I midten av februar sluttet nestleder Marius Holm og fagkoordinator Hanne Birgitte Laird med umiddelbar virkning i miljøstiftelsen Bellona. Etter en høst med store økonomiske problemer, og stor uenighet i måten stiftelsen styres på, skal det ha rent over for dem en fredag ettermiddag. På mandagen lå oppsigelsene på skrivebordet til Bellona-leder Frederic Hauge.
De siste årene har Bellona utviklet seg til å bli en stor og mektig organisasjon med godt over 50 millioner kroner i årlig omsetning. Men veksten har kostet, og stiftelsen sliter med å dekke de stadig økende utgiftene. Bellona har en veldig svak egenkapital som stort sett består av en båt, en hytte og en bokført verdi i det nyopprettede holdingselskapet som skal utvikle Sahara Forest-prosjektet i Jordan. De reelle verdiene i regnskapet til Bellona dekker bare noen få ukers drift.
TU mener:
Teknisk Ukeblad har blitt lovet innsyn i 2010-regnskapet til Bellona, men etter to uker har de fremdeles ikke klart å legge frem tallene for fjorårets inntekter, utgifter, gjeld og egenkapital.
– Revisor jobber med regnskapet for 2010 nå, så alt er ikke avklart, men det ligger an til at vi har et positivt resultat på nærmere 700.000 kroner og en egenkapital på rundt 1.6 millioner kroner, sier daglig leder Nils Bøhmer. Situasjonen er altså noe, men ikke vesentlig, bedre enn den var i 2009. Da var inntektene på rekordhøye 53,6 millioner kroner. Likevel fikk Bellona et underskudd på en halv million kroner. Dette førte til at egenkapitalen ble redusert fra 1,5 millioner kroner til 900 000 kroner.
Les også: Bellonas mange feil
Intern uenighet
Striden innad i Bellona skal i stor grad dreie seg om prioriteringene av stiftelsens ressurser.
– Det vil bestandig være noen utfordringer knyttet til det å måtte gjøre faglige prioriteringer, men det har alltid vært enighet i styret om disponeringen av Bellonas økonomiske ressurser og styret har stått bak daglig leders disponeringer, sier Bellona-leder Frederic Hauge til Teknisk Ukeblad.
Han peker for øvrig ut både styreleder og to av de fem styremedlemmene i Bellonas styre fordi han er eneste gjenværende stifter i Bellona. Styreleder er Hauges kamerat, Olaf Brastad, som ifølge regnskapet fikk utbetalt 575 000 kroner av Bellona i 2009. Han avviser at det dreier seg om styrehonorar.
– Jeg er ansatt i Bellona, og får pengene derfra. Det er revisjonsregler som gjør at det står oppført som styrehonorar, sier Brastad.
De øvrige tre medlemmene i styret er ansatterepresentanter. Hanne Birgitte Laird som sluttet i protest mot styringen av selskapet, var varamedlem i styret.
Verken Hauge eller Bøhmer ønsker å kommentere den interne uroen over økonomien i stiftelsen. Tidligere nestleder Marius Holm er også ordknapp.
– Det ønsker jeg ikke å svare på, sier Holm til Teknisk Ukeblad på spørsmål om han sluttet i Bellona på grunn av økonomisk rot.
Teknisk Ukeblad kjenner til at Holms oppsigelse har skapt bekymring blant Bellonas støttespillere. Ikke bare fordi han av mange ble betraktet som stiftelsens sterkeste faglige kort, men også fordi oppsigelsen har tydeliggjort at stiftelsen har store økonomiske utfordringer.
Les også: Full makt i Bellona
Krever ryddighet
Hafslund er en av Bellonas største støttespillere, og har vært svært tilfreds med samarbeidet med miljøstiftelsen.
– Dette skyldes først og fremst at det er mange dyktige fagpersoner i Bellona, sier direktør for samfunnskontakt i Hafslund, Frode Geitvik, til Teknisk Ukeblad.
Men han understreker at de forventer at sine støttespillere opptrer ryddig og ansvarlig.
– Vi krever at våre samarbeidspartnere har orden på økonomien. Det er ikke ønskelig å bli assosiert med negative oppslag om uryddighet. Derfor krevde vi at Vålerenga skulle få orden i regnskapene. Det samme vil vi gjøre med andre som eventuelt får problemer.
Oljeselskapene i Norge har allerede stanset sine millionoverføringer til Bellona. Dette var ikke på grunn av økonomisk rot, vel og merke. Etter det Teknisk Ukeblad erfarer var bransjen enig om at samarbeid med stiftelsen var lite fruktbart. Statoil valgte heller å støtte Bellonas konkurrent, Zero.
– Statoil og Bellona hadde en samarbeidsavtale gjennom flere år fram til september 2008, som innebar støtte på 500.000 kroner per år. Da det var tid for å videreføre avtalen høsten 2008, ønsket Statoil en nærmere konkretisering av samarbeidet, med definerte prosjekter og leveranser. Dialogen resulterte da ikke i en konkretisering, sier informasjonsdirektør i Statoil, Jannik Lindbæk jr., til Teknisk Ukeblad.
Han sier selskapet i fjor vinter vurderte en ny avtale om et konkret prosjekt, men at de ut i fra en helhetlig vurdering valgte å takke nei til deltakelse.
Stor interesse
Oljeselskapenes boikott bekymrer ikke Hauge.
– Samarbeidsprogrammet teller over 30 bedrifter, så det at et par stykker forsvinner utgjør ikke noe problem for Miljøstiftelsen Bellona. Vi opplever for tiden stor interesse for vårt samarbeidsprogram med næringslivet. Vi har et meget godt samarbeid med Shell internasjonalt i forbindelse med CCS-arbeidet vårt i Europa.
– Det er nok ulike grunner til at samarbeidet med oljeselskapene i Norge har stanset. Når det gjelder spesielt Statoil, utviklet det seg en betydelig skepsis fra vår side til å fortsette samarbeidet, sier Hauge.
Han legger til:
– Bellonas kamp mot olje utenfor Lofoten og Vesterålen har helt klart ikke vært populær blant oljeselskapene, men det er vårt ansvar som miljøorganisasjon å jobbe med slike saker.
Internt i Bellona skal det ha blitt reist bekymring for at pengene samarbeidspartnerne bidrar med går til helt andre ting enn det de forventer å få ut av investeringene. Og samtidig som det har pågått en langvarig og dyp konflikt om økonomistyringen i Bellona, har Frederic Hauge fått styret med på å satse på det ambisiøse miljøprosjektet Sahara Forest Project. Og 27. desember i fjor ble selskapet Bellona Holding opprettet.
Miljøstiftelsen har skutt inn 115.000 kroner i aksjekapital i Bellona Holding AS. I tillegg gikk de inn med mer enn tre millioner kroner i form av arbeidstimer og kostnader knyttet til mulighetsstudier gjort for Sahara Forest Project.
Les også: Pressen stoler på Bellona
Viktig verktøy videre
– Gjennom Bellonas historie har stiftelsen bidratt til å realisere en rekke konkrete grønne teknologier. Bellona Holding er opprettet for å ivareta Bellonas interesser og eierskap i fremtidens miljøløsninger på en profesjonell måte. Bellona Holding vil dermed være et viktig verktøy i Bellonas strategi for å realisere nye miljøløsninger, som for eksempel Sahara Forest Project, sier Frederic Hauge.
– Vi skal bruke penger, mye penger, sa Hauge til Sarpsborg Arbeiderblad i 2009. I første omgang trengs det 150 millioner kroner til et demonstrasjonsanlegg i Jordan. Likevel hevder Bellona at det er mulig å unngå en enorm økonomisk risiko knyttet til prosjektet.
– Sahara Forest Project er et selvstendig og selvfinansiert selskap med flere partnere. Vi eier aksjer i Sahara Forest Project AS via Bellona Holding og har ingen planer om å investere noe mer nå, sier daglig leder Nils Bøhmer i Bellona.
Foruten Bellona er selskapet Sahara Forest Project Company etablert av Charlie Paton i drivhusutvikleren Seawater Greenhouse, Bill Watts i Max Fordham Consulting Engineers og Michael Pawlyn i Exploration Architecture.
Michael Pawlyn i Exploration Architecture sier det er flere potensielle kilder til investeringer i prosjektet.
– En av dem er den konsentrerte solkraftindustrien. Vi tilbyr dem en måte å bli med i prosjektet som gjør det mer effektivt og økonomisk bærekraftig.
Han nevner også myndigheter som potensielle investorer.
– Hvor mye har de ulike partene investert i prosjektet?
– Så langt har vi stort sett investert tid, over en tidsperiode på tre år, sier Pawlyn.
Spleiselag
Partnerne i Sahara Forest Project har klart å få Utenriksdepartementet til å bla opp fire millioner kroner til utviklingen av et demoanlegg. Avdelingsdirektør i Utenriksdepartementet, Jørn Gjelstad, er ikke bekymret for økonomien i det ambisiøse prosjektet.
– UD har vurdert den finansielle basisen til SFP til å være tilstrekkelig til å forsvare håndteringen av tilskuddet. Vi har lagt vekt på den historiske tilknytningen institusjonen har til private norske bidragsytere, som gjør at tiltaket framstår som et spleiselag, skriver han i en epost til Teknisk Ukeblad.
Daglig leder i Sahara Forest Project, Joakim Hauge, sier til Teknisk Ukeblad at kostnadene i prosjektet skal fordeles gjennom samarbeid mellom Sahara Forest Project og offentlige og private aktører.
– Med den politiske og vitenskapelige støtten som prosjektet har mottatt på et internasjonalt nivå, opplever vi en betydelig interesse fra ulike aktører som ønsker å ta del i den innovasjonsplattformen som SFP har etablert, skriver Hauge i en epost til Teknisk Ukeblad.
Han sier at som en del av mulighetsstudiene vil det bli identifisert risikomomenter for prosjektet.
– Studiene vil være ferdige innen mars 2012 for å starte arbeidet med byggingen av Demonstrasjonssenteret i 2012. Anlegget vil kunne stå ferdig i 2013, og drives i to år før vi er klare for en storskala utrulling av prosjektet i Jordan i 2015, sier Hauge.
Les også: Klart for Bellonas grønne ørken-oase
Strenge krav
Det er foreløpig ukjent hvilke andre norske aktører som eventuelt planlegger å være med i prosjektet. Innovasjon Norge er ikke med. De stiller strengere krav for å støtte prosjekter, og ville trolig ikke bidratt uten at det kom inn eiere som tok en vesentlig økonomisk risiko.
– Vi krever at bedriften skal ha en alminnelig sunn økonomi og at bedriften har økonomiske og personellmessige ressurser som gjør det mulig å gjennomføre prosjektet på en god måte. Vår støtte skal avlaste risikoen i prosjektet, det vil si at vi er med å dele risikoen i prosjektet med eierne, opplyser Børge Jomaas, seniorrådgiver i Innovasjon Norge. Han understreker at han ikke kjenner til SFP og kun uttaler seg på generelt grunnlag.
Dersom Bellona klarer å unngå å ta en stor direkte risiko i ørkenprosjektet sitt, er det likevel mulig at satsingen får andre økonomiske konsekvenser. Det er ikke sikkert de rundt 30 selskapene som står for hoveddelen av stiftelsens inntekter har lyst til å assosieres med et kommersielt miljøteknologiselskap. Geitvik i Hafslund bekrefter problematikken.
– Dersom Bellona blir mer en kommersiell aktør enn en miljøorganisasjon vil vi ikke fortsette det samarbeidet vi har i dag. Men det er vel langt igjen til de kommer dit, sier han.
Les også:
Leier i ti år
Tidligere i år flyttet Bellona inn i et flunkende nytt bygg med det aller siste av enøk-løsninger. Bellonas fagfolk var selv involvert i utviklingen av huset som til slutt kostet 80 millioner kroner.
Aspelin Ramm eier det nye bygget som Bellona har flyttet inn i. Ifølge markedssjef Frode Rønne Malmo i Aspelin Ramm har de inngått en tiårs leieavtale med Bellona.
– Hva vil skje dersom Bellona ikke lenger har penger til å betale leie?
– Da må man i fellesskap finne en løsning, som å finne andre drivere av bygget eller fremleie av deler av lokalet. Det er ikke en uvanlig situasjon, og heller ikke i noens interesse å sitte med en leietaker som ikke kan betale for seg, sier Malmo.
– Vi har en tiårsleieavtale med Aspelin Ramm på Vulkan, og leieprisen er basert på tilsvarende bygg i området. Vi betaler drøyt 2000 kroner per kvadratmeter per år. I tillegg har vi en avtale om faglig samarbeid med Aspelin Ramm gjennom B7-programmet vårt, sier Nils Bøhmer.
Bellona leier 1472 kvadratmeter, så leiekostnadene vil ligge på 2,94 millioner kroner årlig i tillegg til kostnadene knyttet til det faglige samarbeidet. Dermed er Aspelin Ramms eksponering 29,4 millioner kroner i nåverdi over ti år.
Les også: Bellona åpner Polen-kontor
