Røros: Det er nesten opplest og vedtatt at tekoindustrien er borte her i landet. Druknet i en veritabel flodbølge av billig import. Det er nok riktig at det meste av ko-en i teko, det vil si konfeksjonsindustrien er borte, men det gjelder ikke te-en, eller tekstilindustrien.
En rekke fabrikker rundt om i landet lager ulike tekstiler, fra å spinne ullgarn, lage møbelstoffer til pledd, trikotasje og tekniske tekstiler.
På Røros finner vi en av tekstilprodusentene som ikke bare har overlevd, men som gjør det godt også. Røros Tweed med 20 ansatte har forsynt landet med pledd og andre veveriprodukter siden før krigen. Da ble bedriften, som ligger i Tollef Bredals vei ikke langt fra Røros flyplass, etablert av Tollef Bredal. Han søkte tilbake til røttene sine på Røros og tok opp et håndverk med lange tradisjoner i Bergstaden.
På Røros kunne vevekunsten føres tilbake til 1600-tallet. Da begynte verksdirektør Peder Hiort å kjøpe inn ull og stry som han delte ut til de som ville veve i bygda. Så kjøpte han tilbake de ferdige stoffene og delte det ut til de som trengte det, og det var gjerne de samme som hadde vevet stoffene.
Peder Hiort døde barnløs, men han etterlot seg en stiftelse som har holdt de filantropiske tradisjonene ved like til våre dager. Da Bredal startet Røros Tweed, fikk han tilskudd fra stiftelsen.
I dag er bedriften den eneste pleddprodusenten i Norge, men det er flere som fortsatt lager ulike ullstoffer.
Kan konkurrere
- Kvalitet og god design gjør at vi kan konkurrere med billig import, sier daglig leder i Røros Tweed, Ingrid B. Svendsen. - Vi lager er dobbeltvevede pledd og det gir dem ekstra tykkelse og bidrar til den høye kvaliteten. Folk skjønner verdien av et pent ullpledd som varer livet ut.
Det er ingen store fortjenestemarginer i veveribransjen, men Røros Tweed klarer å drive med et tilfredsstillende resultat og har nok spillerom til å utvikle produktene og investere i moderne maskiner. I tillegg til pleddene, er ullstoffer til bunader og gardiner produktområder.
- De store produsentene er ikke interessert i å lage småserier på hundre, to hundre meter, men det kan vi som liten bedrift leve av. Dessuten er vi fleksible og kan snu oss raskt rundt. Selv om vi de siste ti årene har modernisert bedriften gjennom investering i en moderne maskinpark, er det enkelte operasjoner som ikke lar seg automatisere. Da er det fagkunnskap og god gammeldags håndverkstradisjon som bringer resultater.
Helnorsk
Det aller fleste produktene fra Røros Tweed er helnorske. Ullen kommer fra norske sauer og mønstrene er laget av norske designere.
- Helt fra starten i 1939 har bedriften konsentrert seg om design, sier Svendsen. Det elementet blir stadig viktigere.
De fleste designerne er norske frilansere. Nylig har også en helt annen årsklasse designere fått prege ullpleddene. Bedriftene har gjennomført en konkurranse i barnehagene på Røros og resultatet er en serie på fem pledd med motiver fra alle barnetegningene som kom inn.
- Selvfølgelig frykter vi at vi blir kopiert både på design og kvalitet, men det har ikke vært noe problem til nå. Det hjelper nok å være en liten bedrift i et lite land.
Ambisjoner
Svendsen peker på at plasseringen på Røros er en fordel. De gamle verkstradisjonene lever videre og hele 30 prosent av arbeidsplassene i området er i industribedrifter.
- Vi har tilgang på kompetent og stabil arbeidskraft. Det er en svært viktig faktor for oss. Målet er å utnytte maskinkapasiteten enda bedre. I løpet av noen år tror jeg vi skal kunne øke omsetningen med 20 prosent.
Hun fremholder også at bedriften har hatt stor glede av Skattefunn, både til tekniske investeringer og til videreutvikling av produktene.
