Dette er ikke krig, men mord, skal general Sherman ha sagt under den amerikanske borgerkrigen. Det han siktet til, var miner – eller landtorpedoer, som det ble kalt på den tiden.
Førsteamanuensis Tønnes Nygaard ved Universitetet i Oslo ville lage roboter som er viktige og nyttige. Valget falt på roboter som kan bidra til å rydde miner.
For å forstå hvorfor miner er så vanskelige å bli kvitt, bestemte han seg for å bli sertifisert minerydder. Han tilbrakte to måneder i Kosovo og Montenegro, hvor opplæringen ble gjennomført.
– Hvis du skal overleve i denne bransjen, må du være tøff, sier Nygaard. – Det var det kurslederen sa til oss.
Selv syntes Nygaard at kurslederens fremtoning var i hardeste laget, men årsaken er enkel:
– Det er én ulykke for hver 500 til 1000 miner som ryddes. Det hender at mineryddere dør, forteller Nygaard. – Hvis minene blir liggende, taper vi enda flere liv.
Selv kjente han adrenalinet pumpe da han knelte over minene, viss på at å gjøre feil er det samme som å dø.
– Da vi sto der med ekte eksplosiver i hånden, var det en rar følelse. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle reagere så sterkt på det, sier han.
I kurset ble de drillet i nøyaktig hvilke bevegelser de skulle gjøre. Det skulle ikke være behov for å tenke, for mange klarer ikke det når adrenalinnivået er høyt.
Det gikk bra med Nygaard. Men kurslederen døde få uker senere. Da gikk det virkelig opp for Nygaard hvor dødelig, men viktig mineryddingsarbeidet er.
Så mange mennesker dør av miner
Hver dag dør eller lemlestes ca.15 mennesker av miner, klasebomber, blindgjengere og andre eksplosive rester etter krig. Det er store mørketall.
Halvparten av ofrene er barn.
I 2024 var det 6279 mennesker som ble rammet av gammelt sprengstoff på verdensbasis. 90 prosent av dem var sivile. 46 prosent var barn, i de tilfellene der dette var registrert.
Ingen vet nøyaktig hvor mye gammelt sprengstoff, i form av miner, feller eller gammel ammunisjon, som er på avveie.
Kilder: Norsk Folkehjelp og Landmine Monitor
Metalldetektor er ikke nok
Nygaard står foran en samling miner uten sprengstoff.
– Det er ikke reelle eksplosiver i noe av dette, understreker han.
Jeg tar opp en blå treningsgranat støpt i plast. Jeg fikler litt – og skvetter idet sikringsarmen, eller håndtaket, spretter av. Jeg stirrer på den, sjokkert over hvor lite som skal til før den eksploderer.
– Men hvordan rydde en plastgranat?
Nygaard har nettopp holdt et foredrag om minerydding og vist hvordan metalldetektorer brukes for å finne dem.
– Det blir ofte lagt inn metallfragmenter for å øke skadeomfanget av plastgranater. De har også ofte metall i utløseren. Det er ikke noe poeng å få dem metallfrie, siden de ikke skal gjemmes. Det er noe annet med miner.
.png){kind=logo}
Han tar en pause.
– Miner som er metallfrie, finner man ikke. Noen legger til litt metall, så det skal være mulig å lokalisere dem.
Mest effektivt å ramme barn
Nygaard har vist hvordan granater og andre eksplosiver kan brukes i springfeller eller bindes fast i leker eller andre ting som sivilbefolkningen kan komme til å plukke opp. Å ramme sivile bevisst, er i strid med . Likevel skjer det.
– Når sivile rammes, og særlig barn, er det veldig demoraliserende for lokalbefolkningen. Frykt er et ekstremt effektivt våpen, sier han. – Og folk blir mye reddere når barn dør enn når soldater gjør det.
Fredsavtaler fjerner ikke miner
Selv om fredsavtaler undertegnes og krigen formelt sett tar slutt, fortsetter miner å ta liv.
– Det er det som gjør miner så særegent brutale. De er ikke bare et våpen i krig, men en vedvarende trussel i fred, sier Nygaard.
Norge har underskrevet Landminekonvensjonen av 1997 og Konvensjonen mot klaseammunisjon i 2008. Det betyr at det bare er én type mine det er tillatt å bruke i Norge. Minelagte områder skal også merkes. Det er 164 land som har ratifisert avtalen. Kina, Russland og USA har ikke gjort det.
Dagens trusselsituasjon har gjort at enkelte land har trukket seg.
– Finland har nylig trukket seg fra avtalen, sier Nygaard.
Han mener at årsaken er den lange grensen mot Russland. Det er vondt å se for seg miner i Mummidalen. Han forteller videre at en viktig del av humanitært mineryddingsarbeid er holdningskampanjer og informasjon – nettopp for at land skal fortsette å være en del av avtalen og ideelt sett slutte seg til den.
Humanitær minerydding
Mineryddingsarbeid handler ikke bare om å finne og detonere gammelt sprengstoff. Det er en arbeidsmetode for å bli kvitt miner på sikt. Humanitær minerydding handler om flere ting:
- Fjerning av miner og gammelt eksplosivt krigsmateriell.
- Opplæring til lokalbefolkningen: Kunnskap om miner og mineryddingsarbeid.
- Hjelp til mineofre.
- Holdningsskapende arbeid – sørge for at land holder Landminkonvensjonen, og helst at flere slutter seg til den.
- Destruere gamle våpenlagre.
Et annet av Russlands naboland, Ukraina, er nå verdens mest minelagte land. Det kalles også verdens brødkurv. Men hvordan skal man dyrke en minelagt åker?
Opp mot 170.000 kvadratkilometer av Ukraina er minelagt, forteller Nygaard. Han mener at verdens matforsyning vil kunne merke dette i lang tid etter at krigen vil være over.
Mye på avveie i Norge
Mange tenker kanskje at miner er noe som skjer langt, langt borte – men trusselen er reell i Norge også. Disse minene er stort sett gamle, fra tiden under og like etter andre verdenskrig.
I 2020 fant Nato 35 miner og tre flybomber i Oslofjorden. Om lag 1500 miner gjenstår. De er det ingen som vet hvor er. Bevegelser i jordmassen, strømmer i vannet, vind med mer kan bidra til at eksplosiver flytter på seg. Dette forverres med klimaendringer. Minene er ikke lenger der de opprinnelig var.
Og det gjelder ikke bare i Oslofjorden.
Ifølge Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har Norge opp mot én million tonn eksplosiver liggende rundt, spredt over hele landet.
– Eksplosiver blir faktisk farligere over tid, sier Nygaard. – De blir ustabile, kan lekke, og da skal det mindre til. Noen stoffer blir til og med mer sensitive med tiden.
Derfor er de farligere jo eldre de blir. Noen av minene ligger i populære turområder. Andre skylles i land etter uvær.
Gratis sprengstoff for kriminelle
Da FFI skulle undersøke et populært turområde i Kirkenes, fant de en tysk stridsvognmine én meter fra bålplassen. Bålet kunne ha trigget minen. Opprydningsarbeidet ble stoppet på grunn av manglende finansiering.
Når sprengstoffet blir liggende, er det ikke bare farlig for tilfeldige turgåere. Kriminelle kan finne gratis sprengstoff.
I tillegg er gammelt sprengstoff også en miljøbombe. De kan lekke giftige stoffer til områder rundt.
Derfor er det ikke bare i andre land at minerydding er livsviktig arbeid. Men det er dyrt å rydde. FFI har fått midler til å kartlegge problemet. Våren 2026 har Stortinget bedt regjeringen om å lage en plan for prioritering og rydding av sprengstoff og ammunisjon på avveie.
Det er det Nygaard håper å bidra til, at arbeidet med minerydding blir raskere og tryggere.
Det er håp
Nygaard viser fram sensorer som kan måle ulike ting. Fra metalldetektorer til termiske sensorer og bakkepenetrerende radarer. Alt dette kan antyde hvor det er miner, selv om ingen av metodene er bombesikre. Det finnes flere typer roboter som kan finne og detonere miner.
I tillegg minner Nygaard om at mange områder ikke er minelagt, selv om mange tror det. Roboter og teknologi kan være et viktig bidrag for å frigi disse områdene.
Derfor mener han robotikk kan bli en viktig del av mineryddingsarbeidet.
Han håper at flere vil velge å studere eller forske på denne typen teknologi.
– Jeg håper å kunne lage et fag på bachelornivå, sier han. Dette vil være viktig kunnskap både i Norge og resten av verden.
Kunnskapen om humanitær minerydding, hvorfor det er vanskelig, men også hva som kan gjøres, mener Nygaard er god kunnskapsberedskap. Ved å samle kloke hoder håper han også at det blir flere teknologiske løsninger på problemet.
Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no
Reach måtte bevise at de hadde kontroll uten folk om bord
