Har klimatoget gått for dieseldrift?

  • forum

ENERGI: I Teknisk Ukeblad 2108 har cand.scient. Søren Jørgensen en replikk til min påstand om at diesel- og eltog er omtrent like bra mht. klimavirkning.

Jørgensens ene argument er at for elproduksjon i Europa er virkningsgraden i dag mye høyere enn i rene kull- og gassfyrte elkraftverk. Dermed skulle eltog forurense mindre enn dieseltog. Han belegger dette med kraftvarmeverk, som produserer noe mindre el i forhold til forbrent kullmengde, men oppnår langt høyere totalvirkningsgrad ved at lavenergivarmen brukes til f.eks. fjernvarme. Slike verk anvendes i stor grad, men markedet for lavenergivarmen er ikke så stort at marginal elproduksjon kan dekkes på denne måten. Sintef Energiforskning har for EBL nylig simulert CO 2-virkningen av mer fornybar elproduksjon i Norge. De fant at hver slik kWh reduserer CO 2-utslippene med 0,53 kg, bare ni prosent mindre enn anslaget jeg brukte i mitt opprinnelige innlegg i TU.

Jørgensens andre og viktigste poeng er at jeg ser for mye på dagens elforsyningssituasjon. Han mener det tar lang tid å bygge om våre gjenværende banestrekninger til elektrisk drift, og i løpet av denne tiden vil kraftproduksjonen i Norge og på kontinentet ha endret seg i retning mye lavere klimautslipp pr. kWh el produsert. En slik utvikling vil komme, men hvor raskt vet vi ikke. Det vil bli en gradvis innfasing av CO 2-lette teknologier. Konvensjonelle kull- og gassfyrte kraftverk uten rensing vil derfor stå for marginal elforsyning i Europa og Norge trolig i årtier framover. Her må vi skille mellom marginale (det relevante) og gjennomsnittlige forhold. For øvrig var utgangspunktet for denne debatten intervju i TU 0708 med stortingsrepresentant Bård Hoksrud, der han hevdet at om Regjeringen «fortsatt skal ha noe som helst troverdighet» i klimaspørsmål «må alle strekninger elektrifiseres snarest».

Let’s not cross the bridge till we reach it. Dersom klimaargumentet om 20- 30 år skulle tale for elektrifisering av gjenværende baner, er det ingen grunn til å forberede dette nå. En eventuell elektrifisering kan umulig kreve mer enn fire års anleggsperiode. Opp til 10 milliarder 2008-kroner til restelektrifisering vil sannsynligvis også da vise seg som dårlig anvendt klimainvestering

Før vi kommer så lang, t vil det ha skjedd en sterk utvikling i samferdselen, en utvikling vi bare aner i dag. En mulig fremtidssituasjon kunne bli at energivaren elektrisitet fremstilles med lav klimavirkning også marginalt, samtidig som transportmidler som ikke kan bruke elkraft direkte fra nettet, ikke får tilgang til fremdriftssystemer med tilnærmelsesvis like gunstige klimakonsekvenser. Utviklingen i batteriteknologi er ett trekk som ser ut til å motvirke dette. Det synes f.eks. sannsynlig at eldrevne busser, og kanskje tog, vil kunne kjøre den 10 mils strekningen fra Dombås til Åndalsnes med batterier ladet fra strømnettet.

Kristen Knudsen

cand.oecon.