Jan Arild Ellingsen, Fremskrittspartiet (Bilde: Sigurdsøn, Bjørn)

Helikopterkjøp på overtid

  • Motor

KARUP: «Dronningdøren» er lukket, motoren startet og ett av Danmarks åtte EH101-helikoptre er klar til å ta av.

På flyplassen i Karup, midt på Jylland, lærer danske piloter som tidligere har fløyet Sea King, å fly EH101 til dansk redningstjeneste i Nordsjøen og Skagerak.

– Stor løftekapasitet, stor rekkevidde og stor kabin var årsak til at vi valgte EH101, forteller kaptein Niels L. Fogt i den danske 722-skvadronen til Teknisk Ukeblad.

Neste år opererer skvadronen 14 EH101, eller AW101 som maskinen har hett siden 2007, til redningstjeneste og troppetransport. Samtlige med egen dør satt inn for transport av dronning Margrethe.

40 år gamle helikoptre MODEN FOR PENSJON: Den norske 330-skvadronens Westland Sea King skal snart gå inn for landing etter 40 års tjeneste. Trond Gram

40 år gamle helikoptre





AW101 er en av fem kandidater til å erstatte de rundt 40 år gamle Sea King-helikoptrene som driver redningstjeneste i Norge.

Sea King ble kjøpt inn til Norge i 1972 og har siden gjort knappe 30.000 rednings- og ambulanseoppdrag.

Lav flyhastighet, begrenset redningskapasitet og kort rekkevidde gjør at helikoptrene ikke lenger tilfredsstiller de krav redningshelikoptertjenesten har.

Lang prosess

Fogt har vært involvert i den danske prosessen med å skifte ut redningshelikopter, og kjenner godt til den norske innkjøpsprosessen.

Det er en prosess som har pågått i over 10 år. På slutten av 90-tallet forsøkte de nordiske landene å enes om kjøp av et felles helikopter.

NH-90 var en het kandidat, men kravene gikk ikke overens. Danmark gikk solo i 2001 og valgte EH101 etter en kort prosess.

– Passelig irritert VISTE DØRUM: Kaptein Niels L. Fogt kjenner den norske innkjøpsprosessen godt. Blant annet briefet han 50 nordmenn, deriblant daværende justisminister Odd Einar Dørum, om AW101 på AgustaWestlands fabrikk i Yeovil, England i 2002. (FOTO: Per Erlien Dalløkken)

– Passelig irritert

I 2002 vedtok Stortinget å fase ut de gamle redningshelikoptrene og kjøpe nye innen 2008.

"Siden dagens flåte av redningshelikopter er blitt svært gamle ber komiteen om at disse fases ut innen 2008, dersom det lar seg gjøre produksjonsmessig," het det fra justiskomiteen.

Sea King flyr dermed på overtid.

– Jeg er passelig irritert over at dette tar så lang tid, sier Jan Arild Ellingsen, stortingsrepresentant for Frp og saksordfører da Stortinget besluttet å kjøpe nye helikoptre i 2002.

– Vi ønsket å kjøpe nye innen 2008. Nå er det snakk om 2014. Minst, legger han til.

– Det er en never ending story, sier Ketil Karlsen, fagsjef for offshore i Industri Energi, og leder for Redningshelikopteralliansen.

– Unødig tidsbruk

I 2007 sa regjeringen at nye helikoptre skal fases inn i tidsperioden 2011-2014. I Danmark har de nå brukt åtte år på å få sine nye AW101 i drift. I Norge har Forsvaret sagt at det trenger to år.

– Det høres ut som unødig tidsbruk. Jeg tror ikke man trenger to år for å implementere. Det bør ikke være noe hokus pokus, sier Karlsen.

Nøyaktig når nye helikoptre kan tas i bruk i Norge kan ikke prosjektleder Kjell Jacob Johannessen svare på.

I løpet av høsten og våren har han, sammen med blant andre et mannskap fra 330-skvadronen, sett på blant annet fem forskjellige helikoptertyper. Nå er de i gang med en konseptstudie.

– Det er for tidlig å være spesifikke på årstall. Det er en relativt krevende prosess, og den har vært mer omfattende enn vi hadde regnet med, sier han til Teknisk Ukeblad.





Dyrere i drift EFFEKTIV: Den gedigne kabinen og den store løfteevnen var utslagsgivende for at Danmark valgte AW101, forteller kaptein Niels L. Fogt. Maskinene skal i tillegg til SAR-tjeneste også brukes til troppetransport. (FOTO: Per Erlien Dalløkken)

Dyrere i drift

Konseptutredningen er også en av årsakene til at helikopterprosjektet er blitt forsinket. Samtidig blir Sea King-helikoptrene dyrere i drift.

– Vi ser at det er en av utfordringene som ligger der, men vi mener at Sea King helikoptrene er i god stand, og føler at vi ikke har det travelt av den grunn. Helikopterfabrikken AgustaWestland sier at de vil støtte denne operasjonen frem til 2020, sier Johannessen.

Likevel: I siste års statsbudsjett skrev regjeringen at maskinenes høye alder gjør at de er tiltakende vedlikeholdskrevende, som også påvirker materiellets operativitet.

Økte vedlikeholdskostnader var en av årsakene til at regjeringen økte bevilgningene til redningstjenesten i fjor.





Usikkert operatøransvar

Det såkalte Fostervoll-utvalget anbefalte i 1997 at Forsvaret fortsatt skulle være hovedoperatør, men en stortingsmelding (St.meld nr. 44 (2000-2001) åpnet for å vurdere om sivilt selskap bør operere redningshelikoptrene, helt eller delvis.

Etter det Teknisk Ukeblad erfarer er dette noe som fortsatt vurderes, men Johannessen er knapp i sine kommentarer.

– Det er en del av konseptvurderingen å se på alt. Også operatøransvar. Vi ser på mange ting og legger enkelte av dem til sides, uten å si konkret hva vi har sett på og hva vi har lagt til sides, forteller han.

Heller ikke antall er endelig bestemt. Det har blitt sagt 10 til 12, til mellom 2 og 3 milliarder kroner i investeringskostnad.

Men etter at det ble besluttet å påbegynne anskaffelsesprosessen av nye redningshelikoptre, har redningshelikoptertjenesten blitt utvidet med nye baser.

I løpet av året blir Florø den sjette basen.





Sea King har mye nedetid NY ÆRA: For et utrent øye ser kanskje ikke AW101 ut som en voldsom nyvinning i forhold til dagens Sea King. Men en historie fra en dansk-norsk øvelse sier mye om utviklingen i kapasitet og effektivitet. På øvelsen plukket en AW101 opp 34 personer fra sjøen på samme tid som de danske og norske Sea Kingene plukket opp fem hver. (FOTO: Per Erlien Dalløkken)

Sea King har mye nedetid

Ketil Karlsen er skeptisk til at stadig eldre Sea King-helikoptre betjener de snart seks basene langs kysten, fra Rygge til Banak.

– Hva om det skjer noe med maskinene som gjør at de må settes på bakken? I oljeindustrien har de lagt seg på to typer. Hvis man setter den ene maskinen på bakken, kan den andre fly. For hvert år som går har Sea King mer nedetid og mindre oppetid. Man har kontroll på det foreløpig, men jeg tror ikke det er sikkert hvor lenge dette kan gå, sier Karlsen.

I Danmark er de godt fornøyd med sitt valg av helikoptre.

– Vi er veldig fornøyd med AW101 til redningsoppdrag. Denne maskinen er mye mer behagelig å fly enn Sea King, blant annet på grunn av anti-vibrasjonssystemet, sier Nielsen og legger til at autopilot gjør at det blir mindre arbeidsbelastning på flygerne, som kan bruke tiden sin til å lete i stedet for å fly.

Helikopter som kan løfte mye

Danmark opererte Sikorskys S61 Sea King. NH-90 ble vurdert. Det samme gjorde kandidater fra Eurocopter og Sikorsky. Løftekapasiteten ble avgjørende.

– Vi ville ha et helikopter med stor kabin, som kunne fly langt og løfte mye. AW101 har tre motorer. NH-90 har to. Hvis en motor kutter på AW101, har den fortsatt to igjen. NH-90 vil ha en motor som skal løfte maksvekten på 11,2 tonn. AW101 har maksvekt på 15,6 tonn og har to motorer som skal løfte 7,8 tonn hver hvis en kuttes. Det er en stor forskjell, sier Nielsen.

– Vi kan fullføre oppdraget hvis vi mister en motor, legger han til.

Mye vedlikehold TETT I NESA: I snuten til AW101 er det plassert en radar, et infrarødt kamerasystem (FLIR - Forward Looking Infra Red) samt en laserbasert radar som advarer mot kraftlinjer og liknende (OWS - Obstacle Warning System). (FOTO: Per Erlien Dalløkken)

Mye vedlikehold

Men likevel har danskene slitt med en del ting på det nye helikoptret.

– Det har vist seg å være mer vedlikeholdstungt enn Sea King. Vi ble overrasket. Vi hadde hørt ute i verden at den var vedlikeholdstung, men vår organisasjon var ikke dimensjonert for det, sier han og legger til at de nå jobber med å redusere antall ettersyn.