JOBB FOR SPESIALISTER: NorNed-kabelen legges utenfor Nederland i 2007. Aktiviteten på denne typen jobber har vært lav siden. (Bilde: Statnett)
(Bilde: Statnett)
(Bilde: Knut Strøm)

Hektisk for NorNed-forbindelsen

  • Kraft

Kabelforbindelsen mellom Norge og Nederland er 580 km lang og har en overføringskapasitet på 700 MW. NorNed er et samarbeidsprosjekt mellom Statnett og nederlandske TenneT. I alt vil hele prosjektet koste rundt 4,6 milliarder kroner.

Styres fra Smestad

Det meste av arbeidet følges fra Statnetts hovedkvarter på Smestad i Oslo, der rundt 20 personer er heltids engasjert i prosjektet. I Nederland sitter også et titalls medarbeidere, men oppfølgingen på de syv hovedkontraktene følges av personer i Oslo.

ABB har de største kontraktene siden de både skal levere svært mye av sjøkablene og dessuten omformerutstyret i landstasjonene for å gjøre vekselstrøm om til likestrøm og tilbake til vekselstrøm. Nexans fabrikk i Halden leverer 315 km sjøkabler.

Toleder

Av den 580 km lange forbindelsen, ligger 576 km i sjøen. 270 km av strekningen er tolederkabel som ABB leverer.

- Dette er to fullisolerte enlederkabler som har en felles ytre armering og gir et langt mindre magnetfelt som kan påvirke navigasjon og miljøet rundt, sier Skog.

Utenfor kysten av Nederland og Tyskland går kabelen over områder på en dybde som varierer fra ti til 30 meter. På den dypere delen av anlegget i Norskerenna og videre inn i Fedafjorden, ned til 410 m dyp, legges enlederkabler med avstand på 50 meter.

Høst-legging

Første lengde av kabelen ble lagt i Nederland fra 16. mai. Da ble det lagt ut 46 km fra strømretterstasjonen i Eemshaven og over Waddenzee. Etter det ble det lagt 154 km enlederkabel, stort sett på dansk sektor.

Denne er ferdig beskyttet ved nedgraving og ved hjelp av steindumping på kryssingspunktene og over et begrenset rullestensbelte.

– To nye kabellengder skal legges i høst. Vi er litt spente på å legge kabler så sent på høsten, men vi håper å få gjort ferdig jobben i løpet av oktober, sier prosjektlederen.

Nexas-kabel

I slutten av september skal kabelleggingsfartøyet Skagerrak laste opp kabel som er produsert av Nexans i Halden.

Fra april neste år og fram til august skal de siste kablene legges ut. Da skal også landanleggene med strømretteranleggene være ferdig slik at prøvingen kan starte. Til sammen blir det fire enlederskjøter og tre tolederskjøter som må utføres til havs.

Utfordringer

– Det er en krevende situasjon å skjøte slike kabler ute til sjøs, men de har vært gjennom en typegodkjenning slik at vi vet at de holder. Skjøteoperasjonene representerer en av de største utfordringene i prosjektet, sier Skog.

Kablene går fra fjorden og opp til stasjonen på Raustad ved Feda gjennom tunnel. Først går den inn via mikrotunneler med en diameter på 300 mm til et skjøtekammer som ligger i enden av en vanlig tunnel opp mot strømretterstasjonen.

Kjappe kontrakter

– Vi hadde flere alternativer til ilandføring. Dette alternativet gir et praktisk skille mellom sjø og land, sier Skog.

Gjennomføring av dette byggeprosjektet på tre år er en utfordring i seg selv. Det ble muliggjort ved at de viktigste kontraktene var på plass da Statnett og TenneT fattet sin investeringsbeslutning helt på tampen av 2004. Så langt er prosjektet stort sett i rute.

Tyristorventiler

Omformersystemet er laget slik at strømmen i kablene går samme vei om kraften går fra eller til Norge.

I strømretterstasjonene skal ABB bruke en ny generasjon tyristorventiler. Hele strømrettersystemet, som er såkalt forenklet bipol, er en ny anvendelse av konvensjonell tyristorteknikk og vil bli lagt merke til internasjonalt.

700 MW effekt

Det brukes separat transformator for hver fase. I tillegg blir det anskaffet en ekstra transformator som skal stå som reserve og som kan kobles inn ganske raskt.

Ved en effekt på 700 MW er de totale overføringstap 4,5 – 5 prosent. Rundt halvparten av tapene kommer fra kabelen, mens resten er i omformerstasjonene.

Teknologiengjør det mulig å få god økonomi ved at ledertverrsnittet i kablene holdes nede.