Gjennomsnittlsønnen for ind.økere fra 88-kullet ligger godt over en million kroner.
Den er mer enn dobbelt så høy som gjennomsnittslønnen til NIF-medlemmer fra samme årskull.
Bortsett fra 00-kullet, hvor lønnsforskjellen bare er 74.000 kroner i ind.økernes favør og 91-kullet hvor forskjellen kun er 20.000 kroner, er forskjellene godt over 100.000 kroner for alle kullene.
Dette kommer frem i en underskelse som er gjennomført av studenter ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU.
Undersøkelsen ble gjort i 2002 og gjelder arbeidsåret 2001. Noe av lønnsforskjellen kan forklares med at ind.økere nesten ikke jobber i offentlig sektor.
Liksomingeniører
- Både liksomingeniører og halvstuderte røvere er vanlige betegnelser, bekrefter instituttdirektør Helge Gravås .
Han forteller at det ikke bare er et fenomen fra dengang linjen ble startet midt på 80-tallet, men at betegnelsene fortsatt brukes.
- Kritikken kommer både fra sivilingeniører og siviløkonomer, men det er helt feil. Vi gir ikke en utdanning som er rasket sammen med litt her og litt der.
Gravås forteller at studiet slett ikke er en overfladisk kombinasjon av økonomi og teknologi. Det er full fordypning i de fagene det undervises i, men noe færre valgmuligheter innen både økonomi og teknologi.
- I forhold til siviløkonomene er det langt mindre regnskap og bokføring, i ingeniørfagene er det også en lang rekke kurs som ikke tlilbys. Dem vi underviser i er derimot like grundige om for eksempel dem en maskinstudent må gjennom.
Bare en av syv
Instituttet tilbyr hvert år rundt 100 studieplasser og mottar 700 søknader. Kun design har høyere poengkrav for opptak, men det er en liten linje med knapt 30 studieplasser.
Nå er instituttledelsen spent på årets søkertall. Ifølge Gravås arbeider nærmere 80 prosent av kandidatene i konsulentbransjen. Den er under hardt press for tiden og erfaring tilsier at selv om studiet er femåring, er reaksjonene fra unge søkere lynraske på endringer i arbeidsmarkedet.
Søknadsfristen gikk ut 15. april, men tallene var ennå ikke tilgjengelige da TU gikk i trykken.
For få forskere
Gravås forteller at instituttet har vært oppe i 40 doktorgradsstipendiater, og at de i snitt utdanner fire-fem doktorander hvert år. - Vi skulle ønske flere valgte en akademisk karriere, men det store flertallet av doktorandene går til stillinger i næringslivet.
Kanskje snur denne trenden om noen år, for det later til at alt som har med økonomi å gjøre tar tid på Gløshaugen. Allerede i 1920 ble det fattet vedtak i departmentet om at en økonomiutdanning skulle finnes ved Norges Tekniske Høgskole, men først i 1985 ble faktultetet (gjort om til institutt under omorganiseringen til NTNU) stiftet.
