De siste dagene er det målt rekordhøye strømpriser i Norge. De høye prisene gjør at produsentene produserer maksimalt og at vannmagasinene blir tommere og tommere.
Nå tar en av Norges fremste energiforskere, Erik Marstein, til orde for at solenergi bør være en viktig brikke i framtidens norske, energisystem.
– Solenergi fungerer godt sammen med vannkraft. I år har vi hatt en tørr og god sommer. Hadde vi hatt stor solenergi-kapasitet, ville vi kunne spart mer vann i magasinene, sier han til Teknisk ukeblad (TU).
I dag åpner han og Institutt for Energiteknikk (IFE) et nytt forskningslaboratorium for solenergi på Kjeller, utenfor Oslo. Her skal de gjøre solenergi enda mer lønnsomt.
Prisene faller
Solenergi spiller i dag en liten rolle i det norske energisystemet, og bidra med en årlig kraftproduksjon på knappe 0,14 TWh. Men slik vil det ikke være i framtiden. For interessen for solenergi er enorm. I fjor ble det installert 40 Megawattpeak (MWp) solkraft her til lands og ifølge Norges vassdrags og energidirektoratet vil Norge ha 7 TWh solenergi i 2030.
– Stort sett kommer Norge godt ut av det med rik tilgang på vannkraft, men det fins år der vi sliter. Vi har hatt flere tørrår i moderne tid, og da kan solkraften kunne spille en viktig rolle, sier Marstein.
Prisen for solenergi faller år for år. Globalt lå den i 2019 på 0,38 amerikanske dollar per watt, noe som tilsvarer i overkant av 3 norske kroner per installerte watt.
Men fortsatt er det mye som kan gjøres for å kutte kostnadene enda mer. Derfor har Institutt for Energiteknikk investert mellom 4 og 5 millioner kroner i et nytt solenergilaboratorium på Kjeller utenfor Oslo. Laboratoriet skal ledes av Marstein og åpnes onsdag 20. oktober.
– Mulighetene for solkraft er enorm. Alt kan forbedres. Ingen av systemene er ferdig utviklet, sier Marstein.
– På det nye laboratoriet kan vi forsker på hvordan vi skape enda bedre ytelse, kan forlenge panelenes levetid, skape mer effektive produkter og billigere produksjon, sier Marstein som leder solenergiforskningen til IFE.
– Solenergi effektivt med vannkraft
Marstein mener solenergi kan fungere svært godt sammen med vannkraft. Han tror vi i framtiden vil se flytende solenergi bygd på norske vannkraftreservoar. Slike, såkalte hybridkraftverk, kan optimalisere bruken av vannkraften.
– Noe av det kule med hybridkraft, er at man drastisk kan øke produksjonen av elektrisitet, ved hjelp av flytende solenergi. Slik kan den totale kraftproduksjonen fra anlegget styrkes, forklarer Marstein.
Solenergi i Norge
- Marginal som energikilde i dag. på knappe på knappe 0,14 TWh.
- NVE spår stor vekst, og forventer at solenergi vil levere 7 TWh el. i Norge i 2040.
- Bransjen mener potensialet er enda større og forventer store sysselsettingsmuligheter.
- IFE åpner i dag et testanlegg for solcellemoduler.
Nylig fikk det norske solenergiselskapet Scatec tildelt 79 millioner til et prosjekt der de skal bygge verdens første hybride vann- og solkraftverk. Statkraft har allerede bygd et solenergianlegg på et vannkraftreservoar i Albania, men prosjektet til Scatec går lenger med at det integrerer produksjonen av solenergi og vannkraft.
– Dette er mer enn bare en samlokalisering; vi ser på dette som ett fells kraftverk, uttalte teknologiansvarlig i Scatec, Terje Melaa, til TU da tildelingen ble kjent i september.
Kraftverket får et felles styringssystem for solenergi, vannkraft og batterier, slik at det kan skape et optimalt samspill i produksjonen.
– Batterier kan ta korte variasjoner og redusere slitasje på turbiner og generatorer. Batteriet kan respondere raskere enn vannkraft, og kan dermed levere nettregulerende tjenester, som det er stort behov for, uttalte teknologidirektør Melaa i september.
Skal forske på tosidige solceller
Marstein mener det er sannsynlig at også Norge vil få slike kraftverk på sikt.
– Det er pågående diskusjoner nå som kan lede til utvikling av hybridkraftverk i Norge på relativt kort sikt. Så det blir innmari spennende å følge disse diskusjonene videre, sier han til TU.
I tillegg til Scatec, er IFE, Sintef Energi, Prediktor AS og Ocean Sun AS med i prosjektet.
Enkelte har vært skeptiske til bruk av solceller i Norge, på grunn av de lange kalde vintrene. Men det kalde været har faktisk vist seg å gjøre solcellene mer effektive.
På det nye testanlegget på Kjeller kan IFE gjøre kontrollerte tester av hvordan ulike solceller opptrer i et nordisk klima. Her skal instituttet teste en rekke state-of-the-art solcellemoduler fra ulike leverandører, med detaljert overvåkning og avansert sensorikk. Det skal også gjøres høyoppløste målinger av solinnstrålingen og andre vær-parametre som påvirker produksjonen av solstrøm. Innendørs er det en test- og karakteriserings-lab for solcellemoduler. Her kan ytelsen til solcellemodulene studeres i detalj, blant annet ved hjelp av en full-størrelse solsimulator og avansert avbildning. Det nye forskningssenteret blir unikt i Norden.
– Vi skal eksempelvis teste tosidige solceller. Tosidige solceller fungerer superbra om vinteren, når lys fra snøen reflekteres på undersiden av panelene, sier Marstein til TU.
– Samtidig er det helt mørkt i mars og april, før det blir fint igjen om sommeren. Så selv om virkningen av tosidige solceller er godt kjent, er det mye vi kan gjøre for å optimalisere bruken av dem i Norge, sier han.
– Et annet viktig spørsmål bransjen har, er hvordan panelene klarer seg over lang, lang tid. Her kan vi overvåke alle parametere over mange år, forklarer han.
Den ferske olje- og energiministeren Marte Mjøs Pedersen skal foreta den formelle åpningen av forskningsparken.
