FURET, VÆRBITT OVER VANNET ligger landet der vinden suser over innbyggerne nesten hver eneste dag. Dragkampen mellom høytrykk og lavtrykk flytter luften hit og dit med større eller mindre kraft. Vinden la grunnlaget for utviklingen det norske samfunnet, med utnyttelsen av havet, først med vikingene og senere med skipsfarten. Men etter at seilskipene la til kai har de enorme energimengdene i vinden stort sett bare vært brukt til fornøyelse.
I et energiland er det lett å sette til side det som ikke umiddelbart gir avkastning, målt i forhold til fossekraft. Det er likevel en unnlatelsessynd at Norge ikke har utnyttet denne fornybare energiressursen. Mange har de siste tiårene talt varmt for vindkraften, men enda flere har talt imot. Kritikerne er innbyrdes uenige om motstanden: Den ene gruppen vil ikke bygge vindkraftverk fordi kraften blir dyrere enn vannkraft. Den andre gruppen mener miljøet blir ødelagt eller forstyrret.
I mellomtiden er Danmark blitt et av de ledende land i verden på vindturbinteknologi. Vårt naboland i sør har færre kilometer kystlinje, men har en sterk vindkrafttradisjon.
Det måtte politiske føringer til for å skape et gjennombrudd i vindkraftutbyggingen. Statkraft fikk 72 millioner kroner i støtte for å bygge første trinn i vindkraftparken på Smøla i Møre og Romsdal. Resultatet ser vi nå: 5. september åpner en av de største vindturbinparkene i Europa. Om et par måneder åpner nok en vindpark i samme størrelse, Havøygavlen i Finnmark.
Målt i produsert energi, 120 GWh (millioner kilowattimer) vil kraften fra Smøla bare utgjøre en dråpe i havet i forhold til det norske kraftforbruket på rundt 120 TWh (milliarder kilowattimer). Men anleggene på Smøla og i Havøysund vil gi Statkraft, Norsk Hydro og den øvrige norske kraftbransjen verdifull erfaring i drift og vedlikehold av vindkraftparker.
Akkurat nå gleder vi oss over at Smøla er satt på det norske elkraftkartet.
Det har vært en unnlatelsessynd å ikke tappe vindenergien
