Havnivået

Grønland har vært isfritt før. Historie og utvikling skremmer forskere

En gang var Grønland faktisk grønt, ifølge forskere, som tror øya var isfri for rundt 400.000 år siden. Funnet kan endre vårt syn på klimaendringene.

Det finnes grønne flekker på Grønland den dag i dag, som her i den lille byen Tasiilaq som regnes som Øst-Grønland eneste by. Heller ikke her er isen langt unna. 
Foto: Heiko Junge / NTB
Det finnes grønne flekker på Grønland den dag i dag, som her i den lille byen Tasiilaq som regnes som Øst-Grønland eneste by. Heller ikke her er isen langt unna. Foto: Heiko Junge / NTB (Foto: NTB)

En gang var Grønland faktisk grønt, ifølge forskere, som tror øya var isfri for rundt 400.000 år siden. Funnet kan endre vårt syn på klimaendringene.

Grønland er verdens største øy, og er nesten helt dekket med et islag som er rundt tre kilometer på sitt tykkeste. Dersom all isen skulle smeltet i dag, ville nivået på havet steget rundt sju meter.

Men relativt nylig, i et vitenskapelig tidsperspektiv, var øya fri for is og dekket av frodig natur.

Tester av jordprøver fra den hemmelige amerikanske Grønland-basen Camp Century viser at dette var tilfellet for rundt 400.000 år siden. Prøvene ble hentet ut av det amerikanske forsvaret, som på 60-tallet boret seg ned gjennom et 1.400 meter tykt islag.

Lå på is

Av ukjente årsaker ble jordprøvene nedfryst og lagret i Danmark. Først i 2017 ble de endelig analysert av et team fra universitetet i Vermont.

Geolog Paul Bierman forteller at han fant noe i jorden han ikke klarte å identifisere, og han ba kollega Andrew Christ ta en titt.

– Han så ned i mikroskopet og kom med et utrop. Det var en grenbit, som hadde ligget under et kilometer-tykt lag med is. Utrolig! sier Bierman til nyhetsbyrået AFP.

Bierman og kollegene legger nå fram funnene i studien i det anerkjente forskningstidsskriftet PNAS. De konkluderer med at jordprøvene stammer fra en tid da Grønland var dekket av mose, lav og kanskje til og med trær.

Skjørere enn antatt

Funnet gir grunn til bekymring hos forskere. Til nå har man trodd at det skal mye mer CO2 til i atmosfæren før Grønlandsisen kollapser enn dagens 415 deler per million.

Men 415 deler per million er historisk sett høyt, og en svært rask økning fra 285 deler per million da man begynte med fossilt brennstoff på midten av 1800-tallet.

– De naturlige variasjonene i løpet av en million år er mellom 180 og 290 deler per million, forteller Bierman.

Frykten er at dersom mennesker fortsetter å fyre med fossilt brennstoff, kan man mye raskere nå terskelen der man opplever omfattende issmelting enn det man fram til nå har trodd.

– Funnene våre forteller oss at islaget på Grønland er skjørt, sier Bierman.

– Dette er ikke ett problem for de neste 20 generasjonene, men for de neste 50 årene, understreker forskeren.

Konsekvenser for kystområder

Prognosen fra FNs klimapanel (IPCC) som brukes i dag, anslår at havnivået vil stige rundt én meter fram til neste århundreskifte, altså når dagens barn er gamle.

Det vil gå ut over flere hundre millioner mennesker i lavtliggende områder verden over, inkludert kystområder i Skandinavia. I Norge forventes havnivåstiging å ha størst konsekvenser på Sørlandet, Vestlandet, i Lofoten og Finnmark, ifølge Miljødirektoratets 2015-rapport « Fremtidig havnivå og stormflo i norske kystkommuner».

Men dette er altså et svært begrenset anslag mot de sju meterne man kan se dersom isen på Grønland smelter og Grønland igjen blir grønt.

Les også

Kommentarer (19)

Kommentarer (19)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå