Bjørnars favorittsted er utvilsomt studioet hvor han skaper både tekst og elektroniske opplæringsressurser.
Bjørnars favorittsted er utvilsomt studioet hvor han skaper både tekst og elektroniske opplæringsressurser.

Profil Bjørnar Larsen

Har dilla på å lage opplæringsmateriell i automatisering

Vi våger å påstå at ingen har betydd så mye som Bjørnar for fagopplæring i automatisering her til lands.

Bjørnar Larsen

  • Daglig leder i Autech Kompetanse.
  • Forfatter av lærebøker med nettressurser i automatisering for videregående skole.
  • Har laget nettbaserte læremidler, informasjonsverktøy og markedsføringsmateriell for forlag, industri, forretningsliv og Utdanningsdirektoratet.
  • I fagprøvenemda i automatikerfaget fra 1985 til 2003.
  • Faglærer i automatisering ved Skogmo Videregående Skole fra 1980 til 2011.
  • Var med å utvikle automatikerfaget i regi av den gang TBL (Norsk Industri).
  • Undervist deltid i industrien fra 1983 til 2011.
  • I fagprøvenemda for automatikkmekanikerfaget fra 1991 til 1994.
  • I fagprøvenemda for automatikerfaget fra 1984 til 2002.
  • Utviklet lærlingeplasser for industri og offshore fra 1985 til 2000.
  • Avdelingsleder ved den gang Norsk Viftefabrikk, fra 1977 til 1980.
  • Ingeniør i elektronikk (1975) og fagbrev i automatisering i 1980.
  • Familie med to voksne barn, sønnen er siv. ing. i kybernetikk.
  • Er ivrig naturfotograf, elsker å dra på tur med kona over hele Norge.

Kort & godt

Bjørnar Larsens personlige preferanser, uten å nøle – og med kun ett svaralternativ:

 

  • Øl/vin: Vin.
  • Pop/klassisk: Pop.
  • Bok/film: Film.
  • Manuell/automat: Automat.
  • Fjelltur/strand: Fjell.
  • Kjøtt/fisk: Fisk.

Han forteller til Automatisering at utvikling av lærebøker, animasjoner, videofilmer og nettressurser er som dop, og blir litt flau når vi spør ham om hvor mye tid han bruker på dette.

Les også: Nye lærebøker i automatiseringsteknikk

30 bøker

- Rundt 70 timer i uken, sier Bjørnar, og legger til at det ikke hadde gått uten en kone som er med på laget.

De fleste som har hatt måle- og reguleringsteknikk på timeplanen i videregående skole har hentet teoretisk kunnskap fra Bjørnars lærebøker. Han har utgitt rundt 30 bøker og kompendier om automatisering til skole og industri.

Nettbasert i skuddet

Vi har tidligere omtalt det ferske verket Automatiseringsteknikk 1 og 2. Det går fortsatt i papir, men den trykte maskinvaren er spritet opp med nettbaserte ressurser som blant annet animasjoner, simulatorer, videofilmer, elektroniske oppgaver med løsningsforslag og bruk av tekniske spesifikasjoner til automatiseringsutstyr.

Med bruk av nettbaserte ressurser kan bøkene tilpasses flere studieretninger.

- De samme papirbøkene kan brukes i både VG2 og VG3, noe som er noe helt nytt, forklarer forfatteren.

Bjørnar utdannet seg til ingeniør innen elektronikk og automatisering på midten av 70-tallet. Bjørnar forklarer at opplæringskarrieren startet på slutten av samme tiår ved Klosterskogen Videregående skole (nå Skogmo Videregående skole), der han som ingeniør fra industrien holdt gjesteforelesninger for automatiseringselever.

Les også: Ny lærebok i reguleringsteknikk av Finn Haugen

Solgte kunnskap

Rektor satt på bakerste benk og ble nok fristet til å gi elevene mer faktakunnskap om hvordan industrien fungerer.

- Jeg fikk tilbud om å kombinere jobben i næringslivet med undervisning i automatisering ved skolen, forteller Bjørnar.

Mangel på kunnskap om pedagogikk gjorde ham lite lysten på oppgaven i skoleverket, men han følte seg som en god selger og takket ja til tilbudet.

- Som lærer handler det jo hovedsakelig om å selge et budskap.

I fagprøvenemda

 

Det ble startskuddet for en symbiose som kom til å vare fra 1980 til 2011. Det ble raskt orden på det formelle som manglet.

- Jeg tok pedagogisk utdanning ved høyskolen i Akershus fra 1981-1982, sier han.

Det ble starten på en lærerkarriere i skole og industri, og ikke minst som forfatter og utvikler av moderne elektroniske læremidler.

Bjørnar fikk etter hvert flere oppgaver i undervisningssektoren. På midten av 1980-tallet ble han medlem av fagprøvenemda for automatikerfaget. Der var han i 18 år.

Her fikk Bjørnar følge elevene fra skole og helt fram til fagbrevet – som sensor til lærlingenes fagprøve. Da han selv underviste, så han tydelig utviklingsbehovene.

- Det var veldig, veldig nyttig, understreker han.

- Elevene må få kunnskap som ”selger”. Da må lærere etterutdannes, mener Bjørnar.

Utviklet lærlingeplasser

De første årene som lærer var Bjørnar aktiv i utvikling av lærlingeplasser, både til landbasert industri, servicenæring, leverandørindustri og offshore. Det stoppet ikke med én oppgave i fagprøvenemda i automatikerfaget.

- Jeg var også medlem av fagprøvenemda for automatikkmekanikerfaget i fire år fra 1991. Dette var fire meget inspirerende år. Det skapte vidsyn, sier han.

Vi spoler kjapt tilbake til Herøya tidlig på 1980-tallet. Bjørnars hovedoppgave var å undervise industriansatte i automatisering. Han loset flere hundre gjennom elektro, mekanikk og kjemiprosess, altså «kollegaer» i den gang Hydro.

Han forklarer at han som lærer i industrien fikk testet ut og utviklet egen kunnskap. Samarbeidet førte til at Bjørnar fikk bruke Hydros Opplæringssenter og fabrikkene som opplæringsarena for skolens egne elever.

- Det var gøy å være lærer, utrolig gøy, forteller han.

Samtidig trekker han fram faglige råd og motiverende samtaler fra bransjekollegaer som Svein Hansen (Yara), Ragnar Stokke (Yara, og nylig styreleder i Ifea), og ikke minst mange i automatiseringsavdelingen i Bygg 94 på Herøya Industripark.

- Alle var de mine faglige katalysatorer, sier han.

I senere tid har en tidligere elev, Børre Sørensen i Noretyl, vært en god faglig støttespiller for sin gamle lærer. Bjørnar forteller at Børre har bidratt med mye i de nye lærebøkene.

Læreplan for automatikerfaget

På midten av 1980-tallet kom Bjørnar i kontakt med TBL, som i dag er en del av Norsk Industri. Her var han med på å etablere et undervisningsopplegg innenfor automatisering som organisasjonen brukte for sine medlemsbedrifter. Etter hvert ble det en del av Industriskolen.

Kontakten med foreningslivet førte til at han kom i inngrep med Undervisningsdirektoratet, noe som resulterte i at Bjørnar var sentral i utviklingen av de første læreplanene for automatikerfaget på videregående skole.

Animasjon og film

Bjørnar skrev samtidig lærebøker og kompendier. Han begrenset ikke temaet til automatisering. Det produktive forfatterskapet har båret frukter for kjemisk industri, automatisering i mekanisk industri, VVS-bransjen, elektrofagene, oljerelatert industri, og miljøteknologi.

Tidlig på 2000-tallet kom elektroniske opplæringsressurser for alvor på banen. Forfatteren laget en rekke nettbaserte læremidler for flere norske forlag. Samtidig produserte Bjørnar elektroniske informasjonsverktøy som animasjoner og videofilmer for næringslivet, fra industribedrifter som Noretyl og Hydro Polymers til foreninger som NHO og LO.

Elektronisk for Europa

Bjørnar forteller at Utdanningsdirektoratet også kom med flere oppdrag. Det største prosjektet startet i 2002. Celebrate var et europeisk fellesprosjekt i 22 land som handlet om elektroniske læremidler. Det ble avsluttet i 2004.

Prosjektet bar raskt nye frukter. Samme år som Celebrate sparket i gang, var Bjørnar i gang med nok et elektronisk prosjekt for Utdanningsdirektoratet.

- Jeg laget en serie med ti videofilmer, hver på fire minutter, om avløpsvann, rensing og resirkulering. Filmene ble oversatt til flere språk, sier han.

Ikke helt solo

Han synes det var en morsom tid, men han ble ikke akkurat rik av oppdraget. Bjørnar sier at han ofte jobbet for knapper og glansbilder, men understreker at han ikke angrer på innsatsen.

- Jeg lærte tross alt mye om pedagogikk, sier han.

Flere lærerhøyskoler bruker fremdeles disse produktene som eksempler i deres undervisning av lærerstudenter.

De to siste årene har en stor del av tiden, det vil si opp til 70 arbeidstimer i uken, gått med til å lage de to nye lærebøkene og nettressursene vi startet med. Han understreker at det ikke har vært et soloprosjekt.

Gode hjelpere

Forfatteren har blant annet fått hjelp av en multimediaekspert i Bergen og en grafisk designer. Dessuten er kona involvert. Hun sørger for at det økonomiske er på stell. Innholdsmessig henter han stoff fra både industrien og akademia.

En av samarbeidspartnerne er sivilingeniør og førsteamanuensis Finn Haugen, som også er aktuell med ny lærebok i år, Reguleringsteknikk. Bjørnar trekker også fram uvurderlig assistanse fra leverandører av automatiseringsutstyr.

- Det hadde ikke gått uten velvillig assistanse fra en rekke aktører, sier han.

Naturvenn

Forfatteren legger til at man ikke finner opp ny teknologi i slike bøker. Der er det den pedagogiske framstillingen som er i førersetet. Han har blant annet fått tilgang til faglitteratur fra en rekke leverandører innenfor automatiseringsteknologi.

Bjørnar har også holdt mange kurs i måle- og reguleringsteknikk hos en av de gode hjelperne. Ettersom utviklingen av det nye læreverket spiste all tid, har nevnte Finn Haugen overtatt den stafettpinnen.

Etter at de nye bøkene med tilhørende nettressurser ble lansert i juni, tok Bjørnar og kona seg en skikkelig ferie.

- Vi turnerte over hele landet med bobilen vår, sier han og smiler.

Forfatteren er glad i Norge, og han er glad i å trykke på avtrekkeren på sitt nye Nikon 800. Natur- og fuglebilder står høyt i kurs og er for Bjørnar den perfekte rekreasjonen. Familiesamlinger på hytta i Nissedal i Telemark er også blant høydepunktene i forfatterens privatliv. Den som måtte tro at han gjemte seg vekk med utedo og stearinlys, tar feil. Bjørnar innrømmer at også fjellparadiset fungerer som kontor i lange perioder.