Lovregler
To lover har en ordlyd som kan gjøre gravearbeidene ulovlige hvis muldvarpmetoder er gjennomførbare på stedet.
- Lov om offentlige anskaffelser, § 6. Livssykluskostnader, universell utforming og miljø er den ene:
Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. - Lov om rettshøve mellom grannar, eller naboloven, § 2. er den andre:
Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimelig eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg. I avgjerda om noko er urimelig eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempen. Det skal jamvel takkast omsyn til naturmangfaldet på staden.
Her er funnene
- Det nye beregningsverktøyet til Asplan Viak viser at for en fornying av 960 meter hovedvannledning i Porsgrunn vil muldvarpmetode spare 87 prosent av CO 2-utslippene. Innsparingene kommer fra redusert grave og transportbehov, pukkforbruk og mengden overskuddsmasse. Til sammen reduserer dette drivstofforbruket bare på dette ene prosjektet med mellom 80 og 90 prosent.
- Undersøkelsen dokumenterer også at det kan være svært lønnsomt å unngå å grave også i landlige omgivelser. Fortsatt er det mange som tar det for gitt at muldvarpmetoder først og fremst er hensiktsmessig i byområder.
Dette er muldvarpmetodene
Muldvarpmetoder, eller No-dig-metoder er en fellesbetegnelse på teknikk for fornyelse av gamle VA-ledninger, eller etablering av nye, med ingen eller minimal graving.
Muldvarpmetodene kan deles inn i følgende hovedområder:
- Rørtrykking: I jomfruelige løsmasser trykkes et meiderør direkte gjennom massene, eller som varerør for innføring av nytt medierør.
- Boring: I jomfruelige løsmasser etableres et nytt medierør direkte, ved styrt fremføring av stålstreng og opprømming/direkte inntrekking av nytt rør.
- Boring i fjell eller kombinasjonsmasser: I fjell eller i kombinasjonsmasser bores et hull direkte, eller boring og fortløpende innføring av stål varerør, for innføring av nytt rør.
- Rørinnføring: I det gamle røret foretas direkte innføring av nytt rør.
- Utblokking: Det gamle røret blokkes ut med et konisk utblokkerhode av stål, påmontert nytt rør for fortløpende innføring.
- Strømperenovering: I det gamle røret føres det inn en fleksibel foring basert på glassfiber eller epoksy impregnert med en herdende harpiks, som trykksettes, legger seg ut mot eksisterende rørvegg og herdes på stedet.
- Tettilsluttet rør: I det gamle røret føres det inn et foldet eller innsnevret rør, som trykksettes og legger seg ut mot eksisterende rørvegg.
- Belegg: I det gamle røret foretas påsprøyting direkte på eksisterende rørvegg, med et to-komponent stoff, som herder på stedet.
Kilde: Miljøblad nr. 90 2009
Muldvarpmetoder, bedre kjent som No-dig-metoder, der man både kan legge nye rør og fornye gamle rør uten å grave åpen grøft, har vært i bruk i Norge i 30 år. Men teknikkene har ikke tatt av, de har vært forbeholdt spesielt interesserte og det er kun et fåtall entreprenører som tilbyr muldvarpmetoder. I dag brukes ikke muldvarpmetoder i mer enn 20 prosent av prosjektene der rør skal skiftes.
– Ja, vi kan dokumentere at utslippene av CO 2 blir redusert med opp mot 90 prosent om man unngår å grave grøfter, sier Bente Haukland Næss, miljøkoordinator i Asplan Viak.
Skeptisk
Advokat Harald Fosse hos Grette har større tro på naboloven enn lov om offentlig anskaffelse om noen vil kjempe mot grøftegraving.
– Jeg tror domstolene vil vegre seg for å legge seg bort i kommunens vurderinger. Det er mange hensyn som betyr noe her og jeg tror dette med miljø blir litt spinkelt. Jeg vil tro naboloven og naboenes interesser står sterkere, sier Fosse.
Internasjonal oppmerksomhet
Stiftelsen bak Asplan Viak har brukt et par hundre tusen kroner på å vurdere miljøeffektene ved muldvarpmetoder. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Porsgrunn kommune, Norsk Vann og foreningen SSTT, Scandianavian Society for Trenchless Technology
Rapporten presenteres på en internasjonal konferanse i regi av SSTT i Bergen 4. og 5. mai. Haukeland Næss venter at den vil skape oppmerksomhet.
Ved siden av miljøvurderingene har Asplan Viak også utviklet en miljøkalkulator, et verktøy som skal gjøre det enkelt å sammenligne graving av åpen grøft med muldvarpmetoder.
– Våre undersøkelse viser at muldvarpmetoder nesten alltid lønner seg. Vi vil nå be om et møte med KS. Det burde være en oppgave for dem å gjøre dette kjent blant kommunene, sier Haukland Næss.
Etterspørselen vil øke
Hun trekker sammenligninger mellom muldvarpmetoder og bruken av BIM i en stadig mer digitalisert verden.
– Ja, det blir omtrent som BIM. Til nå har det vært noen få som har drevet med det, men det vil spre seg, etterspørselen blir større og større. Vi har måttet lære oss å bruke BIM, og slik blir det nå med muldvarpteknikker. Nå som vi har laget verktøyet for å beregne miljø- og kostnadseffektene vil det bli langt lettere å følge de lovene som gjelder, og som mange ikke har vært klar over at de må ta hensyn til når VA-rør skal fornyes. Dette vil etter hvert bli en selvfølge.
muldvarpmetoderEr godt nok?I denne artikkelen har vi forsøkt oss med ett nytt ord. No-dig eller nodig har lenge vært bransjestandarden når det er snakk om rørlegging uten åpen grøft. Det er kort og greit, men det har en stor svakhet: Det er engelsk. For de som ikke er fortrolig med fagsjargongen er det ikke intuitivt hva no-dig betyr. Vi har forsøkt oss med nyordet muldvarpmetoder eller muldvarpteknikker. Det er norsk, og muldvarpen er kjent for å grave under bakken. En svakhet er at muldvarpen ikke har verdens beste rennomé, mens muldvarpmetoder, eller no-dig, er positivt. Si din mening:Har vi funnet et fornuftig norsk uttrykk, eller har vi bommet fullstendig? Har du bedre forslag så bli med i debatten og kom med din idé i kommentarfeltet under. |
