Våre politiske partiers programmer er tilnærmet blottet for IT-strategier. Det skal vi være glad for. Ikke fordi Norge ikke trenger klare strategier for hvordan IT skal bidra i samfunnsutviklingen og effektivisere offentlig tjenesteyting.
Les mer:
Eller hvordan IT kan være en viktig næring og et viktig fortrinn i en global konkurransesituasjon.
IT-strategi
Tvert om. Vi trenger en klar IT-strategi. Det vi skal være glade for er at dagens politikere ikke har laget den.
For selv om folk i andre teknologiorienterte næringer, slik som innen energi, bygg/anlegg eller industrien ofte er oppgitt over manglende kunnskap og interessen hos politikere flest, har de lite å klage over i forhold til IT-næringen.
På hvilket kompetansegrunnlag skulle de vedta en IT-strategi? At det er slik har flere årsaker.
Ikke halvstuderte
Som andre teknologiorienterte næringer står IT-sektoren for lite av rekrutteringen til politikerstanden. Mens samfunnsvitere, lærere og særlig halvstuderte kvinner og menn inntar Storting og rådgiverposisjoner, driver IT-folkene med det de er utdannet for.
At mange politikere vokste opp med kuleramme i stedet for laptop gjør ikke saken bedre.
Men IT-sektoren har flere problemer enn rekrutteringen til politikeryrket. For mens industrien gjennom koblingen mellom Norges største parti og en viss fagorganisasjon har snarvei til regjeringskorridorene, kraftbransjen har lang tradisjon som en politikerstyrt næring, og oljesektoren kan vise til sin viktighet i statsbalansen, har IT-sektoren ingen åpenbar vei inn i maktens innerste sirkler.
Bredbånd på bygda
Dessuten kom IT på moten etter at landet ”var ferdig bygget”, og troen på rene markedsmekanismer også hadde nådd venstresidens politikere.
Hadde bredbånd vært oppfunnet på 50- og 60-tallet er det nok ingen tvil om at den ytterste øy i Norges land hadde fått sin offentlig finansierte bredbåndslinje. Med hilsen fra Gerhardsen.
Dessuten krever også offentlige IT-investeringer beslutninger og styring på et nivå dagens politikere gjerne unngår.
Tvert om er tredelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune, samt organisering av offentlige tjenester i selvstendige foretak gode unnskyldninger for hvorfor helhetlige IT-strategier for offentlig sektor likevel er umulig å realisere.
Det positive i dagens situasjon er at på IT-området har ikke de politiske partiene rukket å hoppe i skyttergravene.
Voksenopplæring framfor å presse fram strategier uten forankring i kunnskap, bør derfor være næringens egen strategi.
Les også kommentar: Hvor er IT-politikken?
