Kald fusjon

Google sponser forskning på kald fusjon: «Interessant, men uten bevis»

Et toårig forskningsprosjekt med deltakelse fra ledende universiteter i USA og Canada har ikke funnet bevis for kald fusjon, men forskning innenfor dette området kan likevel være interessant i mange sammenhenger, mener forskerne.

Fleischmann-Pons-eksperimentet er underlagt en ny etterprøving. Hvis fusjon av to deuteriumkjerner til enten helium-3 eller tritium (triton) finner sted, kan det detekteres med nøytron- og protondetektorer.
Fleischmann-Pons-eksperimentet er underlagt en ny etterprøving. Hvis fusjon av to deuteriumkjerner til enten helium-3 eller tritium (triton) finner sted, kan det detekteres med nøytron- og protondetektorer. (Illustrasjon: Nature)

Et toårig forskningsprosjekt med deltakelse fra ledende universiteter i USA og Canada har ikke funnet bevis for kald fusjon, men forskning innenfor dette området kan likevel være interessant i mange sammenhenger, mener forskerne.

  • energi

I år er det 30 år siden at Martin Fleischmann fra University of Southampton i England og Stanley Pons fra University of Utah i USA lanserte sin «oppdagelse» av kald fusjon.

Allerede få måneder etter lanseringen på en pressekonferanse ble kald fusjon likevel erklært for en dødfødt tanke av andre forskere. På slutten av 1989 anbefalte et panel nedsatt av det amerikanske energidepartementet at forskning på kald fusjon ikke skulle støttes.

Selv om kald fusjon ble latterliggjort av mange, ble det holdt liv i interessen i flere nisjemiljøer, og under navnet low-energy nuclear reactions eller LENR har det fått nytt liv – og møter skepsis.

Mange forskere holder seg stadig instinktivt for nesa når kald fusjon kommer på banen.

For tre år siden var Google likevel med på å samle og støtte en gruppe på rundt 30 forskere fra flere anerkjente universiteter i USA og Canada med den hensikten å undersøke mer detaljert om Fleischmann og Pons kanskje likevel hadde funnet fram til noe som det kunne være hold i.

Forskerne satte seg fore å avdekke under hvilke betingelser kald fusjon eventuelt kunne tenkes å foregå. For – som de skriver i artikkelen sin – bryter ikke kald fusjon mot loven om energioppbevaring, så det kan ikke på forhånd utelukkes at kald fusjon kan oppnås med gjennomtenkt bruk av kjemi og materialvitenskap – selv om sannsynligheten kanskje er liten.

I en online-artikkel offentliggjort i Nature, har forskergruppen ledet av Curtis P. Berlinguette fra University of British Columbia i Canada og Matthew D. Trevithick fra Google LLC i California nå lagt fram resultatene av de detaljerte undersøkelsene sine fra 2016 til 2018.

Les også

Et interessant nullresultat

Svært kort fortalt, har de ikke funnet tegn på kald fusjon etter Fleischmann-Pons-oppskriften, hvor palladium brukes som en katalysator for fusjon av deuteriumkjerner ved lave temperaturer og energier.

Forskergruppen bemerker likevel at det kan være svært vanskelig å oppnå de betingelsene hvor man teoretisk kan forestille seg at kald fusjon muligens kunne finne sted. Derfor var forkastelsen av tanken om kald fusjon i 1989 kanskje prematur, skriver de.

Forskerne utelukker derfor ikke – på bakgrunn av undersøkelsene sine – fullstendig kald fusjon som en mulighet.

I den vitenskapelige artikkelen sin framhever de at studiene dere for øvrig har ført til interessant kunnskap omkring materialer og fenomener som man ellers ikke ville ha funnet fram til – hvis det ikke var fordi at man hadde satt seg fore å studere betingelser for kald fusjon.

Absorbering av hydrogen i palladium er for eksempel interessant for energilagring, katalyse og sensorer, bemerker de.

Les også

Rossis metode etterprøves også

Det er ikke bare Fleischmann-Pons-eksperimentet som forskergrupper har tatt for seg med nye undersøkelser.

Den mye omtalte E-cat fra den italienske ingeniøren Andrea Rossi, hevdes å generere varme som oppstår i forbindelse med fusjonsprosesser ved lav energi, som involverer hydrogen og nikkel.

Google-gruppen har også studert denne muligheten i forbindelse med nikkelpulver og et litium-aluminium-hydrid (LiAlH4). Det var ikke mulig i noen av de mange eksperimentene deres å observere dannelse av overskudsvarme som kunne skyldes kald fusjon, eller LENR.
Forskerne erkjenner likevel at de muligens ikke har undersøkt alle de mange betingelsene som varme kunne tenkes å bli dannet under.

De poengterer at slike målinger er vanskelige, men ikke umulige å utføre. Med forsøksoppstillingene sine og de analytiske verktøyene som de nå stiller til rådighet for andre, vil man likevel kunne observere dem hvis de finnes, skriver de.

Les også

Ros fra Nature

I en leder skriver tidsskriftet Nature at forskningsprogrammet er gjennomført med stringens og full konsentrasjon, noe som innebærer at vi kan ha tiltro til resultatene.

Forskergruppen fra University of British Columbia i Canada og Google LLC i California består blant annet av Jeremy N. Munday (t.v.), Curtis P. Berlinguette, Yet-Ming Chiang og Thomas Schenkel. Foto: Matthew D. Trevithick

Selv om det ikke er støtte å hente for de nisjegruppene som insisterer på at kald fusjon er en realitet, er det verdifullt at forskerne bringer dette forskningsområdet tilbake under vitenskapelig streng kontroll, skriver Nature.

Nature-lederen avslutter med ordene: «Dermed kan dette prosjektet hjelpe til med å gjøre ansvarlig forskning innenfor dette området mindre tabubelagt, selv om sjansene for å oppnå kald fusjon fremdeles virker svært små.»

Lederskribenten er likevel ikke helt overbevist om det er fornuft i å gi støtte til ytterligere forskning på kald fusjon – også selv om det kan gi spinoff-effekter.

Denne artikkelen ble først publisert på Ing.dk (åpner i nytt vindu).

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå