– Det kunne blitt vanskelig for forsyningssituasjonen i landet om de to aggregatene her på Tonstad hadde falt ut midt på vinteren, medgir administrerende direktør Lars Audun Fodstad hos Sira-Kvina kraftselskap.
De to aggregatene var på 320 MW og 160 MW, og generatorene havarerte med bare en ukes mellomrom.
Også generatoren på det 50 MW kraftige aggregatet på Hunderfossen falt ut 20 juni.
– Våre mannskaper la om ferie på kort varsel, slik at vii hadde folk og utstyr tilgjengelig umiddelbart. Det tok bare ca fem uker før generatoren var reparert, sier kraftverksleder Asbjørn Njøs til tidsskriftet Elektro.
Risikabel vannkjøling
I alle tre havariene var det statorviklingen som røyk. Fodstad hos Sira-Kvina forteller at det var statorjordslutning i de vannkjølte maskinene som førte til havariet. Det tok henholdsvis to og tre måneder å få reparert skadene, og de ødelagte delene er nå hos Alstom i Sveits for nærmere analyse.
– Den største på 320 MW var ikke eldre enn fra 1988, så en slik skade burde ikke kommet allerede nå, sier Fodstad. Han forteller at bransjen lenge har kjent til at slike feil kan oppstå i generatorene der viklingene har direkte vannkjøling. De første generatorene med slik kjøling ble installert i 1968, og den minste som røyk på Tonstad ble installert i 1971 og er dermed en av de eldste med vannkjøling.
– Direkte vannkjøling er mer effektivt enn luftkjøling. Generatorene kan dermed gjøres mindre, og det betyr lavere materialkostnader. Samtidig blir de mer komplekse og – har det vist seg – mer sårbare for slike feil. I dag er det bare de største generatorene som leveres med vannkjøling, forteller Fodstad.
Andre kraftverk i Norge som har slike generatorer er blant andre Kvilldal, Aurland, Sima, Svartisen og Jostedalen.
Stator brant
Den 58 MW kraftige generatoren på Hunderfossen er fra 1963, og ble viklet om i 1990, men den er ikke vannkjølt. Også her var det overslag i statorviklingen. Sintef Energiforskning er engasjert for å analysere og lage en rapport over de sannsynlige årsakene til havariet.
– Vi vil vikle om aggregatet til vinteren, når det er mindre vann, sier Njøs. Han sier at de ikke vil se spesielt over de øvrige aggregatene, ut over alminnelig tilsyn.
