Handlingsplan for reduksjon av direkte klimagassutslipp: Betyr strengere krav til hele bransjen

Hovedgrepet i handlingsplanen er at nye utbyggingsprosjekter som lyses ut etter 2027 i hovedsak skal stille krav om nullutslippsmaskiner og -kjøretøy.

Nullutslippsmaskiner blir et viktig virkemiddel når Statens vegvesen skal nå målene om redusere klimagassutslipp.
Nullutslippsmaskiner blir et viktig virkemiddel når Statens vegvesen skal nå målene om redusere klimagassutslipp. Foto: Samir Kolukcija/Statens vegvesen
Jarle SkoglundJarle SkoglundJournalist
1. nov. 2023 - 15:23

– Den nye handlingsplanen beskriver hvordan Vegvesenet skal redusere de direkte klimagassutslippene med 55 % innen 2030, sammenliknet med 2020-nivå. Målet tar utgangspunkt i norske klimaforpliktelser i Parisavtalen og etatens bærekraftstrategi, sier Kjell Inge Davik til Vegvesenets nettsider. Dette målet er i tråd med norske klimaforpliktelser etter Parisavtalen og etatens bærekraftstrategi, sier han.

Liv Nordbye er tidligere sjefsingeniør i Vegdirektoratet.
Les også

MENING: - Ikke mer vei for pengene, nei

Nullutslipp innen utgangen av 2027

Davik forteller at hovedgrepet i handlingsplanen er at nye utbyggingsprosjekter som lyses ut etter 2027 i hovedsak skal stille krav om nullutslippsmaskiner og -kjøretøy.  

Utbyggingsdirektør i Statens vegvesen, Kjell Inge Davik <i>Foto:   Øyvind Ellingsen/Statens vegvesen</i>
Utbyggingsdirektør i Statens vegvesen, Kjell Inge Davik Foto:   Øyvind Ellingsen/Statens vegvesen

– Det vil merkes av bransjen at Vegvesenet skal stille krav til maskiner i alle prosjekter som igangsettes i tiden fremover, dette er et virkemiddel som skal sikre at en stadig større andel av energibruken på våre anlegg skal bestå av elektrisitet eller hydrogen frem mot 2027, understreker han.

Davik tilføyer:

– Det er en omfattende omstilling vi skal gjennom, men tilnærmingen er at en gradvis opptrapping mot 2027 vil være den mest kostnadseffektive måten å nå 2030-målet.

Viktig å kartlegge krafttilgang tidlig

Handlingsplanen gir «marsjordre» til utbyggingsprosjektene om å kartlegge krafttilgangen tidlig. Det vil naturlig at dette inngår som en del-bestilling til reguleringsplanfasen.

Klimarådgiver Per Fjeldal i Statens vegvesen <i>Foto:  Linda Grønstad/Statens vegvesen</i>
Klimarådgiver Per Fjeldal i Statens vegvesen Foto:  Linda Grønstad/Statens vegvesen

En rapport gjennomført av Norconsult (les om rapporten i artikkelen Strøm til anlegg er enklere enn forventet | Statens vegvesen) vinteren 2023 avdekket at krafttilgang i de fleste tilfeller er uproblematisk, og at prosjektene kan få etablert tilstrekkelig effekt til hel eller delvis el-drift forutsatt at forberedelsene starter tidlig.

– Erfaringene våre hittil er at utviklingen av elektriske anleggsmaskiner nå skjer raskere enn vi kunne ha forutsett for kun få år siden. Barrierer mange trodde var uovervinnelige finner nå en løsning.

Store anleggsmaskiner som kun tilhørte en «fantasiverden» under leverandørkonferansen på Vei og Anlegg, Lillestrøm i 2022, meldes det nå at kan leveres i løpet av det kommende året, sier Fjeldal.

Fordyrer prosjektene med 1-3 prosent

Statens vegvesen estimerer et påslag i entreprisekostanden på i størrelsesorden 1-3 prosent i 2023 for en 50 prosent elektrisk anleggsplass.

– Vi antar at merkostnadene for overgangen til nullutslippsmaskiner i de fleste tilfeller kan håndteres innenfor de gitte økonomiske rammene for prosjektene, sier Fjeldal.

Statens vegvesen følger Miljødirektoratets og DFØs anbefalinger og vil ikke premiere bruk av biodrivstoff. Biogass er imidlertid ikke omfattet av omsetningskravet for biodrivstoff, og vil følgelig kunne utgjøre en del av løsningen for å kutte de direkte klimagassutslippene på kort og mellomlang sikt.

Hitachi har samarbeidet med Sintefd om å utvikle elektriske gravemaskiner.
Les også

– Anleggsbransjen når neppe klimamålene innen 2030

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.