Klimakvoter selges i bøtter og spann til reisekåte nordmenn. Vi kjøper kvoter for å få bedre samvittighet. Men kvotemarkedet oversvømmes av kvoter som ikke hjelper for annet enn å fylle lommebøkene til noen lykkejegere. Fly kloma co2 (Bilde: SIMEN HÅKONSEN/TU)
OPPFORDRER: Lavutslipputvalgets leder, Jørgen Randers, sier det er viktig at byggenæringen deltar for å bli kvitt klimautfordringene. (Bilde: Jannicke Nilsen)

Håver inn på kvotesalg

  • Klima

Det viser beregninger som analyseselskapet Point Carbon har gjort for Dagens Næringsliv.

Økonomisk gevinst

Basert på dagens kvotepriser og valutakurser, vil den norske staten sitte igjen med en gevinst på minst 2,5 milliarder kroner etter Kyoto-avtalens utløp i 2012.

I kvoteplanen legger regjeringen opp til at Norge årlig skal selge kvoter for utslipp av åtte millioner tonn CO 2 og kjøpe kvoter for sju millioner tonn CO 2. Gevinsten kommer av at kvotene som selges i det europeiske markedet trolig er dyrere enn u-landskvotene som kjøpes.

Det er heller ingen ting som stopper Kristin Halvorsen i å handle enda flere kvoter og dermed øke den økonomiske gevinsten.

– Uakseptabelt

I dag går høringsfristen ut for regjeringens plan for hvordan Norge skal forholde seg til klimakvotesystemet, etter at forslaget ble sendt på høring rett før jul.

BI-professor og leder for lavutslippsutvalget Jørgen Randers kritiserer det han beskriver som et komplisert og utilgjengelig forslag. I tillegg misliker han innholdet:

– Det aner meg at regjeringen tenker å kjøpe flere kvoter enn de trenger i u-land for å oppnå vår Kyoto-forpliktelse, og så selge dem med fortjeneste i EU-markedet. Det er totalt uakseptabelt. Dersom det blir kjent at Norge prøver å tjene penger på ren verdepapirflytting uten klimaeffekter, vil u-landene med god grunn kunne si at Norge og rike land ikke tar saken alvorlig, sier Randers til DN.