MÅ SATSE: Zero mener at usikkerheten rundt helse og miljørisikoen ved aminteknologien ikke er noe grunn til å utsette CO2-fangstanlegget på Mongstad. (Bilde: Mona Sprenger)
OPTIMISTISK: Ola Vebjørn Halden, Anne Margrete Blaker og Erik Gjernes i Gassnova mener at der er mulig å løse helseutfordring ved aminteknologien. (Bilde: Mona Sprenger)

– Helsefaren lar seg løse

  • Klima

Gassnova

Gassnova SF har ansvaret for statens interesser knyttet til CO2-håndtering (teknologiutvikling, fangst, transport, injeksjon og lagring av CO2).

Aminer:

  • Aminer er en bred gruppe kjemikalier som inneholder minst én amingruppe (-NH2).
  • I fangstprosessen og atmosfæren blir aminene eksponert for komponenter som muliggjør dannelsen av stoffgruppene nitrosaminer, nitraminer, amider og aldehyder. Dette er stoffgrupper som kan virke kreftfremkallende.
  • Utslipp av amin til luft fra prosessen forekommer i svært lave konsentrasjoner. Men siden det samlede volumet fra fullskala fangstanlegg er høyt, gir dette et ikke ubetydelig utslipp av aminer til luft.

– Så langt er det ikke noe som tilsier at vi må stoppe prosjektet. Forskning så langt har vist at den mulige helsefaren lar seg løse, enten teknisk eller ved mer rensing, sier kommunikasjonsdirektør i Gassnova, Anne Margrete Blaker.

40 tonn aminer

Teknisk Ukeblad skrev i forrige uke om at rensing av gasskraftverket på Mongstad kan føre til utslipp av helsefarlige aminer til luft, som kan føre til dannelsen av kreftfremkallende stoffer.

Les saken:

Gassnova, har nylig levert konsekvensutredningen for fangstanlegget på Kårstø. Anlegget skal etter planen skal stå ferdig i 2012. Her kommer det fram at i verste fall kan fangstanlegget føre til over 40 tonn aminer i året.

– For folk flest høres det mye ut, og selvsagt må dette tas på alvor. Vi har i flere år kjent til at det er knyttet helsefare til bruk av aminer i CO 2-fangstteknologier, og det har blitt satt i gang flere forskningsprosjekter. Vårt mål er å lukke kunnskapsgapet, sier Blaker.

– Uten rensing vil anlegget i drift slippe ut 1,2 millioner tonn CO 2 i året. Det må også tas i betraktning, mener Ola Vebjørn Halden, leder teknisk HMS i Gassnova.

Uttesting i Spania

Gassnova har spesielt store forventinger til et uttestingsprogram som skal gjennomføres i Valencia i sommer.

– Hvis testen i Valencia bli vellykket , vil det være mulig å gjøre nye vurderinger av helsefaren i løpet av noen måneder. Da kan vi få på plass en akseptabel løsning i tide, sier Ola Vebjørn Halden. Han medgir at mye avhenger av testene i Valencia.

– Det er ingen grunn til å tro at det ikke skal bli rimelig vellykket. I verste fall, dersom testene ikke går som planlagt, vil avklaringen kunne ta inntil et par år.

Fire teknologileverandører konkurrer om å få Kårstø-oppdraget, og utslipp vil bli en viktig konkurransefaktor.

– Vi vil utfordre leverandørene kraftig på den delen. Man kan ikke drive miljøforretning ved å skape miljøproblemer, sier Erik Gjernes, seniorrådgiver teknologi i Gassnova.

Krevende tidsplan

Gassnova skal levere investeringsgrunnlaget for Kårstø i september. Kommunikasjonsdirektør Blaker medgir at tidsplanen er krevende, men at den fortsatt er mulig å holde.

– Det er mye nybrottsarbeid. Det er bare et par av teknologiene som er modne for et fullskala renseanlegg. Disse teknologiene krever mye energi, og det er ikke å komme bort i fra at de vil bli krevende å løfte økonomisk. Her må myndighetene stille opp.

– Gasskraftverket på Kårstø har knapt vært i bruk det siste året. Er det riktig å bruke milliarder av kroner på et gasskraftverk som ikke er i drift?

– Gassnova mener at det første fullskala anlegget må være koblet til noe som er i kontinuerlig drift, hvis vi skal ha muligheten til å lære noe av dette, sier Blaker, som viser til at Gassco nå vurdere muligheten for fremtidig CO 2-håndtering fra gassprosesseringsanlegget på Kårstø.

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.