Hvert år fremover på ubestemt tid skal Forsvarsbygg bruke en milliard kroner i Nord-Norge.
Ifølge Forsvarsbygg skyldes kostnadene at et moderne forsvar krever nye, effektive og kompakte anlegg.
– Mye av Forsvarets bygningsmasse i Nord-Norge ble bygget like etter krigen og må rehabiliteres. Vi trenger nye bygninger, og fornying og vedlikehold av eksisterende bygningsmasse, sier Forsvarsbyggs regionssjef i Nord-Norge, Hårek Elvenes.
BILDESERIE: Bli med til Setermoen leir
Grensestasjoner
Blant alle prosjektene er det grensestasjonene i Finnmark som opptar ham mest.
– Seks grensestasjoner skal erstattes med to nye, som i praksis er militærleire i miniatyr. I tillegg skal soldater i grensehytter og på patrulje overvåke den 196 km lange russiske grensen.
Grensetasjonene er formet som en åpen firkant der man kan drive vedlikehold, undervisning, og ha oppstillingsplass og konserter. Stasjonene har kontorer og overnatting for soldater og befal.
– Stasjonene får fasader av tre. Alle funksjoner for grenseovervåkning blir integrert i ett bygg, sier Elvenes.
Les også: - Forsvarsbygg skal ikke tjene penger
Helikopterbase
Et annet prosjekt Elvenes trekker frem er lokalisering av helikopterskvadronen på Bardufoss.
– Stortinget har bestemt at helikoptervirksomheten i Forsvaret skal ledes fra Bardufoss. Det er et omfattende prosjekt som vil koste flere hundre millioner.
Elvenes er vararepresentant for Høyre på Stortinget, og han mener at en rekke tegn tyder på at andre land ønsker å gjøre seg gjeldene i Nordområdene. Hvis Norge trekker seg tilbake tror han det vil oppfattes som et signal om at vi vektlegger nord mindre enn våre naboer.
– Nå snakker jeg som politiker: Det vil forundre meg om alle forslagene til forsvarssjefen faktisk blir godkjent av Stortinget.
Uklart trusselbilde
– Hvordan inngår Forsvarsbyggs virksomhet i fremtidige krigsscenarier?
– Forsvarsbyggs oppgave er å bygge og vedlikeholde den Forsvarets bygningsessige infrastruktur, altså en konsekvens av sikkerhetspolitiske og militære vurderinger. Forsvarsplanleggingen bygger på at invasjonstrusselen er ikke-eksisterende og invasjonsforsvaret er borte. Vi hadde en hær i 1991 som kunne mobilisere 165 000 soldater på papiret.
I dag har vi 9000, påpeker Elvenes.
– Vi har et innsatsforsvar som kan settes inn der trusselen oppstår akutt. Derfor er avdelinger fra Hæren ute i internasjonale operasjoner. Med dagens trusselbilde er det kanskje ikke like viktig som under den kalde krigen hvor i landet Hæren er lokalisert. Samtidig har Norge fullgode militærleire som fortsatt kan brukes til utdanning og trening.
Endrede trusler
Elvenes sier at man på Skjold har investert fire hundre millioner kroner i å binde sammen skytefeltene Maukene og Blåtind.
Da Skjold garnison fikk sin plassering var hensikten å stoppe fienden som kom ned Skibotndalen, Tammokdalen og ned mot Bardufoss.
– Det var en taktisk vurdering. Den er borte i dag. Men man har tidligere bommet på trusselvuderingene. Nå ønsker Russland å styrke sin hær i nord. Putin har sagt at han vil ha flere ubåter i nord. Det slår rett inn i forsvarsplanleggingen. De som ser de store sammenhengene ser dette. Hvilke signaler sender vi hvis vi legger ned 2. bataljonen på Skjold og ikke har kampfly i Nord-Norge?
– Hvordan vil du sammenligne den militære og sivile byggebransjen?
– Man bruker de samme prinsippene i prosjektgjennomføringen. Når man kommer til selve byggeoppdraget er vi en tradisjonell byggherreorganisasjon. Vi kontraherer entrepriser, følger opp kostnad og kvalitet, det samme som hvilken som helst sivil byggherre gjør. Det som tar tid hos oss er selve planleggingsfasen, det å få utredet alle alternativene. Det raskeste det kan gå fra vi får et oppdrag Forsvarsdepartementet til noe kan være ferdig bygget, er 3,5 år. Da går det som kniv i smør.
Les også:
