Halden får Norges første skyskraper: Nexans-tårnet blir 150 meter høyt

Tårnet skal reises på 60 dager og blir del av en ny fabrikk som skal produsere sjøkabler for sol- og vindkraft.

Halden får Norges første skyskraper: Nexans-tårnet blir 150 meter høyt
Betongarbeidere på befaring før Norges høyeste bygning skal reises på knappe to måneder. Foto: Knut Bjørheim

Halden: Det varer ikke lenge før praten om sjøkabler og det grønne skiftet dreier over i en diskusjon om det alle lurer på: Vil det nye kabeltårnet til Nexans oppnå skyskraperstatus?

For høyhus er det et krav at halvparten av høyden utgjøres av beboelige etasjer. Derfor regnes Oslo Plaza med sine 117 meter som Norges høyeste høyhus selv om det er tre meter lavere enn det eksisterende Nexanstårnet, som må ta til takke med tittelen Norges høyeste bygning.

Dersom vi tar med alle slags byggverk, er Troll A i Nordsjøen overlegent: Det strekker seg 472 meter fra havbunnen og 128 meter over havet.

For skyskrapere brukes bygningsbetegnelsen, og da må vi anta at et tårn for isolering av strømkabler er kvalifisert på linje med kontorbygg og hoteller. Bygg med vegger og tak. Men så var det høyden da.

– Det er mulig det mangler en halv meter. Det ser ut til at det blir 149,5 meter fra asfalten til toppen av tårnet, erkjenner Rune Nordal, prosjektleder i Nexans.

Hva med å bygge en liten installasjon på toppen for å være på den sikre siden? På Mjøstårnet løste de dette med en pergola slik at de kunne smykke seg med tittelen verdens høyeste trehus.

– Kanskje vi heller graver en grop i asfalten når det skal måles, fleiper Nordal.

Nexans, tårn, afry, consto, contiga, halden, sjøkabler, havvind, solenergi, hvdc, likestrømskabler, rune nordal, haldentårnet, kabeltårn, knivsø, skyskraper
Nei, arkitekten har ikke glemt å tegne inn vinduer. Norges første skyskraper er forbeholdt sjøkabler. Illustrasjon: Nexans

Rekordlange kabler

Spøk til side, det nye tårnet er del av en ny fabrikk på Knivsø i Halden. Kapasiteten skal dobles og vel så det. Fossil energi skal fases ut, og over hele kloden er storstilte solcelle- og vindmølleparker under oppseiling.

Nexans, tårn, afry, consto, contiga, halden, sjøkabler, havvind, solenergi, hvdc, likestrømskabler, rune nordal, haldentårnet, kabeltårn, knivsø, skyskraper
Rune Nordal med «Haldentårnet» i bakgrunnen. Det nye blir 30 meter høyere. Foto: Knut Bjørheim

Før vi går ut på byggeplassen viser prosjektleder Nordal oss et kart over alle de bærekraftige kraftverkene som planlegges i vår del av verden. En utfordring for mange av tiltakene er at det er stor avstand fra der energien produseres til der den skal brukes, og den må brukes så å si samtidig som den produseres. Foreløpig finnes det ikke så gode løsninger for lagring av sol- og vindenergi i denne størrelsesordenen.

– Det er derfor det er praktisk for England å hente solenergi fra Marokko. Marokko ligger i samme tidssone som England, så da kan britene varme frokost-teen sin på solenergi, sier Nordal.

Den nye energilogistikken trenger kablede forbindelser, og etter planene som presenteres på byggekontoret til Nexans å dømme, kommer det til å settes mange nye verdensrekorder i kabellengde de neste tiårene. Den nevnte sjøkabelen fra Marokko til England på 3800 kilometer vil ikke holde rekorden lenge, for det planlegges allerede en kabelforbindelse mellom Singapore og Australia på 4200 kilometer

Fra veksel- til likestrøm

Det som er sikkert, er at verden vil trenge flere sjøkabler framover. Det er derfor fabrikken i Halden utvides. Det er også derfor produksjonen dreies fra HVAC til HVDC. Høyspent likestrøm har lavt energitap per kilometer og egner seg bedre til energitransport over lange avstander.

Prosjektleder Nordal er ikke bekymret for ordretilgangen. Han forteller at fabrikken vil gi over hundre nye arbeidsplasser hos Nexans i Halden. I dag er det rundt åtte hundre som har sitt daglige virke hos Nexans, som for folk flest kanskje er mest kjent for varmekabler.

I tillegg til de som skal jobbe på Knivsø, blir det naturligvis mer å gjøre for leverandører til fabrikken, understreker Nordal.

– Denne fabrikken vil sikre virksomhet ved Nexans i mange år framover. Kanskje vil barn og barnebarn av dem som er ansatt her i dag, også jobbe her, filosoferer Nordal.

En av grunnene til at franskmennene valgte Halden i stedet for et sted med billigere arbeidskraft, er at den norske fabrikken, som ble etablert i 1990, har lang erfaring, stabil arbeidskraft og et godt teknologimiljø i distriktet rundt svenskegrensa, analyserer han.

Les også

Bekymret for fjorden

Han berømmer Halden kommune for en løsningsorientert holdning i en lang og til dels krevende prosjekteringsfase, der Afry,  Advansia,  Efterklang og Gottlieb Paludan Architects har hatt forstudie, detaljprosjektering og byggeledelse.

En håndfull representanter fra disse Afry-selskapene er også med på befaringen sammen med TU, og de kan fortelle om en rekke innsigelser de har måttet svare ut med fagnotater. Som hvorfor sikten fra Berg kirke ikke vil forstyrres av det nye kabeltårnet, som er omgitt av åser og koller, og at fisken i Ringdalsfjorden ikke vil lide nød som følge av utbyggingen.

Afry har imøtegått innsigelsene og utarbeidet en egen miljøovervåkingsplan.

– Mange er bekymret for miljøet i Ringdalsfjorden og Iddefjorden. Men vi kommer ikke nær sjøen, lover Nordal.

Ett av flere miljøtiltak er det Nordal kaller en siltgardin. Han peker på en linje med flyteelementer som følger strandkanten. Det er et finmasket nett som skal fange opp eventuelle forurensninger fra grunnarbeidene. Kontinuerlige målinger av turbiditet, det vil si partikkelkonsentrasjon i vannet, skal gi varsel om eventuell avrenning fra byggeplassen.

Støpes på 60 dager

Mens vi står og snakker om løse og faste masser kommer et arbeidslag på 20–30 personer marsjerende inn på motsatt side av sokkelen til det nye tårnet. De gule refleksvestene tar seg besluttsomt ned til bunnplata for det nye kabeltårnet, og arbeidsledere gir seg til å peke og instruere.

– Det er sikkert de som skal begynne på fredag, kommenterer Erik Madsen i Advansia, som leder grunn- og byggearbeidene.

Overalt på bunnplata stikker det opp armeringsjern og forskalinger, og det er ikke helt enkelt å se for seg hvordan bygget skal støpes.

– Dette formverket er vel så komplisert som glidestøpte offshore-konstruksjoner bestående av én eller flere sirkulære strukturer, forklarer Kjetil Flaatedal, som har bakgrunn fra oljeindustrien, også han fra Advansia.

Her skal det være innvendige sjakter, vegger, utsparinger og innstøpingsgods for dekker og produksjonsutstyr, som franskmennene vil ha i sving fra 1. januar 2024. Det er bare halvannet år til.

Tårnet skal glidestøpes, det vil si at det støpes i én sammenhengende prosess. Nordal anslår at de totalt vil trenge cirka 60 dager ved å støpe på denne effektive, men svært så krevende måten. Det betyr at støpingen vil pågå uten pauser 24 timer i døgnet. Betongforskalingen vil jekkes 10–12 centimeter opp i timen, til sammen vil tårnet vokse to og en halv meter i døgnet.

Metoden forutsetter en høy grad av koordinasjon fra de to arbeidslagene fra Consto som skal foreta støpingen, men også fra underleverandører. Erik Madsen kan fortelle at de har sikret seg armeringsjern for de første 48 dagene, men at betongen må være fersk. Fra fredag er de avhengige av at det kommer en ny betongbil til byggeplassen hvert 60. minutt.

– Det er ikke rom for stopp i verdikjeden, konstaterer Madsen.

Nexans, tårn, afry, consto, contiga, halden, sjøkabler, havvind, solenergi, hvdc, likestrømskabler, rune nordal, haldentårnet, kabeltårn, knivsø, skyskraper
Dagens svingskiver kan ikke måle seg med de som kommer nå. Den største vil tåle en kabelkveil på 10.000 tonn. Foto: Knut Bjørheim
Les også

Norges største svingskive

Den såkalte slip-formen, formverket som tårnet støpes i, vil rage 155 meter i været på det høyeste. Heisekrana som skal bistå i arbeidet, må være enda høyere og bygges opp til 170 meter.

– Kranføreren får Norges høyeste arbeidsplass, fastslår Nordal entusiastisk.

Selv om det går med 16.000 tonn betong og 800 tonn armeringsstål til kabeltårnet, utgjør tårnet en relativt liten del av den nye fabrikken. I hvert fall om vi legger grunnflate til grunn. Mens tårnets fotavtrykk er 400 kvadratmeter, legger resten av fabrikken beslag på 16.000. Bruttoarealet er på rundt 25.000 kvadratmeter.

Utenfor produksjonshallene skal det blant annet anlegges fire nye svingskiver, som nærmest er å betrakte som gigantiske trådsneller. Eller platespillere, kanskje. Den største vil ha diameter på 40 meter og tåle en kabelkveil på 10.000 tonn.

– Selve kabelen er ikke tykkere enn som så, sier Nordal og former en sirkel med hendene.

– Mellom 10 og 20 centimeter, presiserer han.

Fabrikkpris: 5–6 milliarder

Nede på bunnplata for tårnet, som er fundamentert på fast grunn og har vært bestemmende for layouten på fabrikken, gjør betongarbeiderne seg kjent med det som blir arbeidsplassen deres de neste to månedene.

– Når man skal bygge Norges høyeste bygg på 60 dager, må man være forberedt, påpeker Nordal.

Nexans, tårn, afry, consto, contiga, halden, sjøkabler, havvind, solenergi, hvdc, likestrømskabler, rune nordal, haldentårnet, kabeltårn, knivsø, skyskraper
Tre av prosjektlederne foran byggegropa for det nye tårnet (fra venstre): Erik Madsen (bygg og grunn), Jon Julsen (prosessindustri) og Kjetil Flaatedal (industri og bærekraft). Foto: Knut Bjørheim

Han forteller om intrikat logistikk på byggeplassen, med mange parallelle aktiviteter. Som i dag. Det skjer noe overalt. Det graves og kjøres stein, bindes jern og bygges forskalinger, og, fremfor alt, det legges betong. Bare i løpet av den timen vi er til stede, ruller det inn en rekke pumpebiler med støpemasse til sokkelen for fabrikklokalene. Glattemaskiner svinser omkring på den herdete delen av dekket som radiobiler på et tivoli.

– Det er ikke mange kvadratmeter hvor det ikke skjer noe, slår Rune Nordal fast og berømmer entreprenøren Consto Eides tilrettelegging og HMS-arbeid.

– Hva er det mest utfordrende med prosjektet?

– Det er den knappe tida vi har på oss, og at vi må navigere oss gjennom utfordringer fra både pandemi og krig. Det har blant annet ført til leveranseproblemer for elektronikk og stål, svarer Nordal.

– Kravene er høye, og budsjettene ... de er som de er, legger han til.

Les også