i vår teknologiiver ikke har vært interessert i å vite - hvilken nytte vi i praksis har av teknologi. - Helsevesenet og bevilgende myndigheter må stadig vekk prioritere, men det er ikke det samme som å gi penger til enkeltområder hele tiden. Det er å si nei til noe som faktisk virker, mener Hofmann. I stedet for å ta i bruk nytt, udokumentert utstyr på alle sykehus samtidig, burde man være raus med å forske på og teste ut utstyr på enkelte utvalgte sykehus. I dag gjør vi en mellomting som sløser med fellesressursene, påpeker Hofmann, som også mener sykehusene tar for lett på opplæringsoppgaven i forhold til nytt avansert medisinsk utstyr. Avansert medisinsk teknologi er potent - og den kan utrette mye godt om den brukes riktig. Brukes den feil eller av personer som ikke har nok faglig kompetanse, kan den imidlertid være svært farlig.

- Mitt budskap er egentlig at teknologien styrer oss dersom vi ikke tar oss tid til å reflektere over den. Jeg er kritisk til teknologi, men ingen teknologipessimist, jeg er bare skeptisk til vårt manglende refleksjonsnivå, understreker den nybakte dr.philos.

Helse koster

I 2000 brukte Norge 7,5 prosent av BNP på helse som tilsvarer en utgift på 17.000 pr. innbygger og tallene øker. USA er det landet som bruker mest på helse med hele 13 prosent av BNP og et snitt på 35.000 kroner pr. innbygger årlig.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.