Frykter svenskene tar gullet
Gullgraver-firmaet Gexco advarer mot at svenskene huker tak i det norske gullet.
– Dersom norske interesser ikke er på vakt, vil svenske selskaper kjøpe opp de gullrike områdene i Norge, advarer direktør Jon Fangel i Gexco.
Etter at det norske oljeeventyret startet, har de norske geologiske miljøene vært svært oljeorientert. Fangel mener gruvekompetansen er i ferd med å dø ut på grunn av dette.
– Kompetansepersonene er som regel over 60 år, sier han. I Sverige er situasjonen annerledes. Her jakter mange selskaper på gull, og svenskene er snart oppe i et titalls produksjonsanlegg. Det investeres over 200 millioner kroner på leting etter gull, ifølge Fangel. Det er ingen grunn til å tro at det er dårligere gullforekomster i Norge enn i nabolandet.
– Det vil skje mye på gullfronten i Norge de neste årene. Vi ser på det som en strategisk fordel å være tidlig ute, sier Fangel, som er norsk direktør i svenske Gexco.
Gull er allerede funnet.
– Det er jo et eventyr. Vi har kommet over gull, så det er ingen tvil om at dette er spennende, sier Gexco-direktør Jon Fangel til Teknisk Ukeblad.
Lovende prøveresultater fra de siste boringene i oktober gjør at gullgraveren ser stadig lysere på framtida. I fjor fant graverne gull som gjorde det drivverdig å bore videre i den lille Nordlands-kommunen Bindal med 1800 innbyggere.
Enkelte steder skal det være gullforekomster på helt opp i 45 gram per tonn i kommunen. Gjennomsnittlig regner imidlertid Gexco med sju gram per tonn. Alt over fem gram blir regnet som drivverdig.
Fangel kverker raskt mange av de romantiske forestillingene om gulljakt.
– Det handler mye om gjørme, sure tær og dårlig vær. Gullfølelsen sitter litt langt inne, innrømmer han.
Samme som i Klondyke
Gexco har nettopp boret ferdig en tunnel på 120 meter som de bruker som utgangspunkt for nye boringer. Gullgravingen går i korthet ut på å skille ut malmen og dele den opp i små biter, og skille gullet fra vanlig malm.
En knuse- og utskillingsprosess fører malmen fram til et vaskebrettlignende redskap og utkrystalliserer lette og tunge partikler. Prinsippet er det samme som gullgraverne i Klondyke benyttet.
Gexco er notert på den svenske NGM-børsen, og har en markedsverdi på rundt 70 millioner kroner. Fangel understreker at selskapet likevel «føler seg norsk».
– Det er mest en tilfeldighet at vi er børsnotert i Stockholm, sier den norske direktøren.
Vant til gulljakt
I lokalsamfunnet er optimismen moderat, selv om Bindal-ordfører Magne Paulsen har et sterkt håp om at gulljegerne skal lykkes. Det kan gi 15-20 sårt tiltrengte arbeidsplasser i det lille samfunnet.
– Alle har et håp om at de skal finne noe, men i Bindal er vi vant til gulljakt. Her har det vært leting etter gull helt siden 1930-tallet, forklarer han til TU.
Den gang ble videre leting avbrutt av annen verdenskrig. Hydro var også på banen på 1980-tallet, men skrinla prosjektet i 1989. Nye grunnundersøkelser de senere år førte til at Gexco i fjor kjøpte hele Bindal Gruver AS.
