Gjedrem, fra Greipstad i Vest-Agder, meldte seg til tjeneste i det gigantiske gasstransportprosjektet Nord Stream etter tung erfaring fra de norske rørprosjektene Europipe og Europipe II på 1990-tallet.
– Jobben min er å løse nye problemer hver eneste dag. For i et så enormt utbyggingsprosjekt som Nord Stream er den ene dagen aldri lik den neste, sier Trond Gjedrem (45), engineering manager for sjørøret i verdens største pågående rørledningsprosjekt, Nord Stream. Fra 1. oktober neste år skal det første av de to parallelle sjørørsledningene under Østersjøen stå klart til å bringe 28 BCM (milliarder kubikkmeter) russisk naturgass årlig fra gass- og kondensatfeltet Yuzhno-Russkoye i Yamal-Nenets-provinsen i Vest-Sibir til Vest-Europa.
Drømmejobb
– Dette er en drømmejobb, her får jeg brukt hele min ingeniørkompetanse og vel så det. Lysten på å delta i Nord Stream har jeg hatt siden jeg første gang hørte om det på slutten av 1990-tallet, etter at Europipe II var ferdigstilt. Da investeringsbeslutningen i var tatt i 2006, tok jeg kontakt med joint-venture-selskapet Nord Stream AG, og sa jeg var rette mannen for prosjektet. Og det var de for så vidt enige i, sier Gjedrem, som om det var en helt hverdagslig sak at en ung mann fra Greipstad i Vest-Agder tar en telefon til Gazprom og sier at, hør nå her, den jobben skal jeg ha.
Les også: Europa må bruke mer gass
Relevant erfaring
Selv mener han at det var hans lange og relevante erfaring fra rørprosjekter offshore som var hans beste trumfkort. Det hadde verken russerne eller tyskerne gjort mye av før. Gjedrem er utdannet sivilingeniør i marine offshoreteknikk, og har tilbrakt 20 av sine yrkesaktive år i utlandet, blant annet for Det Norske Veritas (DNV), – og som nevnt med tung erfaring fra de to kompliserte, norske Europipe-prosjektene i Tyskland, der langdryge myndighetsprosesser og problemløsning i de sårbare kystområdene utenfor Niedersachsen krevde uforholdsmessig mye ekstrainnsats fra de norske utbyggerne.
Fra sin posisjon ved hovedkontoret i Nord Stream AG i Zug i Sveits har Trond Gjedrem, omgitt av et prosjektteam på 15 høyt kvalifiserte ingeniører, blant dem fire pensjonerte rørleggingsveteraner fra Statoil, de siste fire årene fulgt fremdriften i prosjektet fra dag til dag. Stadig på reisefot mellom de ulike anleggssitene.
Politiske motbakker
– De store motbakkene har mest vært av politisk karakter. Det er ingen hemmelighet at spesielt svenske miljømyndigheter var skeptiske til prosjektet. De var bekymret for den delen av sjørøret som går inn i svensk territorialfarvann ved Gotland, og brukte to år på saksbehandlingen, forteller han, og understreker at noe av prosjektfilosofien i Nord Stream AG har vært full åpenhet fra dag én. Derfor har joint venture-prosjektet lagt stor vekt på god og riktig kommunikasjon til rett tid mot alle de berørte partene underveis, både under forberedelsene, i prosjekteringsfasen og i det løpende arbeidet i Østersjøen.
– Nord Stream gjennomførte åpne høringer i flere av de ni landene med Østersjøkyst under Espoo-prosessen i perioden 2007-2009, altså i god tid før selve leggeoperasjonene begynte. Der fikk delegater fra myndighetssiden og organisasjoner fra alle de berørte landene i regionen full anledning til å legge frem sine synspunkter. Det var en stor hørings- og konsultasjonsprosess, men det viste seg at den miljømessige effekten av rørprosjektet var liten og begrenset seg til byggefasen, sier Gjedrem.
Mye stål til Tyskland
Trond Gjedrem aus Norwegen dukker opp i de internasjonale mediene første gang i november 2007. Under stort presseoppbud i Mülheim i Tyskland, skal selskapet dele ut de første stålkontraktene til rørledningene. Totalt vil ståldelen av hele sjørørsprosjektet omfatte innkjøp av 2,15 millioner tonn stål til en samlet kontraktsum på 2,5 milliarder Euro, eller om lag 20 milliarder norske kroner. Første del av oppdraget går til tyske, russiske og japanske leverandører. Tyskerne tar 70 prosent av leveransene alene.
– Til alt hell delte vi stålkontrakten i to. Første fase på om lag 1,1 millioner tonn ble tildelt i november 2007, mens andre fase var på ca. 1 million tonn og ble tildelt i januar 2010. Vi sparte mye på å splitte kontraktene, siden stålprisene falt betydelig fra 2007 til 2010. Jeg tør ikke tenke på kostnadssprekken vi kunne blitt påført dersom vi skulle kjøpt inn alt stålet da prisene var på topp, sier han, for å understreke hvor komplekst, skjørt og budsjettutsatt et prosjekt på om lag 60 milliarder kroner kan være.
Les også: Vil ha gassrør til Russland
Åpner i oktober 2011
I det vi skriver november 2010, et knapt år før gassen skal strømme inn i det vesteuropeiske transmisjonsnettet, er begge landfallspunktene ved Vyborg i Russland og Greifswald i Tyskland ferdigstilte. Ut fra landfallspunktene legges i øyeblikket rørdel for rørdel fra de to leggefartøyene til de møtes en gang midtvinters og rørendene kan sveises sammen. Selve driftsforberedelsen til Nord Stream I skal etter planen begynne i april neste år, og i september vil rørledningen bli fylt med gass, før ventilene åpnes for fri flyt av naturgass fra Yuzhno-Russkoye 1. oktober:
– Når første fase er avsluttet neste høst går vi løs på Nord Stream II med samme prosedyre, og forhåpentligvis vil vi levere også det etter plan og på budsjett, sier Gjedrem.
Les også: – Nord Stream-finansiering klar
